Eggstokkreft

- Dette lærte jeg av min dødssyke storesøster

Gunhild (28) visste at hun skulle dø, og var helt tydelig på hva som var det viktigste i livet.

EGGSTOKKREFT: Bryllupsdag 15. Juni 2019. Søstrene Næss sammen utenfor Julebygda Kapell. Gunhild er toastmaster på bryllupsfesten. FOTO: Privat
EGGSTOKKREFT: Bryllupsdag 15. Juni 2019. Søstrene Næss sammen utenfor Julebygda Kapell. Gunhild er toastmaster på bryllupsfesten. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

– Jeg visste at storesøster Gunhild Næss snart skulle dø, da jeg fødte min etterlengtede sønn 4. mai 2023, sier Sunniva Næss.

– Hun hadde et inderlig ønske om å bli tante, hun var også den aller første som fikk vite at jeg var gravid, og den første som fikk hilse på babyen. Vi valgte å døpe Olav da han var bare tre uker, slik at tante Gunhild kunne være en av fadderne hans. Seks dager senere døde hun.

Vært pårørende hele livet

Sunniva snakker med KKs journalist på telefon fra Sandnes, der hun bor med sin mann og deres sønn på sju måneder. Det var også i dette området Sunniva vokste opp, med storebror Sigurd og storesøster Gunhild som eldst i søskenflokken, pluss mamma og pappa.

– Jeg kan ikke huske et liv uten sykdom i familien, for mamma fikk kreft da jeg var bare tre år. Jeg ble dermed en svært ung pårørende, selv om jeg ikke forsto det selv. Jeg var jo ikke vant til noe annet enn at mamma var syk, med gode og dårlige dager, og at hun innimellom måtte på sykehus, sier Sunniva.

SØSTRE: Bilde av søstrene Næss. Bilde er tatt 17. mai 2014 og er første 17. mai uten mamma. Gunhild heier litt ekstra for lillesøster som er russ. FOTO: Privat
SØSTRE: Bilde av søstrene Næss. Bilde er tatt 17. mai 2014 og er første 17. mai uten mamma. Gunhild heier litt ekstra for lillesøster som er russ. FOTO: Privat Vis mer

Hun forteller at moren ble rammet av kreft tre ganger, men hadde friskere perioder innimellom, og at familien likevel fungerte godt.

Gunhild tok utdannelse som barnehagelærer, Sigurd ble byggingeniør og Sunniva ble lærer med master i historie.

– Etter 16 år som kreftsyk, døde mamma. Da hadde Gunhild også blitt syk, sier Sunniva stille.

– Det var hardt for pappa (65), Sigurd og meg. Men siden Gunhild visste så mye om det å være pårørende, gjorde hun det så lett som mulig for oss hele veien. Hun formidlet hvordan hun ønsket den siste tiden skulle være, og ordnet alt så det skulle være en enkel sak å rydde dødsboet. Hun var åpen og raus, og jeg har lært utrolig mye av storesøsteren min.

FADDER: Dåpsdag 25. Mai 2023 i SUS kapell, lillegutt er 3 uker her sammen med sine to faddere Sigurd og Gunhild. FOTO: Privat
FADDER: Dåpsdag 25. Mai 2023 i SUS kapell, lillegutt er 3 uker her sammen med sine to faddere Sigurd og Gunhild. FOTO: Privat Vis mer

Håpet som brast

Sunniva forteller med rolig stemme, som av og til brister av gråt. Hun savner storesøsteren veldig, og vil gjerne føre hennes engasjement videre.

– Jeg har alltid vært litt flink pike, med livslinjen planlagt og tegnet opp. Men Gunhild lærte meg at ingen vet hva som venter rundt neste sving, det gjelder å gripe øyeblikket og leve her og nå, sier Sunniva.

– Det var Gunhild ekstremt flink til, og selv om hun fikk et altfor kort liv, levde hun det fullt ut.

Sunniva forteller at hun og storesøster var som natt og dag, men at de alltid hadde svært god kontakt og snakket mye sammen.

Da Gunhild var 24 år, fikk hun en uggen følelse i magen, som om noe var galt. Gunhild oppsøkte en privatpraktiserende gynekolog.

– Jeg er glad hun valgte å stole på magefølelsen, ellers hadde kanskje ikke eggstokkreften blitt oppdaget så tidlig, sier Sunniva, som tross alt er takknemlig for den ekstra tiden Gunhild fikk leve.

– Mamma var på det tidspunktet også veldig syk, og døde året etter. Det var som om hele livet mitt dreide seg om sykdom og død.

Etter en stor operasjon på Haukeland sykehus, der det meste i underlivet ble fjernet, fikk Gunhild hormontabletter for å unngå å bli kastet rett ut i overgangsalderen. Sunniva husker at søsteren i begynnelsen syntes det var flaut å få «gammel-dame-sykdommen» eggstokkreft. Men hun hadde en utrolig stå-på-vilje, livet gikk videre og Gunhild ble kreftfri.

– Jeg husker hvor glad og positiv hun var som 28-åring. Da hadde hun begynt å planlegge livet fremover, og drømte om å adoptere et barn, sier Sunniva gråtkvalt.

– Samme år fikk hun tilbakefall, det første av fire. Både tarmer og bukhinnen ble rammet, og Gunhild visste at hun ikke kom til å bli en gammel dame. Hun prøvde aldri å skjule det for oss heller.

BESØK: Dagen etter Olav ble skrevet ut av sykehuset gikk turen rett tilbake til SUS igjen. Denne gangen var han ikke pasient lenger, men fikk rollen som pårørende for tante Gunhild "tantemoster". FOTO: Privat
BESØK: Dagen etter Olav ble skrevet ut av sykehuset gikk turen rett tilbake til SUS igjen. Denne gangen var han ikke pasient lenger, men fikk rollen som pårørende for tante Gunhild "tantemoster". FOTO: Privat Vis mer

Mest opptatt av å hjelpe andre

Sunniva forteller at Gunhild selv sa hun aldri kom til å bli 40 år. Hun var forbanna på sykdommen, men valgte å bruke det hun hadde av krefter på noe meningsfylt. Hun ville gjøre alt for å hjelpe andre unge kvinner med underlivskreft, utdannet seg til sexolog, og delte informasjon og kunnskap om sex etter kreft helt til siste stund.

Hun var en sjelden person, som våget å si det hun mente i ulike fora. Hun var ikke redd for å stå frem verken i aviser eller med foredrag, og mange takket henne for gode samtaler om et tabubelagt tema.

– Det er usannsynlig at en kvinne på 24 år får eggstokkreft, men alle har rett på en full sjekk hvis de føler at noe er galt. Dette var viktig for Gunhild å få frem, sier Sunniva.

– Gunhild mente kvinner også har krav på den veiledningen de trenger etter behandling. Her poengterte hun det skortet spesielt mye på informasjon om seksuallivet etter kreft, som selvsagt er viktig. Hun ble lagt merke til som en foregangskvinne, og også i fagmiljøet ble innsatsen hennes verdsatt. Jeg vet at storesøsteren min hadde likt at jeg bringer dette videre, derfor velger også jeg åpenhet.

Ville rekke mye

Sunniva var vant til å ha god tid og leve livet sakte, mens ting hastet for Gunhild. Hun ville gjøre alt hun hadde lyst til, før hun døde. Det viktigste, i tillegg til gynkreft-engasjementet, var å reise, få opplevelser og ikke minst å surfe. Havet var Gunhilds rette element. Både Sigurd og Sunniva har fått tatovert samme bølge som storesøsteren hadde.

– Livskvalitet er viktigere enn livslengde, sa Gunhild.

– Fortsett å reise, leke og leve livet, ikke ta alt så seriøst, var hennes budskap til lillesøsteren.

Da Sunniva giftet seg i juni 2019, gjorde Gunhild stor lykke som toastmaster, og fikk masse skryt etterpå. Hun var flink til å få folk til å føle seg vel, snakke og le.

Sunniva beskriver storesøsteren som en dødssyk person, med friske perioder, de siste ti årene. De snakket mye om døden, Gunhild var opptatt av åpenhet og at de pårørende skulle vite hva de skulle gjøre etter hennes død. Hun planla sin egen begravelse, og la alt til rette på en omsorgsfull måte.

– Det var Gunhild som skulle dø, men hun tenkte mer på andre enn seg selv, hikster Sunniva.

TRILLETUR: Søskenflokken ut på trilletur sammen i mai. FOTO: Privat
TRILLETUR: Søskenflokken ut på trilletur sammen i mai. FOTO: Privat Vis mer

Rakk å bli tante og fadder

Da Sunniva og ektemannen bestemte seg for å få barn, tok det litt tid før Sunniva ble gravid. Nå var det hun som følte at det hastet. Ikke bare fordi hun selv ønsket å bli mamma, men også fordi hun så inderlig ønsket at storesøsteren skulle få oppfylt ønsket sitt om å bli tante.

– Jeg husker den fredagen jeg hadde vært hos gynekologen og fått bekreftet graviditeten. Jeg kjørte rett hjem til Gunhild og fortalte den store nyheten, og hun ble kjempeglad, sier Sunniva.

– Hun fulgte nøye med på svangerskapet, og hadde egentlig lyst til å være med på fødselen. Men da det nærmet seg fikk hun kalde føtter, hun orket ikke å se at jeg hadde det vondt.

Olav kom til verden på Stavanger Universitetssykehus 4. mai 2023. To timer senere snek tante Gunhild seg inn på føden, lenger kunne hun ikke vente med å se nevøen sin. Det var egentlig ikke lov, men personalet gjorde et unntak. Tante fikk holde, kose og synge for den lille babyen, og det ble en rørende stund.

– Gunhild valgte selv å slutte med all tilførsel av næring, da hun visste hun hadde kort tid igjen. Hun ville bare ha lindrende behandling, dette ga hun klar beskjed om 10. mai. Det var fryktelig vondt, men samtidig forsto jeg henne, sier Sunniva.

– Vi bestemte oss for å døpe Olav raskt, før Gunhild døde. Vi avtalte derfor at vi skulle pynte oss og ta mange bilder i kapellet på sykehuset 25. mai. Onkel Sigurd var også fadder. Sykehuspresten døpte Olav ved en enkel, men vakker seremoni i kapellet, og det ble en høytidelig og spesiell stund for hele familien.

De neste dagene hadde Gunhild venner og familie hos seg hele døgnet. Alle ville gjøre sitt beste for at den siste tiden skulle bli fin for Gunhild, som lå sliten og tynn i sengen. Mange var glade i henne, det ble skapt fine øyeblikk med både tårer og latter, og vakre minner å ta med seg for de som skulle leve videre. Sunniva og lille Olav var hos Gunhild da hun sovnet inn natt til 31. mai.

– Selv om hun er borte, er hun på en måte med oss i hverdagslivet. Når Olav blir litt større, skal han selvsagt få høre om tante Gunhild, som var verdens stolteste tante, sier Sunniva.

– Jeg er takknemlig for Gunhilds nærhet, åpenhet og raushet, for at hun lot meg ta del i livet helt til det ebbet ut. Takket være storesøsteren min, har jeg forstått hvor viktig det er å ta vare på alle små, gylne øyeblikk. For dem delte Gunhild og jeg mange av.

Sunnivas far og bror har lest og godkjent denne artikkelen.

BØLGE: - Søskentatovering hadde lenge vært planlagt, men ble aldri gjort. Men når livet gikk mot slutten for Gunhild valgte vi å herme etter hennes surfebølge og dette ble vår søskentatovering. FOTO: Privat
BØLGE: - Søskentatovering hadde lenge vært planlagt, men ble aldri gjort. Men når livet gikk mot slutten for Gunhild valgte vi å herme etter hennes surfebølge og dette ble vår søskentatovering. FOTO: Privat Vis mer

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet