Egentlig hadde Fanny Bratland Andersen om ikke alt, så hvert fall en hel del: platekontrakt, gode venner og familie som var glade i henne.
Men hun hadde også noe annet: en angst som hadde meldt seg opptil flere ganger om dagen siden hun var 16 – og alltid når det passet som dårligst. Det var derfor hun aldri stanset ved to-tre glass vin, slik som venninnene, men fortsatte å drikke til hun ikke husket noe. Det var derfor hun endte opp med å ta valg som satte henne i risikable situasjoner. Og det var derfor hun kunne sitte mutters alene hjemme og drikke seg dritings, på en helt vanlig ukedag.
«Drikker du ofte alene», spurte legen den dagen hun kom inn på legevakten med 3,2 i promille etter et halvhjertet selvmordsforsøk. «Jo», sa Fanny. Det hendte vel.
Legen henviste henne til ruspoliklinikk og Fanny gikk til samtaler i ett år, frem til hun en dag kom til psykologen og sa med stolthet: «Jeg skal slutte å drikke». Men istedenfor applaus, fikk hun henvisning til en avrusningsklinikk.
– Jeg ble helt sjokkert. Jeg trodde jo hun skulle synes jeg var kjempeflink som skulle slutte å drikke, og istedenfor skrev hun en henvisning til avrusning. Da først forsto jeg hvor langt nede jeg var, sier Fanny Bratland Andersen (27).
– Jeg hadde mistet meg selv. Jeg var sliten, fyllesyk og alt var bare kaos. Jeg var egosentrisk og selvdestruktiv og ikke snill mot dem rundt meg. Jeg brukte alkohol som selvmedisinering og en øl eksisterte ikke for meg. Jeg skjønte at den ene tingen jeg kunne endre var hvor mye jeg drakk.
– Innrømmet du for deg selv at du var alkoholiker?
Fanny drar på det.
– Nei. Navnet på det er veldig vanskelig. Om man er alkoholiker eller om man drikker for mye alkohol.
– På slutten satt jeg i senga hele dagen og drakk
Når er man alkoholiker?
Hva er alkoholisme, og hva er å drikke for mye? Og hvorfor snakkes det så lite om ungdom og alkohol? Det forsøker Fanny Bratland Andersen å belyse boken i «Festjenter gråter aldri», som kom på Aschehoug i februar 2022. Hun har ført boken i penn med bestevenninnen Helene Bergher Lind, eller BL, som hun kalles i boken.
Vi møter forfatterne over lunsj. Selv vil de bare dele på en porsjon french fries. De lyser opp ved synet av boken, som journalisten legger på bordet:
– Var det sånn den ble? Dette er første gang vi ser den ferdig. Så kul den ble, sier de og stikker hodene sammen over den rødrosa coveret, med glasskår spredt utover.
Fanny stiller med skarp eyeliner som leder tankene til Amy Winehouse, men likheten mellom de to slutter der. For der Amy Winehouse hadde en hit om at hun ikke ville dra på rehab og senere døde av alkoholforgiftning, så gjorde Fanny alvor av å legge seg inn til avrusning.
– Jeg skammet meg så mye over drikkingen min, at det var lettere å bare la det fortsette i samme sporet. Jeg drakk jo ikke på morgenene og sånne ting. Men etter turen til legevakten skjønte jeg at om jeg fortsatte, kom dette til å spinne ut av kontroll, sier Fanny.
Stellan Skarsgårds yngste sønn åpner opp om morens alkoholisme
Skrev bok om alkoholmisbruk
De første notatene til boken ble til på avrusningsklinikken i 2019. Mens abstinensene raste i kroppen skrev Fanny ned de famlende tankene sine, og ringte BL og leste dem opp.
– Jeg var først ikke klar for reflektere, og det føltes veldig pretensiøst å skrive bok. Hvem ville synes det var interessant?
Medforfatteren nikker.
– Jeg måtte dra deg gjennom topper og bunner og få deg til å gjennomføre, sier Helene Berger Lindh (26).
Hun utdyper at alkoholmisbruk blant unge er veldig vanlig – og likevel er det veldig lite snakk om det.
– Jeg var ufattelig skamfull over å være på avrusning, sier Fanny.
– Jeg var 24 år og hadde ingen å speile meg i. Vi har skrevet boken for å starte en samtale om alkohol blant unge. Jeg har sett hvor normalt det er å drikke for mye, og det er viktig å være åpen om noe som føles så skamfullt.
– Pappa trodde han var like god å kjøre båt når han var full
Artistkarrieren glapp
Du har kanskje sett henne opptre på TV eller festival. Fanny fikk platekontrakt allerede tidlig i 20-årene, og med hits som Not a Toy og Kids var hun på god vei mot en artistkarriere. Livet bød på fester, plateslipp og premierer og Fanny var aldri den som spyttet i glasset. Men likevel kom hun seg stort sett på jobb.
– Man hører jo bare om skrekkeksemplene, som drikker en liter vodka i døgnet. Ikke om dem som kamuflerer drikkingen i festmiljøet. Den mildere formen, med festjenter eller festgutter, den er det mange flere som kan relatere til, sier Fanny.
– Jeg måtte gjøre ting et barn ikke skal være med på
Brukte alkohol som selvmedisinering
Hun mener hennes egen drikking stammet fra angsten, og angsten fra at hun hadde undertrykt følelser allerede fra hun var barn. Da hun var 16 kulminerte depressive perioder i et angstanfall i kortimen, der BL styrtet trøstende til ute i korridoren.
– Etter det begynte jeg å bruke alkohol som selvmedisinering. Jeg fant ut at å drikke gjorde angsten lettere. Jeg gikk til psykolog, men takket paradoksalt nok nei til medisiner, for jeg var redd for å bli avhengig. Og så fant jeg min egen medisin som på ingen måte var bedre.
Tok mange dårlige valg
Fanny forteller om russetid og studentliv, der drikkingen skled ut og problemene hopet seg opp. Hun forteller om dårlige valg, vanskelige forhold og gasligting fra menn. Selv mener hun det var vanskelig å finne sin plass som ung kvinne, og følte seg avstumpet og innesluttet, uten lyst til noe. Da hun sto med platekontrakt i hånden, gikk hun inn i et vakuum. Hun som hadde drømt om å jobbe med musikk siden hun var liten, og likevel følte hun ingen lykke.
– Jeg trodde jo alt ville bli bra om jeg bare fikk platekontrakt. Men jeg var jo fortsatt den samme, med de sammen problemene. Jeg ble så ulykkelig da jeg skjønte at prestasjon ikke betydde noe for lykke, og det ødela alt jeg hadde jobbet mot.
Faren til Marie drakk seg ihjel: - Det er også en lettelse at han er død
Greide aldri hvit uke
Når hun drakk ble hun den morsomme jenta som fikk alle til å le. Og hvorfor ikke drikke når hun var alene også, når det fikk henne til å føle seg så rolig og glad? Snart sto alkoholen i veien også for jobben. To uker før hun skulle opptre på Slottsfjellfestivalen, endte hun på legevakten, med alkoholforgiftning og promille på 3,2. Da begynte hun å gå til samtaler på ruspoliklinikken, og sa stadig vekk at hun skulle ta en hvit uke. Det greide hun aldri. I 2019 la hun seg inn på avrusning.
I boken beskriver Fanny et hardt forløp på klinikken med abstinenser, og en like hard indre kamp for å innrømme at hun hadde et drikkeproblem. Snart kom BL på besøk og sammen satt de i sofaen og delte tankene som sakte, men sikkert skulle bli til bok.
BL forteller at hun lenge ikke visste hvor alvorlig det var fatt med Fanny:
– Fanny har alltid blitt ganske full, men hun søkte seg mot andre som festet mye. Da hun drakk som mest så jeg henne ikke så ofte, og jeg tenkte ikke at det kunne være et stort problem.
– Alt rundt meg handlet om alkohol
I to uker var Fanny på innlagt. Da hun kom ut, tilbake i hverdagen fikk hun sjokk:
– Jeg så alkohol over alt, og skjønte hvor mye som handler om alkohol og festing. I alle serier man ser på TV skjenker de seg et glass etter jobb. Alle drikker og jeg bare tenkte: «Hva er det som foregår?».
På spørsmål om hun har drukket igjen siden, svarer Fanny «Ja» og utdyper at det å kunne ta et glass vin igjen var noe av motivasjonen for å legge seg inn. Vi spør, for en alkoholiker, er det virkelig mulig?
– Jeg festet altfor mye, men jeg vil ikke si at jeg var alkoholiker, svarer Fanny.
– Jeg skjønte at jeg var på vei til å bli det. Men jeg må understreke at jeg har fått profesjonell hjelp, og jeg vil aldri si til andre med et drikkeproblem at det bare er å begynne igjen. Selv om jeg er lysår unna den jeg var, og ikke lenger bruker alkohol som selvmedisinering, er jeg livredd for å ende opp der jeg var. Min historie gjelder ikke for andre. Jeg vet fortsatt ikke om det jeg gjør er riktig, men jeg prøver å gjøre mitt beste. Nå har jeg en periode der jeg ikke drikker noe.
– Hvor lang er den?
– På ubestemt tid. Jeg vil vise at jeg ikke er avhengig.
BL skyter inn:
– Da du kom ut fra klinikken drakk du ikke på 101 dager nå. Men det er uhyre viktig å understreke at fagfolk må ta disse valgene. Fanny hadde en spesialist som evaluerte henne, og ingen må bruke Fanny som eksempel. Alle må ha sitt eget løp i samråd med helsepersonell.
(Saken fortsetter under faktaboksen)
Josefin begynte å drikke alkohol da hun var ti år: - Jeg gjorde hva som helst for å få i meg sprit
Aktuell med ny musikk
For halvannet år siden flyttet Fanny til London for å ta tak i musikkarrieren. I mars 2022 er hun aktuell med ny musikk. Snart henger plakater av henne på gatene i London. Tekstene har hun skrevet selv, og handler om å ta kontrollen over livet. Den ene heter «Bad choices».
– Forrige gang jeg ga ut musikk ble jeg kastet inn i det og hadde ingen selvtillit. I dag har jeg lært at prestasjon og lykke er helt forskjellige følelser, som ikke har noe med hverandre å gjøre. Nå er jeg klar på en helt annen måte, og er så takknemlig for å få lov til å gjøre det på fulltid.
– Handler noen av låtene om avrusning?
– Nei. Ha ha. Men mange handler om usunn festing, og om å prøve å like seg selv igjen. Jeg har lært at når livet er helt jævlig, er det du som må gjøre jobben for å fikse det. Jeg vet det er en klisjé, men man må være sjef i sitt eget liv. Jeg har bestemt meg for at jeg skal ha det bra, og det er det som betyr noe.
Hun smiler:
– Å skrive boka har vært den mest ekstreme form for terapi. Jeg har fått en helt annen livskvalitet og er balansert på en måte som jeg ikke trodde var mulig. Men har man hatt angst så lenge uten å forholde seg til det, så ligger det der, så helt bort blir angsten nok aldri. Så enn så lenge kan jeg ikke si at jeg er kvitt angsten. Om jeg for eksempel kjenner på ekstreme lykke får jeg angst med en gang.
I forkanten av boklanseringen var Fanny spent på mottakelsen. Ikke minst på hvordan familien og foreldrene ville ta det.
– Jeg lot bestemor lese et kapittel og hun ringte meg og sa: «3,2 i promille, Fanny! Det går ikke an!». Men jeg kunne ikke gjøre det halvveis heller. Jeg måtte skrive det som det var og være hundre prosent ærlig. Det er samtidig veldig befriende at alt skal frem.
– Om du ikke hadde dratt i håndbrekket, hvor hadde du vært i dag?
– Da hadde jeg nok vært alkoholiker, og jeg hadde ikke greid å stable karrieren min på beina. At jeg endte opp på legevakten er jeg så takknemlig for, ellers hadde jeg bare fortsatt. Uten avrusningen vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag.
Se videoen til Fannys nye låt her:
