Helse:

- Dette er viktigere enn kosthold og trening

Her er ekspertenes beste helseråd - når de bare får nevne tre.

HELSE: Hvilke råd for et sunnere liv gir en lege, ernæringsfysiolog, PT og psykolog om de bare får gi tre råd? Foto: NTB
HELSE: Hvilke råd for et sunnere liv gir en lege, ernæringsfysiolog, PT og psykolog om de bare får gi tre råd? Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Det kan virke nærmest umulig å navigere blant alle sunnhetsråd som skytes mot oss om dagen. For ikke å snakke om alle kontrabeskjedene - og tvilsomme TikTok-hacks. Hvorfor er det så vanskelig å leve sunt? Og hvor starter man i det hele tatt?

Det er deilig å føle at man starter året noenlunde på riktig spor. Derfor spurte vi ekspertene om å virkelig koke det ned for oss.

Hvilke råd for et sunnere liv gir en lege, ernæringsfysiolog, PT og psykolog om de bare får gi tre råd?

Denne listen inspirerer - og overrasker!

- Dette må du ta på alvor

Elise Solbu Roalsø, psykolog hos Asker kvinnehelse og forsker ved OsloMet, ber oss vende innover for å forbedre helsen vår.

- Mitt første råd er å møte deg selv og andre med nysgjerrighet og åpenhet, sier Roalsø.

Det er noe i dette med å behandle deg selv som du ville behandlet en venn.

- Når andre forteller deg om noe som er vanskelig, forsøk å respondere med forståelse og nysgjerrighet, snarere enn løsninger og råd - et viktig råd er rett og slett å gi litt færre råd. Sjansene er gode for at den andre føler seg mer forstått på den måten, sier hun.

Det samme gjelder når du står overfor deg selv.

- Når vonde tanker dukker opp, forsøk å observere dem med aksept og åpenhet snarere enn å dytte dem unna eller endre dem. Dette krever det gjerne litt øving å bli god på, forteller Roalsø.

Hennes neste punkt spiller videre på dette: Ta følelsene dine på alvor.

Lytt til deg selv

Ifølge Roalsø, er dette et klassisk psykologråd, men det er det gode grunner til:

- Alle følelsene dine har du for en grunn - også de følelsene du kanskje synes det er slitsomt å forholde seg til, som sinne, skamfølelse og tristhet. På lik linje med tankene dine, blir de ofte større og vanskeligere å forholde seg til hvis du forsøker å undertrykke dem, sier hun.

Eksperten påpeker at om du er mer bevisst på å lytte til hva følelsene forsøker å fortelle deg, og hvorfor du har dem, kan det også føre til at det blir lettere for deg å sette ord på følelsene dine også til andre.

Tredje bud er noe mange av oss streber etter. «Fokuser på her og nå», er en gylden regel, bekrefter Roalsø.

- Vi bruker mye tid på å gruble over situasjoner i fortiden og fremtiden. Dette er hjernens måte å unngå ubehagelige og farlige situasjoner på, ved å tenke nøye gjennom det som skal skje og har skjedd, forteller hun.

Problemet er at vi gjør det for mye - og at det sjelden fungerer. For det første er de fleste situasjoner så unike og kompliserte at vi ikke kan forberede oss på dem, sier psykologen.

- For det andre blir grublingen en flukt fra viktige tanker og følelser, og kommer i veien for å følge mine to første råd. Så selv om grublingen kan dempe ubehag i øyeblikket, vil det altså på sikt forhindre at vi får det bedre, sier Roalsø.

Men det er utfordrende å holde oppmerksomheten i nåtid. Det kan kreve konkrete grep å få hodet på rett kjøl. Dette kan for eksempel være å gå deg en tur.

- Når du merker at oppmerksomheten flyter til fortid eller fremtid, flytt den tilbake til noe rundt deg - stien du kjenner under føttene, trærne du ser rundt deg eller vannet som sildrer i det fjerne, anbefaler hun.

Et annet konkret grep kan være å rett og slett sette av tid til å gruble og bekymre deg, dersom du kjenner at du bare må.

- Sett av en halvtime hver kveld. Når de plagsomme tankene kommer, utsett dem til kvelden. Kanskje merker du at bekymringene virker mindre når grublehalvtimen står for tur, tipser psykologen.

Elise Solbu Roalsø. FOTO: Privat
Elise Solbu Roalsø. FOTO: Privat Vis mer

- Et viktig medisinsk poeng

En lege møter oss i alle mulige aldre og stadier av livet - og det er trolig også derfor Daniel Sørli, lege hos Dr. Dropin, velger å gi råd som er vist å ha stor innvirkning på forventet levealder, forebygger sykdom og fremmer god helse.

Hans første punkt er imidlertid noe overraskende. Sørlis første og viktigste råd handler om å forebygge ensomhet. Det er nemlig absolutt bevist å være farlig for helsa vår.

- Ta vare på de sosiale relasjonene dine - det å ha gode, nære relasjoner er faktisk viktigere enn kosthold og trening. Det er fordi ensomhet faktisk er farlig for helsa, forklarer Sørli.

Daniel Sørli fra Dr. Dropin. FOTO: Gry Traaen
Daniel Sørli fra Dr. Dropin. FOTO: Gry Traaen Vis mer

Og dette handler ikke om å ha mange venner - så det er ingen vits i å begynne å bekymre seg for at man ikke er populær nok.

- Det dreier seg om noen få rundt deg som du virkelig stoler på, og kan dele opp- og nedturer med. En god latter forlenger livet - det stemmer faktisk, understreker han.

- Ta vare på de rundt deg, så tar de vare på deg også, legger han til.

Pass på å sove nok

I neste rekke, trekker Sørli fram søvn. Enten du har et vanskelig forhold til søvn, eller kan falle til ro hvor som helst - om det så skulle vært stående med nakken i kink på en humpete reisevei - er det felles for de aller fleste av oss at vi tross alt sover omtrent halve livet. Hverdagen går hånd i hånd med nettene.

- Pass på å sove nok. Voksne mennesker bør sove mellom 7-9 timer hver eneste natt, og ikke mindre enn 6 eller mer enn 10, forteller eksperten.

- Mange sliter nok med dette, men det er enormt viktig for vår fysiske og psykiske helse - som også henger tett sammen, legger Sørli til.

For lite søvn har sammenheng med en masse sykdommer; kreft, høyt blodtrykk, hjertesykdom, sukkersyke, depresjon og angst. Det kan være stressende å tenke på, noe som ikke akkurat vil hjelpe nattesøvnen din, men Sørlie har særlig ett råd:

- Jeg tror et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre for å sikre at vi får nok søvn, er å begrense skjermbruken på kvelden i god tid før vi skal sovne, minner han.

Sørlis tredje bud er å ta vare på kroppen. Det gjør du best gjennom både trening og kosthold.

- Du må prioritere å ta vare på kroppen din. Dette temaet tipper jeg flere av de andre ekspertene vil dekke godt, men jeg har et viktig medisinsk poeng: om man finner en god balanse i livet med en diett og treningsmengde man kan leve med over tid, så slipper man en masse medisiner i fremtiden, forteller han.

- Det er lite forskning som støtter ekstreme dietter den ene eller andre veien, men et moderat variert inntak hver dag med nok frukt og grønt, proteiner, karbohydrater og fett gjør nytten. Det samme gjelder trening - alt hjelper. Enten om du liker å løpe lange turer, eller bare dropper å ta heisen på jobben og heller tar trappen. Det vil hjelpe, og gi deg bedre helse over tid, understreker han.

- Ta tilbake lørdagen

Klinisk ernæringsfysiolog Vilde Sørlie ved Aleris i Trondheim, påpeker at de aller fleste av oss kommer veldig langt ved å følge Helsedirektoratets kostråd - å spise sunt og variert i moderate mengder. Likevel, kan hun i tillegg trekke frem tre punkter hvor mange av oss har mye å hente.

Første punkt er det nok mange av oss som kan si oss skyldige i å slurve med i hverdagen. Måltidene våre bør nemlig definitivt inntas i ro og mak.

- For mange av oss, nedprioriteres måltidene i større og større grad i vår hektiske hverdag. Vi tyr til raske løsninger som ofte - men ikke alltid - er energirike og rike på salt, sukker og mettet fett, noe som vi bør begrense inntaket av, påpeker hun.

Derfor vil det å sette av nok tid til å tilberede ordentlig måltider, med mer rene råvarer, trolig være helsebringende for de fleste av oss, sier Sørlie.

KALDT?: At vannet i dusjen må renne i noen sekunder før det blir behagelig varmt, er vanlig. Men dersom det må renne nærmere ett minutt eller mer, bør du sjekke at alt er i orden med varmtvannstank og rør. Video: Linn Merete Rognø / Embla Hjort-Larsen Vis mer

Dette handler imidlertid ikke bare om måltidets næringsinnhold.

- Også det å ta seg tid til å sitte i ro når vi spiser er viktig. Da nyter vi maten i større grad, og det er lettere å regulere mengden når vi tar oss tid til å kjenne på metthetsfølelsen, sier Sørlie.

- For mange kan det kreve litt planlegging – men på sikt kan det gi store helsefordeler, understreker hun.

Og når du først skal bli mer bevisst på måltidene dine, kan du like så godt forsøke å planlegge å få i deg 5 om dagen, minner Sørlie.

- Det er mye morsommere å fokusere på hva vi skal spise mye mer av, enn det vi bør spise mindre av, sier hun.

Det er nok av motivasjon å finne for å legge om kostholdet til det grønnere:

- Ved å spise minst 500 g frukt og grønt per dag får vi i oss mye fiber, vitaminer som vitamin A, vitamin C, vitamin E og folat, og mineraler som kalium, og reduserer risiko for blant annet hjerte- og karsykdommer, diabetes, høyt blodtrykk og flere typer kreft, forteller Sørlie.

Likevel, kan kanskje terskelen føles høy - og da har Sørlie en enkel påminnelse:

- Den sunneste frukten og grønnsaken er den du faktisk spiser – spis derfor den eller de du liker, og varierer gjerne hvordan du tilbereder dette. Inkluder dem gjerne i alle måltider, tipser hun.

Når det er sagt, følger Sørlies tredje helseråd naturlig: nemlig at det også er lov å kose seg innimellom. Men det er kanskje viktig at vi tar tilbake noen enkle rammer. Du fikk kanskje lørdagsgodt som liten?

- Matvarer som tidligere kun var forbeholdt høytid og fest er noe vi i dag har stor tilgang til, hver dag. Jeg tenker vi bør ta tilbake lørdagen og begrense kosen, mener Sørlie.

Det er ikke bare for å sørge for at kosen faktisk begrenses til “av og til”, det kan også gjøre at kosen blir ekstra digg når vi først koser oss, påpeker hun.

Dette krever imidlertid at vi er bevisste på hva vi har liggende i kjøkkenskapet de seks andre dagene i uken, minner hun.

- For å hjelpe oss selv her, kan vi ta kontroll over hva og hvor mye vi har tilgjengelig hjemme, sier Sørlie.

Vilde Sørlie. FOTO: Aleris
Vilde Sørlie. FOTO: Aleris Vis mer

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet