Trygg is

Dette må du vite før du går ut på isen

– Mange gjør denne feilen, sier ekspert.

TRYGG IS? Dersom du har tenkt deg ut på isen må du huske på dette. FOTO: NTB
TRYGG IS? Dersom du har tenkt deg ut på isen må du huske på dette. FOTO: NTB Vis mer
Publisert

I påsken er det mange som legger ut på tur, enten på ski eller til fots, og da er det lett å la seg lokke ut på isdekte vann. For er det ikke herlig, å kunne sette seg på isen og pilke, eller å krysse vannet på ski eller skøyter?

Men med stigende temperaturer og påskesol som varmer, hvordan vet man egentlig om isen er farbar? Hvert år hører man om ulykker der folk og dyr har gått gjennom.

Vi spurte Redningsselskapet om de beste tipsene for å ferdes trygt på isdekket vann:

– Vi sier at isen aldri er helt trygg, men at du kan være trygg. Det går på kunnskap og forberedelser, sier Marius Dahlen i Maritimt Mobil Innsatskonsept (MMI) i Redningsselskapet.

MMI jobber med beredskap på is, og bemanner redningsselskapets tre luftputefartøy som er utplassert på Kadettangen og Mjøsa om vinteren.

– På våren og i påsken ser vi ofte at isen begynner å omdanne seg fra stålis til våris. Den blir mer krystallisert, ofte mørkere i fargen og fra å være relativt solid på morgenen, kan den svekkes i løpet av dagen om sola står på. Denne tiden på året er en veldig skummel periode å bruke isen, om man ikke vet hva man driver med, sier Dahlen til KK.

HERLIG HERLIG ...: Isen kan være forlokkende for skøyteløpere og turgåere. Men pass på. FOTO: NTB
HERLIG HERLIG ...: Isen kan være forlokkende for skøyteløpere og turgåere. Men pass på. FOTO: NTB Vis mer

Lunefull våris

La oss komme tilbake til nettopp kunnskap og det å vite hva man driver med. Men først, dette med stålis, som ofte nevnes i forbindelse med ferdsel på islagt vann. Stålis er altså den isen som har høyest bæreevne. Den er blank, kompakt og gjennomsiktig i fargen. Den andre formen for is er sørpeis, med lag med snø frosset inn i isen. Denne isen er ikke like sterk som stålisen.

– Men den aller skumleste isen er vårisen, sier Dahlen.

– Den er i større grad krystallisert på en måte som gjør den mer usikker. Den kan ha grei bæreevne på dagen eller i skygge sider, men når den får varme på seg kan den miste sin bæreevne uten forvarsel. Det et det som gjør det skummelt å gå på isen nå.

Barnevogn på isen

Vi har alle sett dem, horder med folk som går søndagstur på isen. Skiløpere og skøyteløpere side om side med barnefamilier med akebrett - og til og med barnevogner. Men er det egentlig tilrådelig?Dahlen forteller at man i enkelte kommuner har istilsyn som godkjenner løyper som skal være trygge å ferdes på. Oversikt over slike løyper finner man på kommunens hjemmeside.

– Tommelfingerregelen er at så lenge stålisen er over 10 cm tykk, regnes den som trygg. Ofte venter man til at isen er 15 cm tykk for å åpne løyper som er godkjent. Ved blank is har du mulighet til å se farge, tykkelse og kvalitet. Men om isen er snødekt er det veldig vanskelig å lese kvaliteten.

For den som har tenkt seg på søndagstur med barn og barnevogn, har Dahlen klare råd:

– Forutsetningen om du skal gå med barnevogn på isen må være at istilsynet har laget merket løype som regnes som trygg. Men selv da må man være forsiktig. Om man går med barnevogn, har man flere enn seg selv å ta ansvar for om man skulle gå igjennom isen. Jeg hadde aldri gått med barnevogn utenom godkjente løyper.

Han understreker:

– Men selv i merkede løyper fraskriver det deg ikke ditt eget ansvar for å gå på isen.

Det viktige utstyret

Det bringer oss tilbake til kunnskap, og det å vite hva man driver med. Ifølge Dahlen bør den som ferdes på isen ha forberedt seg godt:

– For å gjøre deg trygg, bør du ha gjennomgått plumpetrening, altså et kurs der du trener på å gå gjennom isen i trygge omgivelser. Da får du oppleve hvordan det er å gå gjennom, hvordan man kommer seg opp, og hvordan kroppen reagerer på kulde.

Dessuten er det en del utstyr som alltid bør være med i sekken:

– Ispigger er det viktigste hjelpemiddelet. Uten kan det bli vanskelig å komme opp, sier Dahlen og legger til at følgende også må være med:

  • Sekk med oppdrift
  • Kasteline
  • Ekstra skift
  • Telefon i vanntett pose, slik at du kan tilkalle hjelp.

– Og husk å alltid gå sammen med noen. Å begi seg ut på isen alene vil jeg fraråde. Is som har vært åpen for allmennheten i mange uker, kan på bare få dager med mildt vær begynne å slå store sprekker. På bare et par dager kan isen svekkes og gå fra «trygg» til utrygg.

Feilen mange gjør

NVE holder oversikt over ulykker på is, både med og uten dødelig utgang. Siden 2006 har 64 personer omkommet i ulykker på is, mens 541 har gått gjennom. I det triste rekordåret 2021/2022 var det hele ni som døde, mens 84 gikk gjennom.

Ifølge Dahlen hender det stadig vekk at folk går gjennom, men at det for en skøyteløper eller andre som har gått de riktige sikkerhetskursene og har utstyr med seg, ikke nødvendigvis trenger å medføre fare. Han understreker at det er viktig å alltid gå sammen med noen som kan kaste line til deg, for selv om du går med ispigger, er det ingen garanti at du kommer deg opp.

– Å gå gjennom isen kan skje den beste. Forskjellen ligger i forberedelser og utstyr. Men det er viktig å huske på at i de tilfellene man går igjennom eller ser noen går igjennom, må man ringe 113 med en gang.

– Hva er den største feilen folk gjør?

– At de går ut på isen med manglende kunnskap, og vurderer isen og risikoen feil. Man bør spesielt være obs på elveutløp, kraftstasjoner og der det er innsnevringer. En ting er stillestående vann, men vann i bevegelse er skummelt.

Skal, skal ikke

Påskefjellet lokker mange til friluftsliv, og isfiske er en hyggelig aktivitet når sola skinner. På samme måte kan det være fristende å krysse vannet istedenfor å ta den lange sløyfa rundt etter en lang skitur. Men er det trygt, dersom ikke istilsynet har godkjent vannet?

– Om man ikke har kunnskap selv, eller når lokalbefolkning eller kommune ikke har kunnskap om at det er trygt, ville jeg ikke gått over. Man skal ha respekt for isen. Går man gjennom har man så kort tid på seg før man blir for kald.

– Hvor lang tid har man?

– Det avhenger av fysikk, klær, vind og temperatur. Men fra tre til 20 minutter, vil jeg estimere. Og de første minuttene har du plutselig et kuldesjokk også som du må håndtere. Du vil bruke mange krefter på å prøve å komme deg opp. Og mange har faktisk ikke fysikken til å greie å komme seg opp heller.

Alle andre gjør det jo

Hva med oss som kanskje ser noen ute på isen og tenker at «det der så jammen koselig ut», bør vi tenke at isen er trygg, siden andre er utpå?

– Det er ikke automatisk trygt å gå på isen bare fordi andre gjøre det, sier Dahlen.

– Inn mot påske skjer det prosesser i isen, som kan gjøre den vanskelig å lese. De som er vant med å ferdes på is, har med seg utstyr som trengs. Om du er usikker på isen, skal du la være å gå utpå.

– Hva med alle som sitter ute på vannet og pilker? Kan man anta at de har sjekket med kommunene?

– Isfiskere har fordelen at de gjerne sjekker istykkelsen med isbor og mange av dem har også flytedress på seg. Men vi ser at en del tar unødvendige sjanser som ikke er å anbefale.

Isflak løsnet med folk på

I 2011 løsnet det i Stockholm skjærgård et digert isflak, med 50 skøyteløpere «ombord». Snart drev de til havs, mens isflaket ble brutt opp i stadig mindre biter. Skøyteløperne ble til slutt berget med helikopter.

I Norge var det et lignende tilfelle i 1985, da et isflak løsnet i Horten, med tre gutter på. Guttene ble snart ført til havs, og etter hvert falt mørket på. En av guttene døde av forfrysning på isflaket, mens de to andre mirakuløst nok overlevde natten. Etter 17 timer drivende i havet, kom de i land i Tønsberg. Da hadde de drevet halvannen mil sørover.

FAKSIMILE AFTENPOSTEN 16. FEBRUAR 1985.
FAKSIMILE AFTENPOSTEN 16. FEBRUAR 1985. Vis mer

– Man har aldri noen garanti når man ferdes på isen. Men man kan sikre seg bedre ved å være godt forberedt, sier Marius Dahlen til KK.

Alltid varsle nødetatene først!

Men hva skal man selv gjøre, om man oppdager at noen har gått gjennom isen? Dahlen forteller at første bud er å alltid varsle nødetatene.

– Det aller viktigste er å få varslet, slik at man kan sende hjelp så raskt som mulig. Først varsle og så bistå.

Han understreker at man alltid må vurdere egen sikkerhet før man eventuelt prøver å hjelpe.

– Den som går på isen bør alltid ha med kasteline, som kan kastes til en som trenger hjelp. Man er nødt til avveie hva som er trygt i situasjonen, ellers risikerer man sitt eget liv. Brannvesenet har utstyr for å ta seg utpå isen, ofte blir det også sendt redningshelikopter og om alarmen går. Vi er heldige som har så mye bra ressurser i Norge, avslutter Dahlen, og anbefaler å hente råd om trygg is på nettstedet varsom.no.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer