Vektnedgang:

«Du er så feit at du tar hele fortauet»

Marte har gått ned over 60 kilo, men sliter fremdeles med selvbildet. Kommentarer om utseendet hennes har satt dype spor.

REDD: – Som 19-åring våknet jeg en morgen og tenkte at hvis jeg ikke gjorde noe med min sykelige overvekt, kom jeg til å dø. FOTO: Privat
REDD: – Som 19-åring våknet jeg en morgen og tenkte at hvis jeg ikke gjorde noe med min sykelige overvekt, kom jeg til å dø. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

Marte Lund (30) forteller at hun er 173 cm høy og at hun alltid har vært litt røslig. Samtidig har hun bestandig vært aktiv. Hun har en sunn, sterk kropp som tåler både å springe hinderløp, drive med hard styrketrening og løpe en mil i skogen med de to hundene.

Hun har fått kommentarer på størrelsen sin så lenge hun kan huske, og får det fremdeles. Det siste halvåret har hun blitt fatshamet av ukjente på gata to ganger.

Marte orker ikke å høre mer dritt og går nå med musikk eller podcast på ørene uansett hvor hun skal. Alle kommentarene har satt sine spor og det mentale har vært et helvete. Marte håper psykologhjelpen hun nå får kan hjelpe henne med selvfølelsen. Kroppen har hun god kontroll på.

Mobbingen startet tidlig

– Jeg merket at andre foreldre så på meg med et spesielt blikk når jeg tok et ekstra kakestykke i barnebursdager, sier Marte.

– Dette brant seg fast i meg. Fremdeles må jeg vurdere hva jeg kan forsyne meg av uten å få vemmelige blikk når jeg er i nye settinger. Det er akkurat som om folk tror jeg ligger på sofaen og spiser potetgull hele dagen. Sannheten er at jeg spiser sunt, trener mye og lever et aktivt liv.

Marte forteller at hun verken var venneløs eller populær på barneskolen. Det var en del mobbing, men hun hevdet seg både faglig og i idrett. Gutter som gikk et par klasser over henne slang mest med leppa, og Marte turte å ta igjen med dem.

Men selv om hun lot som ikke noe, sved kommentarene. Det var mye sårt og vondt hun lukka inne i hjertet. Samtidig har Marte gode minner fra fotballen og fra kjellerstua hjemme hos mamma i Fauske, der flere venner ofte var samlet.

– En familiær situasjon som oppsto da jeg var 13 år, boret seg fast langt inni sjela mi. Det var da jeg begynte å trøstespise, sier Marte stille.

Mat som terapi

– Det er kjent at mange pasienter med fedme har vanskelige livserfaringer som kan bidra til, og ikke minst være til hinder for, å lykkes med livsstilsendring, sier Tone Gretland Valderhaug. Hun er endokrinolog ved Akershus Universitetssykehus HF og presiserer at hun ikke kjenner til Martes historie, men uttaler seg på generelt grunnlag.

Endokrinologen forteller at de i en studie utført ved Poliklinikk sykelig overvekt, Akershus universitetssykehus, fant at nesten halvparten av pasientene, spesielt kvinner, rapporterte livsbelastninger eller vanskelige livserfaringer

– Mat vil kunne fungere som terapi for vanskelige følelser og stress. Det er derfor ikke alltid samsvar mellom en vellykket vektreduksjon og økt mestringsfølelse og selvtillit, sier Tone Gretland Valderhaug.

– Ved poliklinikk sykelig overvekt Ahus fokuserer vi på livsmestring og god nok helse som ledd i varig livsstilsendring. Det vil alltid være fordeler og ulemper ved endring som er viktige prinsipper å jobbe med hos den enkelte pasient.

Nådde maksvekten på videregående

Marte forteller om tre fantastiske år uten mobbing på videregående i Bodø, der hun gikk media og kommunikasjon. Likevel skjedde det noe leit, som var med på å forme henne. En ansatt ved skolen fortalte Marte at de andre elevene fryktet henne, fordi hun alltid kom fort i gang og var så effektiv.

– Jeg opplevde aldri denne frykten hos noen, men beskjeden gjorde at jeg satte mer lokk på følelsene mine enn jeg ellers ville ha gjort. Jeg ble redd for å bruke stemmen min, engstelig for å ta for stor plass i klasserommet, forteller Marte.

– Jeg var bare 17 år, og turte ikke annet enn å lukke meg. Det siste jeg ønsket var at noen skulle frykte meg.

Marte vil ikke si hvor mye hun veide, men hun forteller at hun gikk opp 33 kilo mens hun gikk på videregående. Maksvekten ble et høyt, tresifret tall, som ingen noen gang skal få vite. Etter videregående prøvde hun litt ulike retninger, inntil hun endte med å jobbe i servicebransjen. Marte elsker å treffe nye mennesker, så det passet bra.

ENDRING: Marte har jobbet hardt for sin livsstilsendring, men hodet har ikke fulgt helt med. FOTO: Privat
ENDRING: Marte har jobbet hardt for sin livsstilsendring, men hodet har ikke fulgt helt med. FOTO: Privat Vis mer

Organisert slankeopplegg

– Som 19-åring våknet jeg en morgen og tenkte at hvis jeg ikke gjorde noe med min sykelige overvekt, kom jeg til å dø, forteller Marte nøkternt.

– Det tok likevel noen år før jeg kom skikkelig i gang. De virkelige resultatene kom først da min støttende fastlege henviste meg til det regionale senteret for sykelig overvekt ved Nordlandssykehuset i 2016. Der fulgte jeg opplegget i åtte måneder og ble regelmessig sjekket av lege.

Etter disse månedene fikk Marte valget mellom slankeoperasjon og rehabiliteringscamp. Hun tenkte at overvekten var noe hun hadde påført seg selv, da måtte hun klare å kvitte seg med den selv også, og valgte rehabiliteringen i Bodø. Hun ble sykmeldt i to måneder og gikk all in for trening.

– Det var utrolig tøft, men samtidig fint. Her ble jeg klar over hvor mye det fysiske og psykiske henger sammen. Jeg fikk hjelp av både PT, fysioterapeut og psykolog, og jeg klarte å endre måten å se på meg selv på. Kroppen min er fantastisk som gjør alt jeg ber den om, lærte jeg å tenke.

– Etter campen fikk jeg oppfølging et år. Jeg ville bevise for alle at dette fikset jeg, og flyttet til Oslo. Det gikk greit å fortsette vektnedgangen, men å få med seg hodet gikk ikke så bra.

FORDOMMER: – Det ser ikke ut som om du springer særlig mye, sa kunden til Marte i sportsbutikken. FOTO: Privat
FORDOMMER: – Det ser ikke ut som om du springer særlig mye, sa kunden til Marte i sportsbutikken. FOTO: Privat Vis mer

Negative kommentarer rammer psyken

I dag bor Marte på Lillestrøm, der hun deler leilighet med en venninne. Marte har to hunder som er med henne overalt. Hun har full jobb i sportsbutikk og studerer HR og personalledelse ved siden av. I tillegg er trening høyt prioritert.

– Jeg valgte sportsbutikk både fordi jeg er innmari opptatt av trening og har mye kunnskap og erfaring, men også fordi jeg tenker det er en arena for sunn livsstil og mestring, sier Marte.

Dessverre har det ikke blitt slutt på de negative kommentarene. For noen år siden, da Marte jobbet i en annen sportsbutikk, kom det en dame inn i skiavdelingen.

– Ønsker du hjelp? Spurte Marte høflig.

– Jeg tror ikke en person av din størrelse kan hjelpe meg. Smalt det fra damen.

– Jeg har like god kunnskap som de andre som jobber her, men skal selvfølgelig hente en annen hvis du ønsker det.

– Ja, jeg ønsker hjelp fra en annen og helst en mann, sa damen.

Marte smilte og hentet en mannlig ansatt. Men hun glemmer aldri hvor vondt den episoden gjorde.

En annen gang var det en kunde som mente Marte ikke kunne hjelpe henne å velge riktige joggesko.

– Det ser ikke ut som om du springer særlig mye, sa kunden.

Marte tenkte at hun trolig løper mer enn de fleste, men sa ikke noe. Flere slike negative kommentarer har ført til at hun innimellom har hatet både kroppen sin og seg selv, og angret på at hun ikke tok imot tilbudet om slankeoperasjon.

– Etter campen fikk jeg oppfølging et år. Jeg ville bevise for alle at dette fikset jeg. FOTO: Privat
– Etter campen fikk jeg oppfølging et år. Jeg ville bevise for alle at dette fikset jeg. FOTO: Privat Vis mer

Nekter å gi opp

– Du er så feit at du tar hele fortauet, ropte noen ungdommer etter Marte for ikke lenge siden. Det var etter det hun fant løsningen med øreproppene. Hun hører alltid på musikk eller podcast for å stenge ute kommentarer.

Men da hun på en tur opplevde at en mann på den andre siden av veien prøvde å si henne noe, tok Marte ut proppene.

– Hva sa du? Spurte hun.

– Hvordan kan du tro at jeg snakker til en tjukk bitch som deg? Var svaret. Det kom flere gloser også, men Marte proppet ørene og gikk videre. Hun utviklet for noen år siden angst, men den holder hun i sjakk med å trene regelmessig.

Gjennom både personlige trenere og psykologer er Marte nå i ferd med å få bedre selvinnsikt, slik at hun kan ta de rette grepene og selv bestemme veien videre. Hun er lei av at andres stygge ord skal styre hennes følelser. Marte har ingen planer om å bli sylfide, men kan tenke seg å gå ned litt til, uten å miste muskelmasse.

– Jeg deler det meste åpent på min instagramkonto @marte_ifarten, og føler at det er god terapi. Dessuten har jeg et suverent nettverk av gode venner som heier på meg og som liker meg akkurat slik jeg er, sier Marte og smiler.

– Jeg nekter å la meg knekke av folk som ikke vil meg vel. Men jeg innrømmer at det er et stykke igjen til jeg tør å gå med hevet hode i alle situasjoner. Foreløpig fortsetter jeg å gå med ørepropper for å skåne meg selv for stygge bemerkninger.

Ressurspersoner

Tone Gretland Valderhaug forklarer at langtidsstudier av psykologisk oppfølging er ikke kjent, men at hennes erfaring er at mental trening og styrket tro på egen mestring er helt avgjørende for et godt resultat med livsstilsendring. Oftest dreier det seg om normale reaksjoner på vanskelige hendelser som må jobbes med kontinuerlig. Vi er generelt flinkere til å trykke oss ned enn å bygge oss opp.

– Vi oppfordrer alle pasienter til å identifisere ressurspersoner som kan støtte de i endringsprosessen. I praksis vil dette være støttepersoner i nærområdet, venner, familie, lokale frisklivsentraler og fastlege, sier endokrinologen.

– Trening og fysisk aktivitet gir god mestringsfølelse og selvtillit. Denne prosessen handler om mye mer enn antall kilo man har lykkes å gå ned. Løsningen er opplagt mer enn å formidle at pasienter med fedme skal «spise mindre og trene mer».

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer