ÅRETS KVINNE: KK hyller dronningen for hennes inspirerende ærlighet om hvordan hun måtte finne sin plass ved det mannsdominerte hoffet - og har i år utnevnt henne til «Årets kvinne».  Foto: Det kongelige hoff
ÅRETS KVINNE: KK hyller dronningen for hennes inspirerende ærlighet om hvordan hun måtte finne sin plass ved det mannsdominerte hoffet - og har i år utnevnt henne til «Årets kvinne». Foto: Det kongelige hoff
Dronning Sonja

- Dronning Sonja er blant dem som har gått foran, og krevd seg sett og hørt

Sonja Haraldsen kom fra folket, og måtte vente i ni år på mannen hun elsket. Etter nesten 50 år står dronningen fortsatt fjellstøtt som Norges førstedame.

Juryens begrunnelse: Vi hyller dronning Sonja for hennes 25 år som Norges dronning, og for hennes inspirerende ærlighet om hvordan hun måtte finne sin plass ved det mannsdominerte hoffet. Dronning Sonja har gjennom disse 25 årene også vært en synlig dronning som har satt sine tydelige avtrykk, spesielt i norsk kunst- og kulturliv, og ikke minst ved å debutere som kunstner i voksen alder. 

Gir pengene til: Marcus Thranes Hus i Oslo, et botilbud for rusavhengige. Dronningen la årets julebesøk til Marcus Thranes Hus. 

LES OGSÅ: Vestkantpiken som ble Norges dronning

«Hun har betydd alt for meg.» «Hun er et mirakel av en kvinne.» «Dronningen har banet vei og bidratt til konkrete samfunnsendringer.» De hyllende ordene tilhører kong Harald, Ari Behn og Kristin Skogen Lund, et utvalg meninger om Norges førstedame gjennom snart 50 år.

Men hvem er hun egentlig - dronning Sonja? Kvinnen som én gang kom fra folket og som kunne ha veltet tronen?

«Jeg hadde følelsen av å gå ved siden av meg selv. Jeg hørte orgelet, kjente blomsterduften (...) og allikevel så var det som om en annen enn meg selv opplevde alt dette. En jeg betraktet.»

Ordene er dronning Sonjas. Hun snakker om bryllupet sitt. Ikke med en forretningsmann eller advokat, som kanskje kunne blitt banen til kjøpmannsdatteren fra Oslos vestkant. Men så var det dette møtet da, i 1959. Hos en felles venn. Da Sonja møtte en ung mann, som også likte swing-jazz. Og som var Norges kronprins.

«Utpå kvelden ble vi stående ved siden av hverandre. Han holdt meg i hånden, og jeg tenkte: ‘Hva gjør jeg nå?’» Kong Harald har sagt at det sa «pang» da han traff Sonja: «For oss ble det et svært langtrukkent pang, da. Det føltes som en forferdelig lang tid.»

ENDELIG GIFT: 9 år gikk det før de fikk hverandre og kronprins Harald endeig kunn by opp Sonja til brudevals. Foto: NTB Scanpix
ENDELIG GIFT: 9 år gikk det før de fikk hverandre og kronprins Harald endeig kunn by opp Sonja til brudevals. Foto: NTB Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: 25 år siden Sonja ble hastehentet hjem fra Frankrike

Folket sa ja!

For ni år skulle det ta før kong Olav lot sønnen få lov til å gifte seg borgerlig. I mellomtiden haglet dementiene fra Slottet. Pressen mente kronprinsens valg av borgerlig hustru kunne bety slutten på kongedømmet. Da bladet Aktuell holdt en leseravstemning i 1967 om Harald og Sonja skulle få hverandre, gikk resultatet i parets favør.

«Det var perioder hvor vi mistet håpet om at vi ville få kong Olavs samtykke til å inngå ekteskap, og hvor vi ikke så annen råd enn å bryte forholdet. Vi prøvde det et par ganger. Men så fant man jo sammen igjen», har dronningen sagt. 

Til slutt rant dagen. 19. mars 1968 meddelte kong Olav Stortinget at han «herved gir mitt samtykke til at min kjære sønn, kronprins Harald, i dag inngår forlovelse med frøken Sonja Haraldsen».

LES OGSÅ: Se så vakker Ingrid Alexandra er!

«Harald–Sonja. Harald–Sonja» lød jubelen på Slottsplassen. Snart skulle småpiker sitte på gulvet og kle opp sine Sonja-papirdukker. Da Sonja selv gikk opp kirkegulvet 29. august 1968, var det i brudekjole med langt slør og slep. I et blomsterhav, mens kongelige og statsledere fylte benkeradene. 

VAKKER: En 18 år gammel Sonja Haraldsen. Foto: NTB scanpix
VAKKER: En 18 år gammel Sonja Haraldsen. Foto: NTB scanpix Vis mer

Her sto hun. Og likevel «så var det som om en annen enn meg selv opplevde alt dette». Dronningens egne ord, men de beskriver samtidig noe mange kan kjenne seg igjen i. For i de store hendelsene i livet, i sorgene og gledene, da blir vi alle berørt.  

«Dronningstien» står det på et uvisst antall skilt i fjellheimen og viser vei til stier dronningen selv har vandret. Værbitte treskilt, kanskje svidd med loddebolt av en lokal ildsjel på en kjøkkenbenk. «Denne vei», hvisker skiltene og peker mot dronningens egne fotefar. Rundt 600 turer er det blitt, sier Terje Aamodt, dronningens personlige turplanlegger og guide i fjellet i over 30 år: 

– De fleste turene er gått kun én gang, så kun en sjelden gang kommer vi tilbake. Men kommer dronningen tilbake, er det ofte satt opp skilt til en Dronningsti. Dronningen synes at det er hyggelig at stiene får hennes navn og håper at det kan være et insitament til å få folk ut i naturen.

LES OGSÅ: Kong Olav om kronprinsesse Märtha

Nils Øveraas, generalsekretær i Turist-foreningen, roser Dronningens betydning:

– Innsastsen hun gjør for å løfte fram friluftsliv og norsk natur er helt fantastisk. Hun viser et personlig engasjement og ekte turglede, og det påvirker mange til selv å komme seg ut på tur. Hun har bidratt til å sikre at også fremtidens generasjoner kan få mulighet til å oppleve urørt natur og for å kunne ta vare på sin egen helse. 

Som ung kronprinsesse kom hun inn i et slott som i lang tid hadde vært uten en kvinne: «Det var en mannsdominert bastion som ikke var like lett å leve i», har dronningen sagt. Hun har vært åpen om utryggheten hun til tider følte i den nye rollen: «Bare vær deg selv, Sonja, gjentok kronprinsen stadig når jeg ble utrygg. Det samme rådet ga Astrid.»

Med nye oppgaver vokste behovet for et kontor på Slottet. Kong Olav var ikke enig, ifølge dronningen: «’Hva skal du med et kontor her, og hvor skulle det i så fall være!’ var hans reaksjon. Jeg tvang tilbake tårene, pustet dypt for å kvele sinnet som flammet opp i meg og klarte å replisere relativt rolig: ’Men kan jeg ikke få lov til å grave en tunnel ut i lysthuset i Dronningparken og installere meg der?’» I årevis flyttet hun rundt dit det måtte finnes et ledig bord. Først etter 22 år fikk hun sitt kontor, i værelset som så lenge kong Olav levde, gikk under navnet «Overhoffmesterinnens salong».

KONGELIG DÅP: Prinsesse Märtha Louise var kronprinsparets førstefødte, men var ikke arving til tronen. Foto: NTB scanpix
KONGELIG DÅP: Prinsesse Märtha Louise var kronprinsparets førstefødte, men var ikke arving til tronen. Foto: NTB scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Märta Louise: Hun er mer selvsikker enn noen gang

Feminist

Å gi liv til en tronarving har historisk sett vært den kanskje viktigste oppgaven for en dronning. Märtha Louise ble født i 1971 og Haakon Magnus to år senere. Han ble Norges nye tronarving, i tråd med datidens lovgivning. Barna gikk på offentlig skole, og var russ sammen med vanlig norsk ungdom. «Vi har forsøkt å gi Märtha og Haakon en oppvekst der de har lært å stole på seg selv, og ta sine egne valg», har Sonja sagt. 

«Han var liten og tynn og helt blek med en underlig frisyre.» Slik beskriver dronningen møtet med Andy Warhol i New York i 1982. «Han tok imot oss som en konge, og celebre gjester kom og gikk – som i et hoff.» Møtet resulterte i det fargesterke portrettet av kronprinsesse Sonja. I 2011 overrasket dronningen med å debutere som kunstner selv, da hun stilte ut med mentorene Kjell Nupen og Ørnulf Opdahl. I 2013 holdt hun to separatutstillinger, og har nylig samarbeidet med Magne Furuholmen. «For meg er kunst en mulighet til å trekke meg tilbake», har dronningen sagt.

Etter et møte med kunstneren Judith Chicago og hennes verk «The Dinner Party», et bord dekket for historiske kvinner, overrumplet dronningen både seg selv og omverdenen: «Senere i Oslo spurte hun meg om jeg var feminist. Og til min store overraskelse hørte jeg meg selv si ’ja’.» 

Hun har befalskurs, er oberst, og brigader i hæren – den første kvinne i kongefamilien med militær grad. Hva slags betydning har egentlig dronning Sonja hatt for kvinners stilling i Norge? Vi spør Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO: 

– Dronning Sonja er blant dem som har gått foran, og krevd seg sett og hørt. Jeg tror man må være både modig og tålmodig om man skal endre kronprinsesse- og dronning-rollen, og også kongehuset. Dronningen har nok ofte virket i det stille, men banet vei og bidratt til konkrete samfunns-endringer, for kvinner i Forsvaret, kvinner med innvandrerbakgrunn, kvinnelige -kunstnere og også kvinner i næringslivet. 

LES OGSÅ: 7 favorittøyeblikk med kronprins Haakon

SIGNET: 23. juni 1991 ble Harald og Sonja signet til Norges konge og dronning.Trondheim. 19910623. Foto: NTB scanpix
SIGNET: 23. juni 1991 ble Harald og Sonja signet til Norges konge og dronning.Trondheim. 19910623. Foto: NTB scanpix Vis mer

Da kong Olav døde i 1991, fulgte kronprinsesse Sonja båren i svart slør og sørgekappe. Måneder senere ble hun signet i Nidarosdomen, som Norges dronning, den første på 53 år. I sin gjerning er hun iblant blitt beskrevet som fjern og stiv, «mer kongelig enn de kongelige», og har måttet tåle kritikk, blant annet for budsjettoverskridelsene ved oppussingen av Slottet. Men kritikken har også slått andre vei: En ting var å la Märtha og Haakon få gifte seg borgerlig, men såååå borgerlig?

På pressekonferansen for kronprins Haakons forlovelse fortalte en preget Mette-Marit om sin «utagerende» fortid, og fulgte opp i et intervju: «Det er klart jeg har en utrolig fin støtte i dronning Sonja.» Kanskje dronningen nå fikk bruk for sine egne erfaringer? «Jeg har selv kjent på kropp og sinn hvor grusomt det er ikke å bli akseptert og beskyldt for å ville ødelegge kongehuset. Kong Harald og jeg forsøkte å gi Mette-Marit en følelse av det motsatte. Hun var velkommen. Vi hadde tillit til henne.» 

Det er nærmest ikonisk, bildet av dronningen som ligger på knær på isbjørnskinnet og leker med Mette-Marits sønn, Marius. Den nye tiden var her og lot seg ikke stoppe, verken av utagerende fortid eller folkets skepsis. 16 år og en kongelig skilsmisse senere sendte kongeparet i høst ut en pressemelding: «Det er mange som berøres når et ekteskap går i oppløsning. Det er vondt og trist – også for oss som står rundt. Vi er glade i Ari og er takknemlige for alt vi som familie har opplevd sammen. Vi vil ha et godt forhold til Ari også i fremtiden.» 

LES OGSÅ: Kronprins Haakon til KK.no: - Jeg har følt meg utenfor i oppveksten

Ari Behn om dronningen: - Hun er et mirakel av en kvinne

PRINSESSEBRYLLUP: Ari Behn og hans svigermor dronning Sonja. - Vi vil ha et godt forhold til Ari også i fremtiden, sa dronning Sonja etter at skilsmissen mellom Märtha og Ari var et faktum. Foto: NTB scanpix
PRINSESSEBRYLLUP: Ari Behn og hans svigermor dronning Sonja. - Vi vil ha et godt forhold til Ari også i fremtiden, sa dronning Sonja etter at skilsmissen mellom Märtha og Ari var et faktum. Foto: NTB scanpix Vis mer

Da KK kontakter Ari Behn og spør han om hans forhold til dronningen, både som kunstner og som menneske, er han ikke sen om å rose sin tidligere svigermor:

– Dronningen har en helt særegen evne til å sammenfatte hva hun opplever og erfarer i enhver situasjon og i ethvert møte hun har. Hun har en nysgjerrighet og kunnskapstørst som er eksepsjonell. Alt dette tar hun med seg i sitt virke som dronning og kunstner, hvilket gjør henne til et mirakel av en kvinne. Jeg har alltid hatt stor glede av å utveksle tanker og inntrykk om kunstfeltet med dronningen, sier Ari Behn til KK.

«Hun har betydd alt for meg», sa kong Harald om sin kone ved feiringen av deres 40-årsbryllupsdag. Likevel, allerede i 1993, på sølvbryllupsdagen, antydet kongen i sin tale at også de hadde hatt sine skjær i sjøen:

«Vi har selvsagt erfart at det ikke er noen automatikk i at det skal gå bra (...). Selv i ekteskapet, som jo er basert på en gjensidig forpliktende kjærlighet, skjer det dessverre at ektefeller sårer hverandre. Det avgjørende da er at begge parter har vilje og evne til å tilgi og legge bak seg det som er oppgjort.»

LES OGSÅ: Denne videosnutten av kronprinsesse Mette-Marit har du neppe sett før!

Den har vært lang, Dronningstien, og til tider kronglete. Helt siden en 21 år gammel jente møtte en ung gutt som også likte swingjazz, og som tok henne i hånden. I 25 år har hun vært Norges dronning – for både rojalister og republikanere. I juli fyller hun 80 år, har 14 beskytterskap, deler ut egne musikk-, kunst- og skolepriser, og er aktiv bestemor. I en alder hvor mange er pensjonert for lengst, besøker dronningen fortsatt landets fylker og kommuner. 

For vandringen fortsetter. Ennå er det Dronningsti-skilt som skal svies, med loddebolt på et kjøkkenbenk, og bæres opp i fjellheimen, dit ingen skulle tru at nokon kunne gå. Og der skal de meisles ned i grunnfjellet, mellom stein og fjellblomster, og klamre seg fast i vær og vind. Og kommer det noen forbi, en vandrer på slitne bein, så skal de hilse, med et lite vink i vinden, som til en gammel bekjent. 

25 ÅR PÅ TRONEN: Hele familien var samlet på jubileet i januar 2016. Foto: NTB scanpix
25 ÅR PÅ TRONEN: Hele familien var samlet på jubileet i januar 2016. Foto: NTB scanpix Vis mer

Vi ønsker lykke til på ferden! 

hege.lovstad.toverud@kk.no Denne saken står også i KK nr 51/52, 2016

Til forsiden