Språket vårt er i konstant utvikling.

Hvert år kårer Språkrådet årets nyord. Tidligere har det vært askefast, å «nave», klimabrøl ... På litt mindre offisielt plan, er det utallige slangord og uttrykk å ta av.

Noen slår rot i større grad enn andre.

For eksempel har FOMO, «Fear of Missing Out», blitt et hverdagslig begrep.

Wikipedia oppsummerer fenomenet godt: En gjennomsyrende frykt for at andre kan ha givende erfaringer fra hendelser der man selv er fraværende.

Psykolog: – Ond sirkel

– Ettersom vi mennesker er flokkdyr, har det vært livsfarlig å falle utenfor sosialt. Vi har dermed grunnleggende instinkter i oss som trekker oss mot å oppnå sosial kontakt, tilhørighet og aksept, forklarer psykolog Marianne Sleire.

Sleire, som jobber ved Institutt for Psykologisk Rådgivning i Oslo, sier også at presset har blitt stadig sterkere med årene.

Det er det en grunn til.

– Etter at sosiale medier kom og vi daglig ble eksponert for glansbilder av virkeligheten, har presset på å oppnå visse ting for å kjenne på tilhørighet blitt enda sterkere. Dette fører igjen til mer sjekking av sosiale medier for å forsikre oss om at vi ikke går glipp av det som holder oss innenfor. Da er den onde sirkelen i gang, sier Sleire og fortsetter:

– Ettersom hjernen er programmert til å vekke en alarmberedskap i oss når den får signaler om at vi faller utenfor, er det ikke rart FOMO skaper sterkt ubehag.

Med tiden har dog motstykket til FOMO vokst frem: Nemlig JOMO, «Joy of Missing Out».

Dette defineres som gleden ved å ta en pause fra sosial omgang – og spesielt sosiale medier – for å nyte alenetid.

Fra FOMO til JOMO

Mens JOMO kommer naturlig for noen, sitter det langt inne for andre. Influenser Kristiane Aateigen (28), bedre kjent under aliaset @snillegucci på Instagram, tilhører førstnevnte kategori.

Hun tilbrakte mye tid alene som ung; hun vokste opp en stykke unna alle andre, hadde travle foreldre ...

– Jeg tror det lærte meg å aktivisere meg selv tidlig i livet. Jeg ble fort selvstendig fordi jeg fikk mye frihet og ansvar, sier Aateigen.

– Hele livet har jeg egentlig foretrukket å være alene, for da kan jeg gjøre akkurat som jeg vil uten forventinger eller ønsker fra andre. Det er ikke før det siste året jeg har begynt å være mer sosial og nyte dialog og nærhet, fortsetter hun.

Den populære influenseren sier det stadig tikker inn spørsmål i innboksen om hva man kan gjøre for å bli mer komfortabel alene.

Svaret? Bare gjør det. Prøv.

– Aldri bry deg om hva andre tenker om at man gjør noe alene. Man må trosse den første, kortvarige frykten og gå på kino alene, spise middag på restaurant alene, reise alene, råder 28-åringen.

Aateigens topp tre tips for å erstatte FOMO med JOMO:

• Egoet er den lille stemmen i hodet som kritiserer ting du gjør. Frykt er en respons som prøver å beskytte deg fra å gjøre noe feil. Ikke la egoet og frykt styre livet, du har faktisk muligheten til å velge.
  
  
• Spør deg selv om hvilke ting du ville gjort dersom ingen hadde visst om det eller kunne dømt deg for det. Lev litt mer sånn.
  
  
• Ta en tur alene. Det trenger ikke være langt, men prøv å bygge opp selvtillit og selvstendighet hver dag.

– Lag avtaler med deg selv

Er du en av dem som ikke trives så godt i eget selskap?

Også psykolog Marianne Sleire har har noen tips og triks til hvordan man kan man «trene seg opp» til å bli bedre på å nyte alenetiden.

I disse rare tider er mange tross alt mer alene enn noensinne ...

– For å virkelig lære å trives i eget selskap, må du først og fremst tilbringe tid med deg selv. Det kan kanskje høres paradoksalt ut nå under pandemien hvor mange av oss tilbringer med tid for oss selv enn noen gang, men her er det ikke kvantiteten, men kvaliteten på tiden vi bruker som er viktig, sier Sleire.

Hun forklarer at det handler om å være sammen med seg selv på samme måte som ville gjort i en annen relasjon – hvor den andre parten må pleies, vies tid og full, udelt oppmerksomhet til.

– Én måte å gjøre det på, er å lage avtaler med deg selv litt som man ville gjort med en god venn, og dermed behandle avtalen som like viktig. Det kan for eksempel være en halvtimes badekar mandag klokken 18:00, en tur i skogen på søndag klokken 11:00 eller å lese bok en time en regnværsdag, foreslår psykologen.

– Målet er at disse stundene behandles som om du var sammen med en annen. Altså uten respektløs bruk av mobiltelefon eller andre avbrytelser, men bare sammen med deg selv og det du opplever. Nettopp fordi du fortjener å bli behandlet med respekt og tilstedeværelse, legger hun til.

Sleire trekker også frem viktigheten av nysgjerrighet rundt seg selv som person.

Hva er det du stopper opp ved på turen i skogen? Hvilke setninger i romanen treffer deg ekstra hardt? Hva føler du når du ser det bildet av venninnene dine på middagen du ikke var på?

– Hvis du åpner opp for å se innover på denne måten, vil du ikke bare finne ting du er glad for og stolt av, men også noen ting du er flau over eller ikke vil anerkjenne deg. Men det åpner igjen for muligheter for å jobbe med nettopp dette som er vanskelig for deg å godta.

Videre forteller psykologen at forskning viser at jevnlig praktisering av takknemlighet bidrar til at vi får det bedre med oss selv – nettopp fordi vi vender oppmerksomheten bort fra det vi ikke har, til det vi har.

– Det kan gi deg et nytt blikk på hva du faktisk har oppnådd og hjelpe deg ut av opplevelsen av å stadig måtte jakte på noe bedre, avslutter Sleire oppmuntrende.