KVINNEDAGEN: Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN) ble stiftet i 1904 og var en paraplyorganisasjon for de etter hvert mange kvinneorganisasjonene som hadde oppstått. Her ser vi det første styret. Foto: NTB scanpix
KVINNEDAGEN: Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN) ble stiftet i 1904 og var en paraplyorganisasjon for de etter hvert mange kvinneorganisasjonene som hadde oppstått. Her ser vi det første styret. Foto: NTB scanpixVis mer

8.mars

Dette er damene som kjempet fram kvinners stemmerett

På slutten av 1800-tallet våknet virkelig norske kvinners politiske engasjement. Som fjerde land i verden innførte Norge allmenn stemmerett for kvinner i 1913, ikke minst takket være disse glødende ildsjelene.

8.mars - den internasjonale kvinnedagen. I 1909 markerte man for første gang en nasjonal kvinnedag i USA, og ideen om en kvinnedag kom i forbindelse med kvinnenes kamp for stemmerett og rettigheter i arbeidslivet. (Pssst:  «Er skuespilleren og feministen Emma Watson en hykler for å gå toppløs i Vanity Fair?»)

Året etter, i 1910 ble dagen markert i Europa, nærmere bestemt i København. Dagen ble første gang markert i Norge i 1915, to år etter at norske kvinner fikk stemmerett, men det var fremdeles mye å kjempe for som rettigheter for barn født utenfor ekteskap og deres mødre, avkriminalisering av abort, kvinners rett til utdannelse og barnetrygd. 

Ja, rettigheter som vi i dag ser på som en selvfølge, men som vi kanskje ikke hadde hatt uten disse modige kvinnenes kamp for datidens kvinner, men også for alle oss som kom etter.

Her er et knippe av dem som kjempet kampen for at kvinner skulle bli mer likestilt med menn.

LES OGSÅ: - Feminisme handler jo om å jobbe for like rettigheter for både kvinner og menn, ikke bare kvinner

Høvdingen

Gina Krog (1847–1916)

Gina Krog. Foto: NTB scanpix
Gina Krog. Foto: NTB scanpix Vis mer

Kanskje den viktigste personen i kampen for kvinners stemmerett, og hun fikk da også tilnavnet «Høvdingen»
i sin samtid. Da hun var i midten av 30-årene, forlot hun lærergjerningen og dro på studiereise til Storbritannia for
å bli kjent med kvinnekampen der. Tilbake i Norge var hun med på å stiftet Norsk Kvinnesaksforening i 1884, landets første i sitt slag.

Året etter brøt hun ut på grunn av uenighet om hvorvidt kvinner skulle ha stemmerett på like vilkår som menn, noe hun var forkjemper for.

I 1885 var hun med på å stifte Kvinnestemmerettsforeningen, og hun satt som leder fram til 1897, da hun igjen trakk seg på grunn av samme type uoverensstemmelser. I 1898 stiftet hun Landskvinnestemmerettsforeningen, hvor hun jobbet for kvinners stemmerett fram til seieren kom; vedtaket om allmenn stemmerett for kvinner i 1913.

Hun var første kvinne her i landet som ble begravet på statens bekostning.

LES OGSÅ: Kvinner, dette går ikke uten dere!

Korridorenes dronning 

Fredrikke Qvam (1843–1938)

Fredrikke Qvam. Foto: NTB scanpix
Fredrikke Qvam. Foto: NTB scanpix Vis mer

Sentral i kampen for kvinners stemmerett. Medlem av Kvinnestemmerettsforeningen fra stiftelsen i 1885, meldte seg ut og stiftet Landskvinnestemmerettsforeningen sammen med Gina Krog i 1898. Leder for denne foreningen fram til sin død, også leder i Norsk Kvinnesaksforening fra 1898–1903, året etter var hun med på stiftelsen av Norske Kvinners Nasjonalråd. Startet Norske Kvinners Sanitetsforening i 1896.

Hun var god på nettverksbygging, ikke minst via sin mann, politikeren Ole Anton Qvam (V), som var først justisminister, senere statsminister fra 1902–1903.

«Fru Qvam» fulgte ofte stortingsdebattene fra galleriet og kontaktet gjerne politikerne etterpå, eller så gikk hun via konene deres – slik ble hun kalt «korridorenes dronning». Kongens fortjenstmedalje
i gull (1911), ridder av 1. klasse av St. Olavs orden (1915).

LES OGSÅ: Sonja Henie, tidenes mest kjente nordmann i utlandet?

Diskusjonens forkjemper 

Betzy Kjelsberg. Foto: NTB scanpix
Betzy Kjelsberg. Foto: NTB scanpix Vis mer

Betzy Kjelsberg (1866–1950) 

Begynte på det første 2-årige artiumskurset for kvinner, men tok ikke eksamen av økonomiske årsaker og på grunn av giftermål. Senere tok hun handelsutdannelse, og i 1883 var hun en av initiativtakerne til kvinneklubben «Skuld». Der skulle kvinner møtes for å diskutere, noe som var uhørt på den tiden. Var en av stifterne av Norsk Kvinnesaksforening, senere stiftet hun flere lokale kvinneforeninger i Drammen. Opprettet landets første fagskole for husstell-økonomi i 1899.

I 1910 ble hun Norges første kvinnelige fabrikkinspektør, og i mange år representerte hun Norge ved internasjonale arbeidskonferanser i Genève.

Hun var første kvinne som var medlem av Venstres sentralstyre, fra 1926–1938, og hun satt også i Drammens bystyre i to perioder. Kongens fortjenstmedalje i gull (1916) og ridder av 1. klasse av St. Olavs orden (1935).

LES OGSÅ: Nå kommer Barbiedukken i flere kroppsformer

Mødrenes forkjemper 

Katti Anker Møller. Foto: NTB scanpix
Katti Anker Møller. Foto: NTB scanpix Vis mer

Katti Anker Møller (1868–1945) 

Var sentral i kampen for kvinners rettigheter. Særlig opptatt av mødres vilkår, gjennom å fronte kontroversielle temaer som prevensjon, seksualopplysning og avkriminalisering av abort.

Sentral i arbeidet med å få vedtatt «De Castbergske barnelover» (1915), en radikal barnelov som ga barn født utenfor ekteskap rett til farsarv.

Opprettet hjem for ugifte mødre, kjempet for å få alle fødsler inn på sykehus, var med og kjempet fram mødreforsikring i 1909, som ga gravide rett til økonomisk støtte rundt fødsel. Et annet av hennes tiltak, mødrehygienekontorene, lever videre i dag i form av helsestasjonenes tilbud. Hun var en praktiker, som utmerket seg ved at hun fikk satt ideene ut i livet.

Anna Rogstad. Foto: NTB scanpix
Anna Rogstad. Foto: NTB scanpix Vis mer

Stortings-debutanten 

Anna Rogstad (1854–1938) 

Første kvinne på Stortinget, da hun 17. mars 1911 møtte som vararepresentant. To år tidligere hadde hun vært med på stiftelsen av Frisinnede Venstre, som inngikk et samarbeid med Høyre ved valget samme år. Rogstad ble da valgt som vara for Høyres Jens Bratlie, og hun møtte på Stortinget i flere kortere og lengre perioder fram til 1913. Var med på stiftelsen av Norsk Kvinnesaksforening i 1884 og Kvinnestemmerettsforeningen i 1885, der hun var nestleder 1885–1897 og 1902–1913.

LES OGSÅ: Du må ikke ha kjent på det verste i livet for å kjempe en kamp du synes er viktig

Foreningslederen

Randi Marie Blehr (1851–1928) 

Hun var med på stiftelsen av Norsk Kvinnesaksforening, hvor hun satt som leder i mange år, først fra 1895–1899, så fra 1903–1922. Sammen med Gina Krog regnes hun som den fremste forkjemperen for kvinners rett til å stemme. En annen av hennes kampsaker var husstellundervisningen.

Denne reportasjen står også i Allers nr 9, 2017

Kilder: «Norges 100 viktigste kvinner – 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge»/VG, Store Norske Leksikon/fagkapittel «Kvinnebevegelsen i Norge», Wikipedia, Oslo Bymuseum.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: