Kristin er 49 år, bor i Asker, har to voksne døtre, mann og to katter. Mange har sett henne på tv eller i offentlige sammenhenger, der hun snakker om barns rettigheter og ikke minst om mobbing.
Tidligere, når fremmede stoppet Kristin for å fortelle sin personlige mobbehistorie, klarte hun ikke å si nei. Det ble mange som ville ha en bit av Kristin, som også var svært sosial på fritiden.
– Etter at jeg møtte veggen, har jeg lært at det ikke er farlig å bruke det lille ordet «nei». Folk forstår. For meg er det faktisk farligere å si ja til alle forespørsler og invitasjoner, sier Kristin.
Da kollegaen så Camillas øye, ba hun henne om å legge seg ned og tilkalle hjelp
Reaksjon utløst av for stor belastning over tid
For cirka seks år siden, merket både Kristin og mannen hennes at noe ikke stemte. Kristin hadde aldri pleid å glemme ting, nå skjedde det flere ganger at hun ikke fant bilen i parkeringshuset. Hun utførte alle sine oppgaver på jobben, det var viktig for henne å levere som alltid. Men selv om hun hadde det bra der og da, var hun nedstemt og lei seg resten av tiden.
– Jeg utviklet en indre uro, der jeg stresset og bekymret meg på en måte jeg aldri hadde gjort før. Det var en håpløshet over tilværelsen, som jeg ikke maktet å gjøre noe med, sier Kristin ærlig.
– Til slutt var ikke noe spennende og interessant mer, jeg hanglet meg gjennom dagene. Inntil det sa helt stopp, og jeg ringte fastlegen.
Kristin begynte å gråte med en gang hun kom inn til legen, som fort skjønte hva hun strevde med. Kristin orket ikke å fortelle, hun hadde derfor skrevet et notat til legen, der hun fortalte om nattlige oppvåkninger, panikk og angst for at ingenting skulle gå bra. Lite søvn gikk også utover både fysisk og psykisk helse, og flere småinfeksjoner gjorde at hun av og til var borte fra jobb. Hjemme var hun sliten og irritabel, noe som gikk utover hele familien.
– Dette trenger du ikke å klare alene, sa fastlegen, og Kristin gråt enda mer.
Det var de viktigste ordene hun hadde hørt på lenge.
Lege og pasient hadde en ærlig samtale, og Kristin fikk se en kurve som viste utviklingen av stress. Fastlegen lovet å følge Kristin tett opp, det kjentes betryggende, men også litt dramatisk.
Stress er vanligvis ikke farlig
Frida Charlotte Madsen Basma er rådgiver ved NITO, Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon. Hun forteller at NITO, i samarbeid med CoachTeam – House of Leadership, arrangerer stressmestringskurs. Det er CoachTeam som står for det faglige innholdet. Kurset er et tilbud til medlemmene, men rådgiveren sier at stressmestringskurs definitivt kan være til nytte for personer som er i ferd med eller har opplevd å bli utbrente, uansett grunn.
Hun påpeker imidlertid at stress i seg selv ikke er farlig. Vi alle opplever og vil oppleve stress fra tid til en annen. Stressreaksjon er en normal reaksjon hvor kroppen signaliserer økt alarmberedskap i situasjoner hvor det er nyttig å handle raskt; kanskje du må løpe til bussen, har litt dårlig tid på å forberede deg til et møte eller må være rask for å rekke å lage middag før ungene skal på trening. Dette er ikke farlig, heller nødvendig, men det blir farlig når stresset blir langvarig. Når man ikke får tid til å hente seg inn igjen, og kroppen konstant er i beredskap.
– Kurset hjelper deltakerne å bli kjent med egne signaler på stress, og ikke minst hvordan man tar kontroll over stresset og skaper seg en bærekraftig hverdag, sier Frida Charlotte Madsen Basma, i nært samarbeid med ledertrenere og coacher, samt ansvarlig i CoachTeam.
– Jeg anbefaler alle som vurderer stressmestringskurs å lese kursbeskrivelsen nøye og spørre kursansvarlig hvis du har spørsmål om kursinnhold og læringsutbytte. I tillegg kan det være lurt å tenke igjennom om man ønsker å ta et fysisk eller digitalt kurs.
Redd for å falle ut av arbeidslivet
Kristin har det hun kaller «verdens beste jobb» i UNICEF Norge, der hun er direktør for barnas rettigheter og bærekraft. Tidligere jobbet hun mye i psykiatrien, og hun har ingen problemer med å råde andre, når det kommer til stress og psykiske utfordringer.
Kristin har aldri vært suicidal, men kjente seg lammet og trengte å komme vekk fra alt som føltes overveldende, hun visste bare ikke hvordan. Hun slet med destruktive tanker om seg selv, og fikk høyt skår på depresjon. Legen ville sykmelde Kristin for å gi henne mulighet til å finne ro i seg selv.
– Jeg gikk med på én ukes sykmelding, men forklarte legen at jeg følte verden raste sammen rundt meg hvis jeg ikke kunne jobbe litt. Vi ble enige om at jeg kunne jobbe cirka 20 prosent etter den ene uken, for det meste fra mitt hjemmekontor, forteller Kristin.
– Min største skrekk var å falle ut av arbeidslivet, nå kunne jeg holde en viss kontakt med kollegene. Jeg valgte å være dønn åpen overfor min leder, og ble møtt av omsorg og omtanke hele veien på jobb.
- Du lever med skam og anger, for du skal alltid slutte på mandag
Fikk mormor til å snakke med barna
Det å ha en god dialog med både lege og arbeidsgiver, opplever Kristin som svært viktig. Da legen anbefalte stressmestringskurs, tilbød arbeidsgiveren å betale halvparten.
– På kurset lærte jeg å gjenkjenne egne stressreaksjoner, og hvilke grep jeg kan gjøre for å stoppe de negative tankene, sier Kristin.
– I teorien kunne jeg dette fra før, men klarte ikke å overføre metoden på meg selv. Hvis jeg nå gjenkjenner noen av tegnene, kan jeg sette inn verktøyene så tidlig at jeg får stoppet den negative spiralen.
Kristin forteller at hun fikk sin mor til å snakke med barnebarna, og forklare hvorfor mamma var annerledes. Hun klarte ikke å snakke med døtrene selv, og dette var en løsning som fungerte supert. Døtrene kunne snakke med mormor om alt de lurte på, og de tre fikk enda tettere bånd.
– Det er ikke alt man trenger å snakke med egne barn om, og jeg ønsket å skåne både dem og meg, sier Kristin, som ikke ønsket å bli behandlet som et persilleblad, bare å møte litt forståelse og omsorg.
Nyttige verktøy
Frida Charlotte Madsen Basma gir noen eksempler på verktøy som læres bort på stressmestringskurs.
Stresshjulet:
Et verktøy som lærer deg å bli kjent med hvilke områder i livet ditt som skaper stress, hva som utløser stresset og hvordan du kan prioritere bærekraftig framover slik at stressnivået minskes.
Teknikker og bevisstgjøringsøvelser:
Ved å være bevisst hva som skjer i kroppen din, og bruke teknikker som fungerer, vil du være i stand til å ta mer kontroll over stresset og skru ned stressaktiveringen i kroppen. Du blir rett og slett bedre kjent med deg selv og hva du trenger/hvilke behov du må fylle for å unngå å bli utbrent/kjenne på langvarig stress.
– Deltakeren lærer seg å kjenne igjen egne stress-symptomer, som er første steg til å kunne gjøre noe med situasjonen. Jeg liker å tenke på det som et trafikklys; grønt, oransje og rødt, sier Frida Charlotte Madsen Basma.
Grønt lys kjennetegnes av at vi befinner oss på et stadium hvor vi har et bra energinivå og hverdagen er fri for langvarig negativt stress. På oransje lys må vi sørge for å ta grep og senke stressnivået før det blir rødt. Og blir det rødt, må vi vite hva vi skal gjøre for å havne tilbake på det grønne lyset igjen.
Frida Charlotte Madsen Basma forklarer at dette er ulikt for alle, med unntak av grunnleggende faktorer som søvn, mat, aktivitet og tid til sosiale relasjoner. Noen får energi av å ha mer tid til sosiale relasjoner, noen henter energi fra turer i naturen, mens andre får energi av å trene eller ligge på sofaen å lese.
Coachene mener, på generelt grunnlag, at man ikke trenger å delta på stressmestringskurs over lengre perioder, hvis man på sitt første stressmestringskurs lærer seg verktøy som man kan ta i bruk for å kjenne igjen og regulere egne stress-symptomer. Det som er avgjørende er å faktisk ta i bruk verktøyene i egen hverdag, øvelse gjør mester.
Er trygg i seg selv
Kristin trengte mange måneder før hun gradvis var tilbake i full jobb, og hun har også gjort endringer både privat og i jobbsammenheng. Hun liker fortsatt å ha mye å gjøre, men begrenser reisevirksomheten og hva hun stiller opp på.
Kristin innrømmer at hun mister energi av overfladiske samtaler. Hun er mindre sosial enn før, og lever mye bedre med det. Hun er ikke lenger redd for å gå glipp av noe.
– Tidligere trodde jeg at hvert «nei» måtte forklares grundig, og jeg hadde dårlig samvittighet for alt jeg ikke var med på. Nå vet familien og mine nærmeste venner at jeg har redusert kapasitet, og jeg sier nei helt uten dårlig samvittighet. Bare det er en enorm lettelse, sier Kristin.
Hun vil fortsette å fronte saker i det offentlige rom, men hun kan ikke ta på seg en hjelperolle for alle. Hun er tydeligere på forventningene hun har til andre, mens hun tidligere kunne være selvutslettende. En vanskelig oppvekst, der hun sjelden opplevde å bli verdsatt, har trolig påvirket henne resten av livet.
– Jeg går ikke rundt og er redd for tilbakefall, men er obs på alle reaksjoner, sier Kristin.
– Da jeg for eksempel hadde glemt hvor jeg hadde parkert bilen i høst, passet jeg på å roe ned. Jeg er takknemlig for hvordan både familien, venner, legen, arbeidsgiver og kolleger har møtt meg i min åpenhet. Og jeg føler meg trygg i meg selv her jeg er nå.
Kristins mann og døtre har godkjent reportasjen. Hennes mor har gått bort.
