Utenforskap, opplevelsen av at man står utenfor fellesskapet, kan ha store konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet.
I en fersk undersøkelse blant foreldre utført av IPSOS på vegne av Blå Kors, svarer over halvparten at de har kjent på utenforskap.
En av fire foreldre har slitt psykisk de siste to årene og cirka en av fem har følt seg ensom. En av seks har hatt så dårlig råd at det gikk ut over familiens levekår.
Trebarnsmor Kaisa Hansen-Suckow jobber for å skape mer åpenhet rundt fattigdom i Norge. I fjor lagde hun kortfilmen «Så er spørsmålet, hadde de egentlig råd til det før òg?» og snart gir hun ut selvbiografien «Oss mot verden».
Kaisa vokste opp i barnefattigdom og møtte voksenlivet med andre forutsetninger enn sine jevnaldrende. Hun har kjent mye på utenforskap, blant annet da hun som 23 år gammel alenemor til ett barn skulle studere på universitetet.
En feil hos NAV gjorde at hun ikke fikk utbetalingene hun skulle ha, og da hun heller ikke hadde fått stipend var kontoen skrapet. Resultatet ble at hun isolerte seg.
– Jeg husker at jeg surret rundt alene i gangene og var redd for at noen skulle spørre om jeg ville være med på noe som kostet penger. Når du ikke har noen penger, er selv små beløp overveldende. Du har ikke råd til å ta bussen til byen eller kjøpe en kaffe i kantina.
– Men å ikke være med på grunn av penger føltes ikke som en gyldig grunn, spesielt fordi jeg hadde barn. Jeg var redd for hvordan folk tolket det og at de ville tenke at det påvirket omsorgsevnen min.
- Sist uke solgte jeg senga mi for å få råd til mat
Forsørget seg med dumpster diving
Mens hun ventet på å få penger forsørget hun seg og datteren med dumpster diving, det vil si å lete etter mat i søpla. Hun ble kjent med to andre som også drev med dette og de ble gode venner.
– Men vi snakket ikke om hvorfor vi gjorde det. Det var mer fokus på miljøaspektet og hvor mye brukbar mat folk kastet. I studentmiljøet var det flere som hadde lite penger, men det er ekstra sårbart når man har barn. Det stilles andre krav til deg og det er ikke helt innafor å bare spise nudler.
– Jeg var også annerledes fordi jeg hadde vokst opp i fattigdom. Jeg hadde ikke den iboende tryggheten de andre studentene hadde, om at de bare kunne reise hjem til foreldrene i helga eller låne litt penger til mat. For dem var det ikke liv eller død, slik jeg opplevde at det var for meg.
Da den økonomiske situasjonen etter hvert kom seg, hadde Kaisa et etterslep på fire måneder med utestående husleie og betaling for barnehageplass. Men selv om det fortsatt var økonomisk tøft, opplevde hun at hun nå hadde kapasitet til å bli kjent med andre studenter.
– Da jeg visste hvordan jeg skulle løse middagssituasjonen og kjøpe høstklær til datteren min, fikk jeg ro til å følge med på undervisningen og tørre å bli kjent med folk. Jeg fikk høre at andre også var blakke, og vi delte tips og triks til rimelige oppskrifter og gratis aktiviteter.
– Følelsen av utenforskap dukket imidlertid opp igjen så fort jeg var ferdig med å studere. Jeg begynte å jobbe, men slet fortsatt med etterslepet etter så mange år med lite penger.
- Alt ble bedre etter at jeg gråt i telefonen
Følte seg utenfor i smalltalk på jobb
Når man bare akkurat får det til å gå rundt hver eneste måned, tar det ifølge Kaisa overraskende lang tid å komme seg à jour. For henne skulle det ta hele ti år og i mellomtiden visste kun de nærmeste at hun strevde.
På arbeidsplassen følte hun fortsatt mye på utenforskap.
– Det kunne for eksempel være når vi kom inn i den vanlige smalltalken og ingen ga uttrykk for at de levde tilsvarende liv som meg. Jeg følte at vi levde på en helt annen planet, det var skamfullt og ensomt.
– Jeg måtte ofte finne på unnskyldninger for at jeg ikke kunne delta på ting. Den egentlige grunnen var alltid økonomi, men det kunne jeg ikke si. Hverdagen bestod ofte av små krisesituasjoner. For eksempel om en kollega så at jeg var på vei ut og spurte meg om jeg kunne kjøpe med meg en yoghurt. Jeg hadde jo ikke penger til å legge ut.
Har barnet ditt blitt ensomt i koronatiden?
Tenk over hva du inviterer til
For å bekjempe utenforskap i samfunnet, mener hun alle bør starte med å stille seg spørsmålet «hvor mye koster det å være sammen med meg?».
– Tenk over hva du inviterer til og hvor mye det koster. Et superenkelt grep er å i stedet for å møtes på kafé, invitere til en kaffe i skogen eller en tur til biblioteket med ungene. Det er ikke alltid man vet hva folk strever med, spesielt ikke når det gjelder økonomi, da det er noe vi i Norge snakker veldig lite om.
– Jeg synes mange burde tenke på denne måten, også idrettslag og foreninger. Må alle barna ha sitt eget leggskinn for å delta på fotballen, eller kan de kanskje ha en utstyrsbank.
– Utenforskap er også tilstede i skolen. Det er ikke lenge siden datteren min kom hjem fra skolen og fortalte at hun måtte ha sykkel med så og så mange gir, til sykkeldagen på skolen. Da jeg spurte skolen hvor mange sykler de hadde til utlån, var svaret fem sykler fordelt på fem klasser. Det er jo altfor lite.
Til alle som kjenner at livet blir begrenset av lite penger, er Kaisas største oppfordring at man må snakke om det.
– Ni av ti ganger går det faktisk bra. Det har vært det største jeg har lært, etter at jeg begynte å snakke om dette offentlig. Da jeg for første gang fortalte mine venninner at jeg hadde vært på fattighuset for å hente mat til meg og familien min, fikk de helt sjokk. Ikke alle trodde at fattigdom eksisterte i Norge og de hadde ikke forestilt seg at de kjente noen som slet med de tingene der.
– Men de møtte meg med masse omsorg og forståelse. De spurte meg ikke dumme spørsmål eller så ned på meg. I deres øyne var jeg ikke et annet menneske.
13-åringen våkner med angstanfall i ukene før skolestart
Mange grunner til utenforskap
Det kan være mange grunner til at man kjenner på utenforskap. Fysiske og psykiske problemer, fattigdom, arbeidsledighet, innvandring, ensomhet, vold og rus er noen av de vanligste årsakene.
Lana Dudaitis, rådgiver forebygging i Blå Kors, sier mange av oss har blitt flinkere til å se sårbare barn og inkludere dem i hverdagen, men at det er mange som fortsatt glemmer at barnet er en del av en større enhet, nemlig familien.
– Når et barn ikke har det bra, handler det veldig ofte om noe sårbart ved familiens livssituasjon som gjør at hele familien faller utenfor. Vi tror derfor at den beste måten å motvirke utenforskap på, er løfte blikket og se de voksne også. Da hjelper du ikke bare de voksne, men også barnet. Slik reduserer man også sjansen for at utenforskap går i arv, sier hun.
– Barn som kommer fra hjem med foreldre som ikke føler seg som en del av felleskapet, står i fare for å selv føle på utenforskap. For hvordan andre ser på familien som barnet er en del av, påvirker jo naturligvis hvordan barnet ser på seg selv. Følelsen av å komme fra en familie som oppleves som annerledes og ikke får delta på lik linje som andre familier, kan være vanskelig for et barn å bære. Som barn er det alltid viktig å se at foreldrene oppleves som verdifulle for andre.
Noen foreldre føler også på utenforskap fordi de har et barn med ulike utfordringer.
– Om du for eksempel har et barn med ulike atferdsproblemer, kan dette føre til negative reaksjoner fra andre foreldre og dermed bidra til følelsen av utenforskap. Jeg tenker at foreldre kan bli flinkere til å inkludere andre foreldre ved å gjøre treffpunktene til lavterskel, altså noe som ikke krever spesiell forberedelse, penger eller krav. Det gjør det lettere for alle å kunne delta.
Viktig i tiden fremover
Lana tror dagens situasjon med ringvirkningene av pandemien, prisøkningene i samfunnet og ikke minst krigen i Ukraina, gjør at fokuset på å forhindre utenforskap kan bli desto viktigere i tiden fremover.
Hun oppfordrer derfor alle om å være interesserte og tørre være den som går bort og starter en prat.
– Jeg er selv innvandrer fra Litauen og kjente få da jeg kom til Norge. Jeg husker at det ikke var så lett å selv gå bort og starte en prat. Ikke pratet jeg norsk og ikke kjente jeg de sosiale kodene. Jeg var derfor veldig glad og takknemlig da noen andre tok initiativet til å prøve å bli bedre kjent med meg og min familie, sier hun.
– Ikke gi opp hvis du ikke får så mye respons første gang. Det tar alltid tid å bygge en relasjon, så det er viktig å tåle utfordringer i form av avvisning, unngåelse eller ulikhet. Gjør gjerne noe du selv synes er gøy og inviter med andre. Slik unngår du følelsen av at du ofrer av din egen fritid, men heller sitter igjen med følelsen av at den nye relasjonen er en berikelse.
Etter TV-suksessen: - Jeg får meldinger fra foreldre
