Det ligger som en stor, grå og herskapelig bygning kun et steinkast unna en av landets mest trafikkerte bilveier, rett ved et av landets mest aktive og befolkede boligstrøk i Grorud i Oslo. Stemningen er forøvrig til å ta å føle på allerede idet jeg står på gårdsplassen utenfor. Tre låste porter, innlevering av mobiltelefon og et krav om ID er det som møter meg i det jeg ankommer Bredtveit kvinnefengsel. Det er liksom noe eget med fengsel - så stille og alvorlig.

I dette fengselet sitter noen av de farligste fangene i Norge. Jeg går inn med en visshet om at her inne sitter det kvinner med mye bagasje - noen av dem har begått noen av de mest alvorlige forbrytelsene i Norge. Det sitter kvinner i alle aldre og fra forskjellige kulturer, kvinner som har erkjent straffeskyld og kvinner som mener de er helt uskyldige, og ikke minst: Kvinner som har familie, venner og barn som er glad i dem utenfor murene.

Assisterende fengselsleder på Bredtveit, Siri Gaarder Brock-Utne, sier at en stor del av dem som sitter her inne setter stor pris på de rutinene og rammene som settes når man er i fengsel. Mange av de innsatte kommer inn hit og er oppriktig syke og slitne av det livet de har levd utenfor.