Anne Rimmen:

Dette strever Anne Rimmen mest med i samlivet

- Det virker som alle andre får det til, men jeg skjønner det ikke.

ANNE RIMMEN: For Anne handler julen om familien. - Vi feirer den hjemme, og har vel egentlig sagt at alle som vil, kan komme. Ikke alle da, men de fra familien, sier hun med et smil. FOTO: Astrid Waller
ANNE RIMMEN: For Anne handler julen om familien. - Vi feirer den hjemme, og har vel egentlig sagt at alle som vil, kan komme. Ikke alle da, men de fra familien, sier hun med et smil. FOTO: Astrid Waller Vis mer
Publisert

Det er lett å tenke om et så kjent fjes som Anne Rimmen, at hun lever et anner­­ledes liv. At hun nærmest har egen ­sjåfør ventende, ­eller at hun har folk til å ta seg av den slags ­trivialiteter som julekalendre, men nei. Også hun strever med nøyaktig det samme som mange i oppkjør­ingen mot jul: å finne nok gaver til den hersens pakkekalenderen.

– Og det skal ikke være for stort og ikke for billig, heller, for da går det rett i søpla. Så da blir det ullsokker, da. Eller en lapp der det står «nå skal vi bake pepperkaker».

Litt for sent skjønte hun at bare det å begynne med det var et feilgrep. At selvsagt ville barn nummer to også forvente det samme, og at hun dermed, på et eller annet vis, når desember nærmer seg med sitt myke mørke, måtte hoste opp med intet mindre enn 48 små gaver.

Og selv om det kjennes verdt alt sammen når barna proppfulle av forventning pakker ut de små gavene, er det likevel ett råd Anne Rimmen vil gi i etterpå­klokskapens krystallklare lys:

– Vent så lenge som mulig med pakke­kalender. Eller enda bedre: Dropp det.

Det er noe deilig befriende ved å småpludre med Anne Rimmen om julegaver og lange lister midt på blanke dagen over et restaurant­bord på Amerika­linjen rett ved Jernbane­torget, hovedstadens travleste hjerte.

PAKKEKALENDER: – Vent så lenge som mulig med pakkekalender. Eller enda bedre: Dropp det, er rådet fra småbarnsmor Anne Rimmen. FOTO: Astrid Waller
PAKKEKALENDER: – Vent så lenge som mulig med pakkekalender. Eller enda bedre: Dropp det, er rådet fra småbarnsmor Anne Rimmen. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Hun ser ut som en million dollar, med det store Julia Roberts-smilet som kommer og går i ansiktet, men trolig er den meritterte programlederen og ­dyktige journalisten også blant våre mest alminne­lige kjendiser.

Det blir pinnekjøtt på julaften i år igjen. Også hun har kjent på den vonde følelsen av å være det svakeste leddet. Og snart skal hun sukke litt oppgitt over det hun synes hun hører alle andre får til, «date night meg her og date night meg der».

– Det har ikke vi vært flinke til. Men det går ikke bare av seg selv, innrømmer hun glatt.

Julen som barn

Sin barndoms jul tilbrakte Anne annenhver gang hos moren og faren. Hun er født i Danmark, og var bare ett år da foreldrene skilte seg. Et par år senere flyttet Anne og mammaen til Norge, men det er ingen sårhet over dette i Annes prag­matiske sinn, det var bare slik det var.

Et av hennes beste minner fra julen er fra da hun fikk sitte i sofaen og se Disney-filmene på tv i fred og ro, mens moren var høyt og lavt i bakgrunnen for å sjekke ribba i ovnen og ellers få alt i orden.

Nå er det Anne som lager jul med sin familie.

– Hva handler julen om for deg?

– Det handler om familien. Vi feirer den hjemme, og har vel egentlig sagt at alle som vil, kan komme.

Hun ler litt før hun kommer med en ­presisering.

– Ikke alle, da, men de fra familien. Jeg er opptatt av at det skal være lave skuldre og ingen pliktløp. Masse stress og styr skal ikke være en del av det.

Faktisk bryr ikke Anne Rimmen seg så mye om jule­ribba. Det blir vel pinnekjøtt i år som i fjor, sier hun, som om det kunne ha vært ostesmørbrød for hennes del.

– Jeg gidder ikke å være den som stresser rundt. Jeg er glad for at vi deler på oppgavene. Både svigermor og svigerinnen min føler seg hjemme på kjøkkenet vårt, og det er jeg veldig glad og takknemlig for. Jeg setter ikke min ære i å få til alt selv.

– Det høres ut som en grunnholdning – ikke å stresse rundt?

– Jeg har det i meg at jeg kan bli det.

– Når blir du stresset og kavende?

– Jeg stresser på en annen måte. Jeg har mange lister på ting og tang. «To do-listen» blir aldri tom. Så stryker jeg noe, og så kommer det nye til.

– Og hva ville ha skjedd da, hvis noe glapp?

Anne Rimmen smiler like bredt og rolig.

– Tja, si det. Verden ville antakelig ha gått videre.

SAMLIVET: – Noe vi strever med, er å få tid til hverandre, sier Anne om forholdet til samboeren Ailo Gaup. FOTO: Astrid Waller
SAMLIVET: – Noe vi strever med, er å få tid til hverandre, sier Anne om forholdet til samboeren Ailo Gaup. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Det svakeste leddet

Det var etter at reality-fenomenet AnneMa hadde gjort den kjappeste exiten fra «71 grader nord» – hun trakk seg etter 200 meter – det gikk opp for Anne ­Rimmen at det nå var hun som var den dårligst trente på lag Lindesnes.

– Mange tror jo at jeg er veldig sporty og mye ute på tur, men jeg er ikke noe friluftsmenneske. Jeg tenkte at jeg trengte å utfordre meg selv. Men det å kjenne på at jeg var det svakeste leddet …

Setningen blir hengende i luften, før hun fortsetter.

– Jeg er ikke så opptatt av egne prestasjoner, men å være svakest på laget … Det kjente jeg på mange ­ganger.

– Hvordan føltes det å være den svakeste på laget?

– Jeg har aldri likt at folk må vente på meg, og nå måtte de ikke bare vente, men vi tapte jo også konkurranser på grunn av meg. Å se at folk er skuffet fordi de har lyst til å gjøre det bra, er ikke så gøy.

Hun fortsetter diplomatisk:

– Heldigvis hadde jeg verdens fineste lagkamerater, som både var snille, forståelsesfulle og flinke til å motivere.

Hun var med i to uker, og kom hjem med en blå tå og gnagsår på hoftene etter den blytunge sekken.

– Var det noe som overrasket deg underveis? Hva sitter mest igjen etter turen?

Hun svarer raskt.

– At vi er ganske like likevel.

BLE FRIDD TIL: I høst fridde Annes samboer, Ailo Gaup, til henne i Antibes i Frankrike. – Ailo og jeg var på vår første ferie sammen i dette området for 15 år siden, derfor ville han tilbake dit, sier hun. FOTO: Astrid Waller
BLE FRIDD TIL: I høst fridde Annes samboer, Ailo Gaup, til henne i Antibes i Frankrike. – Ailo og jeg var på vår første ferie sammen i dette området for 15 år siden, derfor ville han tilbake dit, sier hun. FOTO: Astrid Waller Vis mer

«De kommer aldri til å komme overens», tenkte hun om opptil flere av deltakerne før de dro på tur. Underveis så hun noe annet, at selv de mest ulike personlig­hetene fant ut av det med hverandre.

– Det er jo en klisjé at man kommer i en reality-­boble, men det er sant. Man er sammen 24 timer i døgnet og ofte i ekstreme situasjoner – da er det helt reelt at man ­knyttes raskt sammen.

– Ser du annerledes på deg selv etter en slik opp­levelse? Du har vært med i «Maskorama» også?

– Jeg har godt av det. Jeg føler at jeg vokser av å utfordre meg selv og gå utenfor den berømte komfort­sonen. Og så trenger man ikke å mestre alt så godt, ­heller. Det er lov å prøve seg litt.

– Jeg har ikke vært god på å pushe meg selv. «Nå ­orker jeg ikke mer. Nå er jeg ferdig», sa jeg mange ­ganger. Nå vet jeg at jeg klarer mer.

Frieri og familie

Ailo Gaup er motocrosstjernen hun falt for i 2008, ­etter å ha møtt ham flere ganger i jobbsammenheng som sportsreporter i NRK.

«Jeg vet at det ikke passer seg, men sånn er det», ­informerte Anne om i en e-post til sjefen sin.

De utfyller hverandre, har hun fortalt om i tidligere intervju med KK. Han er impulsiv, hun liker å plan­legge. Hun er lettledd – han får henne til å le.

Nå er ekstremsportkarriere lagt på hylla. De har fått to barn sammen, som nå er sju og tre år, og de har ­samtidig overlevd oppussingen av funkis­villaen de ­kjøpte på Tåsen i 2018.

Og tidligere i høst ble det kjent at Ailo hadde gått ned på kne og fridd. Det skjedde på en båttur i Frankrike, i Antibes, der Anne og Ailo hadde vært på deres første ­ferie sammen 15 år tidligere.

Rett før han fridde, delte han ut godteri til barna, for å sikre godt humør også på den fronten.

Selvsagt var det hyggelig, og jammen kom følelsen av å være nyforelsket tilbake, ­oppsummerer hun nå, men når alt kommer til alt, ser hun ganske pragmatisk også på dette.

– Vi har vært sammen i 15 år – det er jo oss to. Å få to barn sammen er en større forpliktelse enn å være gift. Men det er fint å feire kjærligheten.

– Hva strever dere med som par? Og hva gjør at det funker?

Anne blir tenksom.

– Noe vi strever med, er å få tid til hverandre. Det ­handler mye om logistikk. Det er jo en klisjé, men det er fort gjort å glemme at man også må prioritere ­forholdet.

– Jeg synes at jeg hører om «date night» meg her og «date night» meg der … det har ikke vi vært flinke til, men vi jobber med saken.

– Det vi er gode på, er planlegging og logistikk. Vi er ganske samkjørte på en del ting. Vi har en del felles ­verdier. Vi har samme syn på barneoppdragelse – som gjør at vi slipper å diskutere dét midt oppe i det hele.

– Hvordan kan en typisk date night se ut for dere to?

Hun bryter ut i latter.

– Nei, altså, vi driver jo ikke med det! Jeg vil gjerne ha tips om det.

DET SVAKESTE LEDD: – Riktignok hadde Anne en betent og hoven ankel som hun fikk medisin for under «71 grader nord», men uavhengig av dette er hun klar i sin dom: – Jeg ville nok uansett vært den tregeste på laget. FOTO: Astrid Waller
DET SVAKESTE LEDD: – Riktignok hadde Anne en betent og hoven ankel som hun fikk medisin for under «71 grader nord», men uavhengig av dette er hun klar i sin dom: – Jeg ville nok uansett vært den tregeste på laget. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Da hun hadde bursdag, spurte han henne hva hun ønsket seg. Ettersom hun nettopp hadde fått en ­forlovelsesring, syntes hun liksom ikke hun kunne ­ønske seg en dyr gave.

«Det eneste jeg ønsker meg, er en opplevelse sammen», svarte hun samboeren.

Han klinket til med en weekend på Sommerro, et av ­hovedstadens finere hoteller.

Nå rynker hun litt på nesen og avslører sin tidligere mistro mot konseptet «turist i egen by».

– Hvorfor betale i dyre dommer for å sove i en ­fremmed seng bare noen kilometer fra din egen? Jeg er nok egentlig veldig praktisk anlagt.

Hun lyser opp i sitt store, plettfrie signatursmil da hun fortsetter.

– Men det handler ikke om å tilbringe en natt i egen by, men om å ha tid sammen. Det har jeg endelig skjønt nå, og det må vi prioritere. Når vi er hjemme, er det avbrytelser hele tiden, enten det er klesvask som må henges opp eller papirfly som skal brettes.

Livet som mamma

Eldstemann kom til verden i en styrtfødsel sommeren 2016. Fire år senere kom datteren i setefødsel midt ­under pandemien. Søskenkjærligheten mellom dem er noe av det fineste Anne ser. Hun er et eneste stort, bløtt smil da hun forteller om en beskytt­ende storebror og en lillesøster som forguder broren sin.

– Hva strever du med som mamma?

– Det er den konstant dårlige samvittigheten. Vi har fleksible jobber begge to, men i perioder er det en evig dragkamp – det er den følelsen av at tiden ikke strekker til.

Flere har lagt merke til detaljen i «The Crown». Video: Se og Hør, «The Crown»/Netflix, NTB. Reporter: Caroline Vagle. Vis mer

Både Anne og Ailo er frilansere og har perioder der det er roligere på jobb.

– Da blir jo barna vant til at vi kan hente tidlig, og da er det ikke like stor forståelse for når det ikke går, forklarer hun med et sårt drag over ansiktet.

Det var i 2016, midt i ammetåken med førstemann, og med gulpekluten over skulderen, Anne tok sitt livs største jobbavgjørelse.

Hun hadde jobbet i NRK i ni år som sportsanker og programleder for alt fra «Monsen på villspor» til «Idrettsgallaen» og «Melodi Grand Prix», da telefonen ringte. Det var TVNorge som ville ha henne med på ­laget som både programleder under vinter-OL og for humor­programmet «Mandagsklubben».

At hun sa opp den trygge jobben i NRK, har hun ­aldri angret på. Det var en skummel beslutning å ta den ­gangen, men den var riktig. Nå er hun frilanser og kan i større grad selv velge hva hun vil jobbe med.

Og etter å ha hatt naboen over på vafler i sommer har hun nå startet på et helt nytt jobbkapittel.

BYTTET JOBB: – Etter mange år med tv-jobbing byttet Anne beite, til Radio, i sommer. Sammen med legen Kaveh Rashidi lager hun podkasten «Helseopplysningen». FOTO: Astrid Waller
BYTTET JOBB: – Etter mange år med tv-jobbing byttet Anne beite, til Radio, i sommer. Sammen med legen Kaveh Rashidi lager hun podkasten «Helseopplysningen». FOTO: Astrid Waller Vis mer

Det var legen Kaveh Rashidi som var innom på ­besøk, og som begynte å drodle om hvem som kunne passe til å lage podkasten «Helseopplysningen» sammen med ham.

Det var først etter at han var gått, jeg ­begynte å tenke at «hmmm, den jobben hørtes jo ganske morsom ut».

Hun ler og forklarer rollefordelingen slik:

– Kaveh er lege og fagperson, jeg er hvermannsen. Målet er å opplyse, men vi har et ganske avslappet forhold til ting. Som med sukker – vi vet at vi må begrense sukker, men slapp av, det går fint med litt sukker også. Det samme gjelder ultraprosessert mat.

– Kaveh er veldig opptatt av å formidle – mens jeg får svar på mye av det jeg lurer på. Han kan jo virke som et overmenneske med alt han får til. Men jeg er i hvert fall ganske vanlig.

– Når går temperaturen opp?

– Når ting oppfattes som urettferdig. Som i en av konkurransene i «71 grader nord», som flere av deltakerne oppfattet som urettferdig.

– Da sier du fra?

– Da sier jeg fra. Jeg kan hisse meg opp over urett­ferdighet og fordomsfulle mennesker. Jeg tror at vi alle er fordomsfulle, men jeg jobber med ikke å være det selv. Det er noe med å huske på at vi alle har vårt. Vi har alle vår bagasje, så vær heller raus.

– Hva er den verste fordommen du har møtt?

– At jeg som jente ikke kan sport.

I mange år var Anne Rimmen en profilert sportsjournalist og sportsanker. At hun skinte på skjermen, var for enkelte uforenlig med at hun også var en dyktig journalist. «Du går vel bare inn i studio?» har flere spurt henne.

Nå svarer hun indignert tilbake.

– Nei, jeg er jo med og lager hele sendingen.

«Men er du egentlig interessert i sport?» var det en som også lurte på da hun jobbet med sitt sjuende OL.

Lett harmdirrende benytter Anne Rimmen anledningen til å svare denne idioten også:

– Spurte du Pål Gordon om det? (Sportsankerkollega red.anm.) Tror du seriøst at jeg ville jobbet med dette om jeg ikke hadde vært interessert?

Hun sukker litt oppgitt.

– Det ligger en greie der om at sport er noe for gutter.

Opptatt av å være sammen

– Hva gir glede i hverdagen?

– Det er jo familien, da. At vi er sammen, og at folk er friske. At jeg har det gøy på jobb. Når vi får tilbake­melding fra lyttere som sier «takk for at dere lagde en så fin episode om kreft – jeg står midt i det nå», sier hun og blir blank i øynene da hun forteller om det.

De liker å dra til lekeplassen eller til fotballbanen sammen. På sønnens fotballtrening gjorde Anne ­nylig sin dugnadsplikt som «Joker», og nå tegner hun opp med en finger på den grønne servietten på ­restaurantbordet hvordan hun løp som en gal for å ­hente ­ballen som hele tiden kom på avveie, og fikk ros fra pappaene og kjeft fra alle barna hun feilkastet ­ballen til.

Da vi møtes en sen formiddag, har Ailo allerede vært på skolen og hentet sønnen, som hadde vondt i beinet. Snart skal Norges kanskje vanligste kjendis ta T-banen hjem for å hente datteren tidlig i barne­hagen.

– Vi er opptatt av å være sammen som familie.

Det store smilet brer seg raskt i ansiktet igjen.

– Det er sånne ting som er viktige for oss.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet