Da en ung gutt drepte to personer i Kristiansand i fjor, var Norge i sjokk. Spørsmålene vi satt med var mange. Men det største av alle var kanskje: hvordan kan et barn drepe? I Norge er ikke drap hverdagskost, og at barn dreper er enda sjeldnere. 

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk forklarer at det er sjeldent at barn dreper, til og med i land som USA. Hun forteller at noen forskere rapporterer at andelen barn som dreper er 1- 2 prosent av totalt antall drap, mens andel for de som er under 13 år er ca 0,01. Siden det er få barn som dreper, er det vanskelig å forske på mønstre og årsaker.

Det finnes likevel forskning på dette, hovedsakelig fra nettopp USA, samt Canada og noe fra England. 

- Den internasjonale forskningen har rapportert mange kategorier for motiver og grunner for at barn dreper. Dette kan være søskensjalusi, nødverge, hevn, lek som har kommet ut av kontroll. Noen tilfeller har å gjøre med narkotikarelaterte oppgjør og konflikter. Psykiske tilstander kan også være med på å utløse drapet, sier hun til KK.no.

Hun forklarer at det er stor forskjell på jenter og gutter som dreper. Bjørnebekk forklarer at det er svært sjeldent at en jente dreper, men ofrene deres er stort sett familiemedlemmer. 

- Jentene som dreper har stort sett vært utsatt for store krenkelser, ofte over lang tid. Det kan være seksuelle overgrep eller vold. 

- For guttene kommer det fram at mange av dem har vært involvert i vold tidligere, og at de har dårlig impulskontroll og problemer med å kontrollere aggresjonen sin. Når de blir med i gjeng eller trøblete grupper, øker ofte volden og gruppekultur kan innebære at vold gir status og respekt og at enhver krenkelse skal gjengjeldes med en større krenkelse.  

LES OGSÅ: - Mange liv kunne vært reddet hvis volden hadde blitt stoppet i tide 

Hun forklarer at drapene disse guttene utfører kan være i forbindelse med andre kriminelle handlinger, som for eksempel ran. Situasjonen kommer ut av kontroll og noen blir drept. I slike vennegjenger får ikke barna tilbakemelding om at vold er galt, fordi det er en del av normen i gjengen.  

- En annen kategori for gutter er også konflikter innad i disse gruppene. Det kan være gjengrelaterte konflikter og hevnmotiver, eller individuelle konflikter mellom gruppemedlemmer. 

LES OGSÅ: - Nå kan jeg se meg selv i speilet og være stolt over arrene mine 

- Havner i en blodtåke

Bjørnebekk har intervjuet barn som har utført alvorlig vold som kunne endt med drap. Disse barna prater om det de kaller for blodtåka. 

- De klarer ikke stoppe en voldshandling som er under utvikling. Negative følelser får dominere og ta helt over bevisstheten. 

Hun forklarer at den største gruppen blant barn som dreper kommer fra trøblete hjem med mye risikofaktorer, og har også opplevd mange risikofaktorer i sine sosiale omgivelser. 

- Men det finnes også indre sårbarhetsfaktorer, for eksempel psykiske problemer. Har man ikke optimale oppvekstvilkår kan disse problemene få utvikle seg hvis de ikke gis egnet behandling av fagpersoner.   

Likevel kan barn med psykoser, for eksempel, komme fra en hvilken som helst familie. Men havner de i negative grupper kan deres indre sårbarhet forsterkes.

- Derfor er det så viktig at de ikke havner i trøblete grupper.  

LES OGSÅ: 5 av de verste kvinnelige seriemorderne gjennom tidene 

Skaper frykt der det skjer

Når et barn dreper rører det noe inne i oss. Bjørnebekk forklarer at det kan oppstå frykt blant befolkningen i nabolaget drapet ble utført. Men hun trekker frem at vi veldig sjeldent hører noe mer om barna som dreper etter de har fått straffen eller behandlingen; 

- Barna som dreper beskyttes på mange måter. Er de under den kriminelle alder får de beskyttelse fra media og får hjelp. Fagpersoner foretar utredninger og undersøkelser for å finne det egentlige problemet og hvordan det kunne ha skjedd. 

- Dette gjør det mulig for barna å komme ut av den negative spiralen de har havnet i. Personer som har utviklet seg i en farlig retning kan hjelpes. 

Og hun er klar på hva som er den beste forebygningen: 

- At barn får vokse opp i trygge og gode omgivelser. Jo tidligere man griper inn, jo tidligere kan barn i faresonen få hjelp. 

LES OGSÅ: - Kan ende med drap 

Vi må være der for barna

Kriminolog og drapsforsker Vibeke Ottesen mener det er svært viktig å huske at det ikke nødvendigvis er noe galt med et barn som dreper. 

- Av og til kan barn havne i ekstreme situasjoner de ikke kan løse på egenhånd. Akkurat som voksne kan. For eksempel kan det være alvorlige konflikter i nære forhold eller en annen ekstrem situasjon, sier hun til KK.no. 

Hun er også bekymret for hvordan barn som begår alvorlige lovbrudd vil takle det når de blir voksne. 

- Så klart ser man annerledes på ting som voksen. Og dersom barnet kun tilbys hjelpeapparat en begrenset periode kan det slite veldig når det blir eldre og innser hva det faktisk har gjort, sier hun. 

Ottesen understreker at Norge som samfunn ikke er vant med at barn begår drap eller andre svært alvorlige handlinger. Men hun mener at dersom det er én gruppe vi burde fokusere på, både når det kommer til forebygging og oppfølging, er det nettopp barna. 

- Vi er ikke immun som samfunn. Vi har barn som sliter med psykiske lidelser eller konflikter hjemme. Et eventuelt drap er ikke grunnen til at vi bør gripe inn, men fordi vi må være der for barna uansett. Barn skal ikke forventes å håndtere ekstreme ting alene, mener hun. 

Og dersom uhellet er ute og et barn begår en alvorlig handling er det svært viktig å være der;

- Barn som har gjort slikt må ha hjelp videre i livet når de forstår mer og mer hva de faktisk har gjort. Enten det er vold, seksuelle lovbrudd eller drap, sier hun. 

LES OGSÅ: Dette er tegnene på at barnet ditt bruker narkotika