FIKK SOM VOKSEN VITE AT HUN ER DONORBARN: «Tone» forteller at hun fikk sjokk da hun som attenåring fikk nyheten om at faren ikke er hennes biologiske. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix
FIKK SOM VOKSEN VITE AT HUN ER DONORBARN: «Tone» forteller at hun fikk sjokk da hun som attenåring fikk nyheten om at faren ikke er hennes biologiske. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB ScanpixVis mer

Sæddonasjon

Donorbarnet «Tone» håper at hun en dag kan få vite sitt biologiske opphav

- Han kan jo være hvem som helst og bo hvor som helst.

– Det var en veldig surrealistisk ting å få vite. Jeg følte det som om jeg var deltaker i et Ricki Lake show, sier «Tone» (32). Som attenåring fikk hun og hennes tre år yngre søster vite at de begge var unnfanget med donorsæd.

Tone, som ønsker å være anonym av hensyn til foreldrene sine, forteller at nyheten kom som lyn fra klar himmel.

– Foreldrene mine er skilte og jeg hadde flyttet hjemmefra. En dag ble jeg plutselig beordret hjem fordi moren vår måtte fortelle meg og søsteren min noe. Men da vi satt der klarte hun ikke å få ut ordene allikevel og vi maste på henne for å få henne til å si det hun skulle si.

– «Er du syk?» spurte jeg henne. «Nei» svarte hun. «Hva er det da?! Skal du fortelle oss at pappa ikke er pappaen vår?» sa jeg på spøk. «Ja» svarte hun og så ble det helt stille.

– Jeg husker at jeg spurte mamma om hun tullet, men skjønte raskt at det var alvor fordi hun bare satt der og var helt bleik i ansiktet. Så begynte vi å gråte alle tre.

Stusset på at søsteren hadde blå øyne

For søstrene var det naturlig nok en sjokkartet opplevelse å få vite at foreldrene hadde brukt sæddonor og at de ikke har samme biologiske far. Likevel følte søstrene at flere brikker i livene deres nå falt på plass.

De hadde blant annet alltid lurt på hvorfor foreldrene hadde valgt å være sammen i hele 16 år før de fikk barn. Nå fikk de vite at det slett ikke hadde vært et frivillig valg fra foreldrenes side, men at det skyldtes farens sterilitet.

– Det var flere ting vi stusset på. Søsteren min hadde en episode på skolen hvor de lærte at det ikke er vitenskapelig mulig at to foreldre med blå øyne kan få et barn med brune øyne. Da rakte hun opp hånden og spurte hvordan læreren kunne forklare at hun hadde brune øyne når alle i vår familie har blå. Læreren ble ganske forfjamset og rar i ansiktet, og var rask til å bytte tema, smiler Tone.

(Nyere forskning har ifølge Lommelegen.no vist at det faktisk er mulig for foreldre med blå øyne å få et barn med brune øyne. Det er imidlertid veldig sjeldent.)

Selv har Tone alltid fått høre at hun og faren er veldig like, både i utseende og i væremåte.

– Jeg er veldig lik pappa, selv om det ikke skal være mulig. Vi har begge kløft i haka, vi har blå øyne og er like i ansiktet. Søsteren min og jeg er ikke like i det hele tatt, men jeg har aldri tenkt tanken på at pappa ikke kunne være min far, forteller hun.

LES OGSÅ: Eggdonor: - Jeg håper jeg kan hjelpe noen ut av barnløsheten, tenk hvilken fantastisk gave å gi!

Forandret ikke forholdet til faren

I etterkant har Tone fått vite at foreldrene hadde vurdert å røpe hemmeligheten tidligere, men at planen deres egentlig var å aldri fortelle dem det.

– Da jeg var 16 år fikk jeg en bilyd på hjertet, noe jeg trodde jeg kunne ha arvet fra pappa som også har hatt mye hjerteproblemer. Foreldrene mine visste jo at det ikke var sant, men lot være å si noe om det da vi fikk vite at det ikke var et farlig funn, sier hun.

Selv om hun var helt uforberedt på å få vite at hun er donorbarn, understreker hun at det ikke har ført til en spesielt stor omveltning i livet hennes.

– Det var en nyhet jeg aldri hadde regnet med å få, men det endret jo egentlig ingenting og livet mitt fortsatte som før. Pappa var ikke med da mamma fortalte oss det, fordi han var redd for at vi skulle bli sinte på ham. Men det ble vi ikke og etter at vi fikk vite det har vi vært mer bevisste på å vise ham at vi er glade i ham. Han er jo uansett vår pappa, selv om en annens sædcelle rakk frem til egget. Det endrer ingenting, han vil alltid være pappaen vår.

Rådet foreldre til ikke å fortelle barna om sæddonasjonen

Tone forteller at foreldrene hennes i sin tid faktisk ble rådet til å holde sæddonasjonen skjult for dem. Lise Boeck Jakobsen, styreleder i foreningen Ønskebarn bekrefter at dette var vanlig da man først startet med assistert befruktning her i Norge.

– Men det har man så absolutt endret på. Nå er det tvert imot slik at man anbefaler å tidlig fortelle barna at de har kommet til via donor, sier hun.

– Vi synes derfor at det er fornuftig at vi i Norge ikke har anonyme donorer, både ved sæddonasjon og dersom eggdonasjon skulle bli tillatt. Selv om dette kan bety at det vil bli litt mer krevende å få tak i donorer, noe vi allerede i dag ser når det gjelder sæddonasjon.

Enkelte hevder at barn som tidlig får vite at de ble til ved hjelp av donor, takler det bedre enn de som først får kjennskap til det i voksen alder. Jakobsen kjenner ikke til studier som kan avkrefte eller bekrefte denne påstanden, men hun tror allikevel at det kan være tilfelle.

– Det kan nok sammenlignes med andre som i voksen alder har fått vite at de er adopterte eller som oppdager at far er en annen enn de trodde. Mange vil nok oppleve det som vanskelig.

– Her i Norge har genetikk spilt en sterk rolle når det gjelder innføring av assistert befruktning, mens man i Sverige og Danmark har lagt sterkere vekt på sosial tilhørighet. Men det finnes studier som viser at barn av donorer blir veldig godt ivaretatt fordi de har vært veldig ønsket, uavhengig om de har to mødre eller heterofile foreldre. Genetikk alene er ikke en garanti for en god oppvekst, sier hun

Donorbarn har ofte en god oppvekst

Susan Golombok, professor ved senter for Family Research ved universitetet i Cambridge, har i en årrekke forsket på nye familieformer. Hennes konklusjon er ifølge Dagbladet at barn som er født ved hjelp av sæddonasjon, eggdonasjon og surrogati er like harmoniske som dem som har blitt til på den naturlig måten. Dette er noe Tone kjenner seg igjen i.

– Vi har opplevd uendelig mye kjærlighet og jeg har ingen vonde ting å se tilbake på i barndommen. Etter skilsmissen har de strukket seg veldig langt for å være sammen for oss, både i ferier og i høytider. De sparer ikke på noe når det kommer til meg og søsteren min og vi har alltid følt oss veldig ønsket.

– Dersom jeg selv ikke hadde fått biologiske barn hadde jeg ikke hatt noe imot å bruke åpen sæddonor og det samme sier søsteren min. Jeg synes det er veldig flott at dette er et tilbud og jeg er opptatt av å øke andres kunnskap om dette.

– Jeg møter mange som er negative og som mener at man ikke skal tukle med naturen på denne måten. Når jeg forteller dem at jeg ikke hadde vært her uten donorhjelp, blir de litt tatt på senga og vet ikke helt hva de skal si.

LES OGSÅ: Som 32-åring fikk Malin vite at hun var donorbarn

Stort ønske om å få vite sitt biologiske opphav

Søstrene har et stort ønske om å få mer informasjon om donorene sine. Frem til 1. januar 2005 var norske sæddonorer anonyme. Det betyr at hverken barna som ble unnfanget ved hjelp av sæden, eller barnas foreldre har rett eller mulighet til å få vite hvem sæddonoren var.

Etter lovendringen i 2005 er det ifølge Bioteknologiloven ikke lenger mulig å gi sæd anonymt i Norge. Barn som er unnfanget ved hjelp av donorsæd i dag har etter de er 18 år rett til å få opplysninger om identiteten til sin genetiske far.

– Vi har hørt at andre donorbarn har fått opplyst donornummeret sitt og donorens nummer, og slik funnet frem til både donor og søsken. Vi kontaktet derfor sykehuset, men de hadde ikke den informasjonen i arkivet sitt, sier Tone.

Hun forteller at hun gjerne skulle visst hvordan donoren så ut og om hun har biologiske søsken.

Det aller viktigste for henne er imidlertid å få vite donorens medisinske historikk, noe hun heller ikke har fått tilgang til.

– Det hender jeg får spørsmål fra leger om arvelige tilstander og så videre, og da vet jeg jo ingenting om farssiden. Nå har jeg fått barn selv og spørsmålet blir enda mer aktuelt. Selv om jeg ikke har behov for å møte ham, hadde det vært gøy å se om jeg lignet på ham eller om jeg har søsken som er lik meg. Han kan jo være hvem som helst og bo hvor som helst.

Tone og andre i samme situasjon har få muligheter til å finne sitt opphav. Ikke bare fordi de ikke har rett til det, ifølge Bioteknologirådet ble det frem mot slutten av nittitallet bevisst bevart lite dokumentasjon om sæddonorene på norske sykehus. Systemet var nemlig innrettet slik at det ikke skulle være mulig å fìnne donor i ettertid.

Noen donorbarn tyr derfor til nettet for å finne sin genetiske familie. Den amerikanske non-profitorganisasjonen Donor Sibling Registry (DSR) driver en nettside for donorslektninger som søker kontakt. Her har også norske donorer og donorbarn registrert seg.

LES OGSÅ: Hvorfor er så mange kvinner barnløse?

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: