TOVE WANG: Tove Wang vil nå ta seg en lang tenkepause for å finne ut hva hun vil bruke tiden sin til. FOTO: Astrid Waller
TOVE WANG: Tove Wang vil nå ta seg en lang tenkepause for å finne ut hva hun vil bruke tiden sin til. FOTO: Astrid WallerVis mer

Tove Wang «Årets Ildsjel» i KK:

- Du blir ekstra sårbar og emosjonell når det skjer noe med ditt eget barn

Da Tove Wang (66) fikk sitt første barn, hadde hun allerede vært med på å redde tusenvis av unger fra sykdom og sult. Hennes eget barn hadde nye utfordringer.

Når Tove ser tilbake på sine 40 år for Redd Barna, er det én tanke som alltid har gjort henne intenst takknemlig: å kunne bre dynen over sine egne barn i en ren, tørr og trygg seng. Det er det magiske kveldsøyeblikket som tusenvis av norske kvinner opplever hver eneste dag, men som vi stort sett gjør ubevisst og tar for gitt: å legge barna sine, slitne og fornøyde etter en innholdsrik dag på skolen eller i barnehagen.

For Tove er det ingen selvfølge. Hun er en reisende i elendighet. Men også en reisende i håndfast hjelp og håp. Da hun gikk av med pensjon som generalsekretær i Redd Barna i høst, var en fredelig familiejul hjemme i huset på Blindern i Oslo det hun gledet seg aller mest til.

– Da barna mine var små, jobbet jeg mye i Nepal. Jeg kan fortsatt få flashbacks av de øyeblikkene da jeg kom tilbake fra fattigdommen og la mine egne barn i en god, varm seng. Samtidig har jeg sett hvordan barn som blir elsket av omsorgsfulle foreldre, verken trenger noen dundyne eller en ren seng. Kjærlighet rekker langt, så lenge familien bor i trygge omgivelser og har tilgang på mat.

LES OGSÅ: Josefin begynte å drikke alkohol da hun var ti år: - Jeg gjorde hva som helst for å få i meg sprit

– De to årene i Jemen formet meg og gjorde meg robust

Jemen 1974: Den blonde oslojenta er 24 år første gang hun griper sjansen som ligger foran henne. Norad, på vegne av FNs fredskorps, trenger en som henne på et sykehus i Jemen. Tove er ferdig utdannet sykepleier. På Rikshospitalets nevrokirurgiske avdeling har hun sett hodeskader, hjernesvulster og folk som har skutt seg. Etter et tre måneders kurs i arabisk setter hun seg alene på flyet med 22 kilo håndbagasje. Reisen til det fattige landet på den arabiske halvøy skal ta henne en hel uke – via Eritrea – før hun endelig lander i Sanaa.

Hun er uforberedt på synet som møter henne første dag på jobb. Vaktrommet har en primus og et vaskevannsfat i hjørnet der de koker sprøyter og sprøytespisser. Hygieneforholdene for 460 pasienter er ekstremt dårlige, vanntilgangen elendig – utstyret likeså. I tillegg til skadene og sykdommene hun var forberedt på, består hverdagen av lus og innvollsormer, tropesykdommer og løshunder med rabies. Når hun sykler hjem fra vakt, må hun ha steiner i lommene som kan kastes mot løshundene.

– De to årene i Jemen formet meg og gjorde meg robust. Det som sitter i meg ennå, er at mange barn kom på sykehuset for sent. Mødrene kunne ikke lese eller skrive og hadde fått tak i melkepulver som de ikke visste hvordan de skulle tilberede. De kokte ikke vannet og brukte altfor lite pulver i forhold til det som sto på bruksanvisningen. Jeg så barn som døde hver eneste dag, sier Tove.

Selv årevis etter hendelsene blir hun blank i øynene når hun forteller om det. Tove er ikke sentimental på noe vis. Men hun er sterkt berørt av det hun jobber med og det hun har sett av barns lidelser i denne verden.

– Hvor henter du krefter fra til å stå på slik i 40 år?

– Jeg henter energi fra det vi får til og møtene med de menneskene som får hjelp. Jeg var så heldig å ha en veldig trygg og god barndom selv. Jeg ble virkelig sett av faren min, han trodde på meg og mente at jeg kunne gjøre alt. Det tror jeg har gitt meg en helt spesiell ballast. For gjennom alle disse årene har jeg sett hvordan en dårlig barndom kan ødelegge barns liv. Mange har med seg så mye vond bagasje.

LES OGSÅ: Da Simon Stranger fant ut at svigermoren hadde vokst opp i huset til Rinnanbanden, skjønte han at han måtte grave i historien

UTENFOR HELSEKLINIKKEN: En ung Tove Wang med pasienter utenfor helseklinikken i Jemen der hun jobbet. FOTO: Privat
UTENFOR HELSEKLINIKKEN: En ung Tove Wang med pasienter utenfor helseklinikken i Jemen der hun jobbet. FOTO: Privat Vis mer

Ble smittet av hepatitt A

I Jemen måtte Tove ta over administrasjonen av sykepleierne på sykehuset i Sanaa etter noen måneder, fordi den franske nonnen som drev sykehuset, ble syk. Hun innrømmer at det var beintøft. Hele tiden måtte hun stole på seg selv og tenke at det er bedre å få til litt og gjøre noe, enn ikke å gjøre noe med det hun så. Hun sydde seg skaut og tunika av gamle melsekker, det eneste hun fant av bomull som egnet seg i varmen. Men da hun plutselig ble kvalm, mistet appetitten, fikk feber og ble gul i huden, måtte hun selv ta imot hjelp. Tove var smittet av hepatitt A.

Senere – i flere andre land – skal hun få mange mage- og tarminfeksjoner, men heldigvis ingen farlige. Hun har fått i seg bøffelgalle, drukket kaffe med harskt smør og spist melkeprodukter i 44 varmegrader. Middager rundt én felles gryte, der alle spiser rett fra gryta med høyrehånden, har stort sett gått bra.

Tove sørget for å få faglig påfyll både som helsesøster og i form av tropemedisinstudier ved Universitetet i Uppsala. Så sa hun ja til tre år for Redd Barna på Sri Lanka. På et seminar om vann- og sanitærprosjekter møtte hun sitt livs store kjærlighet, amerikansk/kinesiske Cliff Wang. Deres første diskusjoner var langt fra romantiske, men handlet om latriner. Han var statsviter og ingeniør fra California og jobbet for Unicef. De flyttet sammen etter bare seks uker og giftet seg etter to år i den norske sjømannskirken i USA i april 1982. Da hadde Tove tatt en mastergrad i internasjonal helse på Johns Hopkins University i Baltimore og fått sjansen til å forstå helheten og se alt hun hadde jobbet med, i perspektiv.

Ingen av dem skjønner hva som er galt med sønnen deres før han er halvannet år. Riktignok fikk han bare tre på Apgar-score rett etter fødselen på Ullevål sykehus, men de har tolket hjertefeilen, sen utvikling, en spesiell ansiktsform og de feilstilte føttene som tilfeldigheter uten sammenheng. Det er Tove som forstår det først, midt i en artikkel hun leser om Williams syndrom. Alt faller plutselig på plass.

Det er dette sjeldne syndromet han har.

– Du blir ekstra sårbar og emosjonell når det skjer noe med ditt eget barn. Jeg måtte gjennom en sorgprosess etter at legene fikk stilt diagnosen. På en måte mistet jeg den sønnen jeg trodde jeg hadde. Samtidig fikk jeg en annen sønn som jeg ønsket velkommen – og som jeg elsket minst like høyt. Han er nå en fantastisk, ressurssterk mann som stort sett greier seg selv.

LES OGSÅ: Da Elin så en elev bli knivstukket, stilte hun seg midt i mellom: - Jeg så at hun ikke tålte mer. Hun hang som en liten dukke i armene hans

VICTORIA FALLS: Sønnen David var sju og datteren Thea var fire år da dette bildet av familien Wang ble tatt ved Victoria Falls. FOTO: Privat
VICTORIA FALLS: Sønnen David var sju og datteren Thea var fire år da dette bildet av familien Wang ble tatt ved Victoria Falls. FOTO: Privat Vis mer
FAMILIEN: Tove sammen med mannen Cliff, datteren Thea og sønnen David. FOTO: Privat
FAMILIEN: Tove sammen med mannen Cliff, datteren Thea og sønnen David. FOTO: Privat Vis mer

Startet Norsk Forening for Williams syndrom i 1986

Tove startet Norsk Forening for Williams syndrom i 1986. Hun mener at sønnen David og de andre hun har fått bli kjent med gjennom foreningen, har gjort henne klokere og mer tolerant. I dag bor David i en tilrettelagt leilighet med muligheter til å dyrke lidenskapen: mekking på motorsag og alt annet med kulelager og tennplugger. Han er tospråklig, utadvendt og har det veldig bra.

David var bare sju år og lillesøster Thea fire da hele familien reiste til Zimbabwe for tre år. Cliff bygde opp Unicefs aidsprogram. Tove ble første kvinnelige landsjef for 170 ansatte. Siden har hennes store hjertesak vært utdanning til barn i konfliktsoner.

– Det er bevist at jenter som har gått på skole, får bedre omsorgsevner. De kjemper for egne rettigheter og får selvtillit og flere valgmuligheter. For en jente på elleve år er det en enorm forskjell om hun kan utsette både ekteskap og barnefødsel med tre–fire år fordi hun går på skole. Føder hun tre–fire år senere, er det større sjanse for at hun overlever, understreker Tove.

Da FNs barnekonvensjon kom i 1989, følte Tove det som om hun endelig kunne kjøre en bil med flere gir.

– Det var en milepæl. Plutselig kunne myndigheter i ulike land holdes ansvarlige for brudd på barnas rettigheter. Det var et konkret verktøy – så mange land som var blitt enige om en viss standard. Redd Barna ble mer aktive, tok flere barnepolitiske grep og kunne vise mer tenner, understreker hun.

SKAL ROE LITT NED: Etter et liv på reise med humanitær hjelp skal Tove Wang nå gå litt saktere. FOTO: Astrid Waller
SKAL ROE LITT NED: Etter et liv på reise med humanitær hjelp skal Tove Wang nå gå litt saktere. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Da hun startet i Jemen, var hun mest opptatt av det enkelte barnet og det konkrete hun kunne gjøre noe med. Nå har hun mer overblikk, finner sammenhenger og ser verdien av å jobbe på alle arenaer i samfunnet, nasjonalt og internasjonalt både mot myndigheter og ned på hver enkelt helsestasjon eller skole.

– Kombinasjonen av praktisk arbeid og politisk påvirkning gjør at vi når veldig mange barn, mener hun.

– Verden er ikke snill mot barn?

– Nei. Det er mye som har bedret seg, mange har kommet seg ut av ekstrem fattigdom, langt flere barn overlever og får gå på skole, men på enkelte områder har det gått feil vei. Før var en krig mellom soldater og kvinner og barn skjermet. I dag bombes det der befolkningen er tettest. Kriger foregår på skoler og lekeplasser. Voldtekter brukes i krigføring. Det er en eskalering av ondskap. Krig har aldri vært bra for barn, men nå brukes barn som informanter, skjold, selvmordsbombere og soldater. Selv om det er færre kriger i verden, er flere barn berørt.

Tove har bare voksne barn å dytte dynen rundt nå, og hun har overlatt kapteinsbindet i Redd Barna til noen andre. For første gang i livet har hun bevisst valgt en lang tenkepause. Hun vil ta tak i hverdagen igjen. Gå litt saktere. Finne ut hva hun skal bruke tiden sin på framover. Det er alltids bruk for henne et sted.

LES OGSÅ: Etter 20 år med spiseforstyrrelser, ble Christine innlagt. Kort tid etter utskrivelsen kom overraskelsen: Hun var gravid

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: