NARSISSISTISK PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE: Narsissisten er han eller hun som er over gjennomsnittet opptatt av seg selv.  Foto: Shutterstock / Eugenio Marongiu
NARSISSISTISK PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE: Narsissisten er han eller hun som er over gjennomsnittet opptatt av seg selv. Foto: Shutterstock / Eugenio Marongiu
Narsissistisk Personlighetsforstyrrelse

Dette kjennetegner narsissisten

I speilet ser narsissisten en spesiell og unik person som fortjener nesegrus beundring, selv om vi andre ser et helt alminnelig menneske.

Narsissisme har fått navnet sitt fra Narcissus, den vakre og arrogante halvguden fra gresk mytologi som blir så forelsket i sitt eget speilbilde at han til slutt tar sin død av det. 

De fleste av oss har narsissistiske trekk og liker å bli beundret. Men for 0,8 prosent oss blir behovet sykelig, og går ut over vår evne til nære og gode relasjoner til andre mennesker. Hva er en egentlig en narsissistisk personlighetsforstyrrelse?

LES OGSÅ: Nei, de aller fleste med psykose er ikke farlige

Se meg! Elsk meg!

- Helt kort er det en forstyrrelse som innebærer at behovet for å bli beundret, speilet, bekreftet og dyrket av andre blir så stort at det styrer atferden din. Når det å bli verdsatt og sett opp til blir så tvingende nødvendig at man virker negativt på andre, uten at man merker det selv, forklarer Øyvind Urnes, som er overlege og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri. 

- Den personlighetsforstyrrede narsissisten forventer at stolene står klare når han eller hun kommer inn i et rom, og at alles oppmerksomhet er rettet mot ham eller henne. Han eller hun mener seg så viktig og spesiell at det er noe alle må legge merke til. Oppmerksomheten fra andre er livsviktig, personen vil gå langt for å skaffe seg den, og ender gjerne med å tråkke på andre mennesker på veien, forklarer han.

LES OGSÅ: Personlighetsforstyrrelsen flest kvinner har

Skadet selvfølelse

Det er vanskelig for en med narsissistisk personlighetsforstyrrelse å sette seg inn i andres følelser og ta deres perspektiv. Noen mennesker med slike forstyrrelser er rett og slett så empatiske overfor seg selv at de ikke evner å være det mot andre.

- Men er ikke den grandiose selvfølelsen og behovet for bekreftelse selvmotsigelser?

- Jo. Under behovet for oppmerksomhet ligger en usikker og skjør selvfølelse. Til grunn for lidelsen finnes en skade på selvet, en mangelfull robusthet i selvdannelsen, som mange kompenserer med konstant å høste anerkjennelse fra andre, forklarer han.

- Hvordan utvikles en narsissistisk personlighetsforstyrrelse?

- Det er sammensatt. Én av de utviklingsmessige linjene som fører til lidelsen kan være en oppvekst med foreldre som har hatt overdrevne ambisjoner på barnets vegne og mistet av syne hva som er viktig for barnet selv. Et slikt barn kan ende opp med ikke å se med sin egen verdi, og må derfor høste beundring fra omverdenen for å føle seg verdifullt.

- Som ved alle personlighetstrekk regner vi også med at genetiske forhold, altså arv, spiller inn. Det vil si at har du en arvelig sårbarhet for narsissisme og samtidig vokser opp i et miljø der du lærer at du ikke er god nok, kan du risikere en uheldig utvikling. Det er altså et samvirke mellom arv og oppvekst. Men vi vet ikke nok om dette ennå, erkjenner Urnes.

NARSISSISTEN: - Helt kort er det en forstyrrelse som innebærer at behovet for å bli beundret, speilet, bekreftet og dyrket av andre blir så stort at det styrer atferden din, sier eksperten. Foto: Shutterstock / pikselstock
NARSISSISTEN: - Helt kort er det en forstyrrelse som innebærer at behovet for å bli beundret, speilet, bekreftet og dyrket av andre blir så stort at det styrer atferden din, sier eksperten. Foto: Shutterstock / pikselstock Vis mer

LES OGSÅ: – Å være psykisk syk er ikke en fordel

Tåler ikke krenkelse

Personer med sykelig narsissisme opplever seg altså avhengige av oppmerksomhet og beundring fra omverdenen, til en slik grad at den oppleves som livsviktig. Hva skjer når slike mennesker blir kritisert eller føler seg krenket?

- Personer med patologisk narsissisme kan reagerer med raseri («narsissistisk raseri») for å dekke over skammen som følger når de blir krenket eller kritisert. Det å bli eksponert for feil og mangler, særlig i en offentlig sammenheng, er noe av det verste en slik person kan oppleve, forteller Urnes.

Noen narsissister reagerer bare med skamfølelse, men ikke alle kjenner denne følelsen. Vanligere er det at skammen leder til raseri, som for enkelte kan føre til en plutselig, uventet og potensielt farlig aggresjon. Det kan også skje at raseriet først ikke utageres, men viser seg senere i form av hevn.

- Som gruppe er personer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse distansert i forhold til andre. De har typisk mange bekjentskaper, men få nære forhold, forteller Urnes.

- Vi har lett for å bruke uttrykket psykopat. Hva er forskjellen på en psykopat og en personlighetsforstyrret narsissist?

- Psykopati er ingen offisiell diagnose. En psykopat har en blanding av narsissistisk og mer antisosial personlighet, med en god del tilleggstrekk, for eksempel nådeløs aggressivitet og hensynsløshet overfor andre, som overgår det man finner hos narsissisten. Psykopatene tilsidesetter samfunnets regler og normer og utnytter andre. Du kan si at psykopati er forbundet med narsissisme, men ikke omvendt.

LES OGSÅ: Tre psykiske lidelser vi bør snakke mer om

Når kjæresten er narsissist

Det er ikke vanskelig å tenke seg at en person som sliter med nære relasjoner og trenger ekstreme mengder bekreftelse, kan være særlig vanskelig å ha som partner. I hjemmet og de nære relasjonene er omgivelsene særlig sårbare for narsissisten.

- Det er her det patologiske virkelig utspiller seg. Empati og behov for bekreftelse blir satt på strekk i nære relasjoner, bekrefter Urnes.

- Hva bør du gjøre som pårørende til en person med narsissistisk personlighetsforstyrrelse?

- Det er viktig å ikke bli for moralistisk og nedlatende overfor narsissisten, det vil nemlig bare føre til mer avstand. Dette er vanskelig, fordi mange med denne typen lidelse ikke vil se at de selv har en utfordring, men i stedet har en tendens til å peke på at problemene ligger i omverden, for eksempel i at de ikke blir møtt med nok forståelse. Prøv å si noe om hva ved disse sidene som er ødeleggende for familien, og fortell at det går an å få hjelp.

- Det er avgjørende for behandling av slike lidelser at pasientene innser at de må gå i seg selv og at de faktisk har et problem og en sårbarhet. Det er gjerne nettopp alle forsøkene på å dekke over den iboende sårbarheten vi forsøker å nå inn til dem med i terapien. Forutsetningen for riktig behandling er at den personlighetsforstyrrede innser at sårbatheten og selvdyrkelsen kan være ødeleggende for andre, og dermed for dem selv, sier Urnes.

Den selvelskende sjefen

Narsissisme er ikke udelt negativt. En grad av narsissisme trengs for å stå i de fleste situasjoner, og særlig i leder- og maktposisjoner i samfunnet.

- Det går et viktig skille mellom narsissistiske trekk og det å ha en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Å like å hevde seg og stå fram, men likevel være empatisk og hensynsfull, kaller vi sunn narsissisme. Det er når selvdyrkelsen går på bekostning av andre mennesker, for eksempel medarbeidere, at den blir dysfunksjonell, forklarer Urnes.

Nettopp i maktposisjoner blir narsissistene ekstra tydelige.

- Vi ser gjerne mennesker med slike personlighetstrekk i grupper som har maktposisjoner, som leger, advokater eller politikere. Denne typen posisjoner tiltrekker seg naturlig folk som har narsissistiske trekk. Likevel har vi ikke belegg for å si at det er noen overhyppighet av patologisk narsissisme i disse gruppene. Vi finner lidelsen hos 0,8 prosent av den norske befolkningen, noe som betyr at den finnes på tvers av posisjoner og samfunnslag. Når vi arbeider med pasienter er de absolutt ikke primært fra høye samfunnssjikt. Men i lederposisjonene blir narsissismen ofte veldig tydelig, sier han.

- Den narsissistiske lederen har gjerne overdreven tro på egne egenskapet og ufeilbarlighet, lite ydmykhet og manglende empati, beskriver Christian Enger Gimsø, som har skrevet doktorgrad om hvordan ledelseskandidater med narsissistiske trekk blir vurdert i rekrutteringsprosesser.

I doktorgradsprosjektet gjennomførte Gimsø en studie blant 3200 kandidater ved tre ulike opptak til befalsskolene i Norge. Han har studert narsissistiske trekk også der det ikke er snakk om kliniske diagnoser.

LES OGSÅ: Bipolar eller deprimert?

Bedre å skifte jobb

- De som skårer høyt på narsissistiske tendenser bruker gjerne andre mennesker for å nå sine mål, og skylder typisk på andre når ting går galt. De tar gevinsten når bedriften lykkes, men er ikke villige til å ta støyten om noe går galt. De er flinke til å snakke for seg, særlig oppover i bedriften, men kan være stygge og utnyttende nedover. De vet godt hva de skal gjøre for å klatre oppover i systemet, forteller Gimsø.

Den narsissistiske lederen kan gjerne nå langt, fordi han eller hun typisk både er risikovillig og utnytter andre for egen vinning. De er likevel dårlige ledere som skaper dårlig arbeidsklima. Ved rekruttering av ledere bør bedrifter tenke over ikke bare hva de ønsker seg av en leder, men også hva de ikke ønsker seg, mener Gimsø, som i sitt arbeid har fokusert mye på seleksjon med tanke på å luke ut de narsissistiske lederne i rekrutteringsprosesser.

- Vi trenger ledere som har visjoner og tar sjanser, men ikke ledere som tar med seg de ansatte i dragsuget og går over lik for å nå sine mål. Dyktige ledere har empati og er åpne for kritikk og selvjustering, og skaper konstruktive arbeidsmiljøer, mener han.

Narsissist-sjefene omgir seg gjerne med ja-mennesker som snakker deres sak og ikke protesterer, for de vet at de ikke kommer seg frem i isolasjon. De er ikke glade i diskusjon rundt sine egne evner.

- Så hva gjør man om sjefen er narsissist?

- I utgangspunktet er det enkle rådet: finn en annen jobb. Å ta opp kampen mot en narsissistisk sjef kan du bare glemme. Hvordan kan du vinne mot en person som baserer livet sitt på å være bedre enn andre? Det er bedre å bytte jobb og finne kolleger og sjefer som ser og ivaretar, roser og støtter deg, oppfordrer Gimsø.    

Til forsiden