«Dette er ikke for å være frekk, men...»
«Du kommer til å få hjerteinfarkt, og dø før du fyller 50 år.»
«Er du klar over hvor mye du koster samfunnet?»
«Du bør leve etter dette prinsippet: kalorier inn, kalorier ut.»
Influenser og modell Sonja Iren Johnsen (23) har hørt alt før. I årevis har hun delt bilder og videoer på sosiale medier og bygget seg opp en følgeskare på mange tusen. Men av alt innholdet, er det ikke noe som skaper så mange reaksjoner som når hun viser kropp og selvtillit.
– Mange heier på det, men så er det enkelte som mener jeg glorifiserer overvekt. Kommentarer av typen, «Det er ikke for å være frekk men».. etterfulgt av alt som har med komplikasjoner knyttet til overvekt å gjøre får jeg mye av, sier Sonja til KK.
Det sistnevnte er et fenomen som kalles concerned trolling, eller bekymret trolling på norsk, og defineres som en som gir undergravende kritikk under dekke av bekymring, ifølge dictionary.com
Caroline (27) ble avvist av menn gang på gang. Grunnen var alltid den samme
Angst
Sonja har alltid sagt at hun ikke bryr seg om hva folk sier, men det er ikke helt sant.
– Når jeg i flere år får kommentarer om at jeg kommer til å dø snart, så vil noe gå inn i bakhodet. Jeg kan få litt helseangst, og har dager hvor jeg er redd det feiler meg noe, sier hun.
Om det skyldes kommentarene vet hun ikke, men Sonja forteller at hun flere ganger har opplevd å tenke: «Men herregud tenk om jeg virkelig får hjerteinfarkt? eller hva om jeg faktisk aldri blir 50 år?»
– I perioder har jeg vært redd for å gå alene ute, sier hun, forteller om den gangen hun passerte en guttegjeng på gata, og ble redd de kjente henne igjen og ville slå henne ned.
Men det aller verste var da hun mottok drapstrusler.
– Da ble jeg skikkelig redd, ikke for at de faktisk skulle drepe meg, men jeg tenkte sånn: Herregud, er dette virkelig? Er det noen som blir sint at de skriver sånt til meg, bare fordi jeg er lubben?
Tråkker nedover
Sonja er ikke alene. Ifølge Jens Christoffer Skogen, psykolog og seniorforsker hos Folkehelseinstituttet, viser forskning at så mange som tjue prosent av unge har blitt utsatt for trolling det siste året.
– Andre studier finner at dette bare gjelder fem prosent, så forskningen spriker. Trolig ligger tallet et sted imellom, og vil dessuten variere mellom kjønn og aldersgruppe, sier Skogen til KK.
For de som blir utsatt for trolling er gjerne yngre, kvinner, minoriteter eller personer med ulike fysiske utfordringer, ifølge psykologen.
– Troll tråkker gjerne nedover, og kan gå etter mer marginaliserte grupper, utdyper han.
Antisosiale trekk
Men hvordan blir vi egentlig påvirket av trolling?
I en nylig publisert studie fra FHI har Skogen forsket på akkurat dette. Nærmere bestemt hvordan negative hendelser på sosiale medier påvirker mental helse blant ungdom. Resultatene viste at de ungdommene, som blant annet fikk mye negative kommentarer, i større grad rapporterte symptomer på angst og depresjon.
– Vi kan ikke slå fast et årsaksforhold, men det er rimelig å anta at det er sammenheng av betydning, sier Skogen.
På gruppenivå viser forskning av trollene i oftere er menn med narisstistsike og antisosiale trekk, forteller psykologen. De oppsøker aktivt steder de kan skriver stygge kommentarer for å skape forvirring, kaos eller plage andre.
– Men dette er et nytt fagfelt med mye usikkerhet, og andre mener troll ikke er så annerledes fra den gjennomsnittlige internettbruker, sier han.
En gjennomsnittlig internettbruker
En annen teori er altså, ifølge Skogen, at avstanden man får i tid og sted på internett gjør at terskelen for kritisere og sjikanere andre blir lavere. Trollene trenger dermed ikke å ha psykopatiske trekk, og troller kanskje bare i enkelte sammenhenger hvor de blir trigget.
– Flere motivasjoner trekkes frem i forskning. Noen har behov for oppmerksomhet, trenger å tråkke andre ned fordi de selv har lav selvtillit, mens andre har lav grad av empati og synes det er gøy å plage andre, oppsummerer Skogen.
Ok, så da vet vi litt om hvem trollene er. Men hva bør man gjøre om man blir trollet, svare eller ignorere?
Skogen holder en knapp på at man bør ignorere eller blokkere trollet, men rapportere videre dersom kommentarene er grove.
– Noen mener man kan avvæpne troll med humor eller saklige argumenter, men da går man ut fra at trollet er genuint interessert i en debatt og ikke bare skriver for lage kvalme. I så fall vil man neppe nå frem, og ende opp med å helle bensin på bålet.
– Stemplet som aktivist
Heldigvis får ikke Sonja bare hets, men også støtte fra følgere som ikke bare komplementerer utseendet hennes, men sier hun inspirerer dem til å trene selv, og fra mødre som takker henne for å være et godt forbilde for sine døtre.
– Det har hjulpet meg masse, sier hun.
Men dette var ikke grunnen til at Sonja ble influenser, forteller hun. I starten delte hun bare innhold fra livet sitt som alle andre, men da hun la ut bilde av seg selv på ferie som 17-åring ble hun raskt stemplet som en aktivist som glorifiserte fedme.
– Det er ikke tilfelle, og det skremmer meg at mange tror det. Alt jeg vil er å bli behandlet som et normalt menneske. Man må kunne være overvektig og dele et bikinibilde uten å være aktivist.
I dag håper 23-åringen derimot å kunne være en motvekt til alle andre profiler der ute, vise at man kan være modell og influenser uten å være tynn.
– Vi trenger begge deler, alle kropper og vise at det er plass til alle.
Livredd gutter
Sonja har ikke alltid hatt masse selvtillit og vært glad i seg selv. Det var en øvelse som tok henne mange år.
– Mot slutten av ungdomsskolen synes jeg at jeg var kjempestygg. Jeg ville ikke se ut som personen jeg så i speilet, og var livredd for gutter.
Så begynte hun å dele bilder av seg selv på sosiale medier. Retusjerte midjen og huden, skrev at hun var god nok og glad i seg selv. Lot som hun hadde masse selvtillit.
– Det var «fake it til you make it», sier hun.
– Og ble bare bedre og bedre til jeg kom til et punkt hvor jeg følte dette på ekte. Fortsatt kan jeg ha dårlige dager hvor jeg ser meg selv i speilet og bare, off... Men som regel synes jeg at jeg er fin og bra nok.
– Hets fungerer ikke
Sonja tror ikke de bekymrede nettrollene er spesielt bekymret for henne, eller bryr seg om helsen hennes.
– Da hadde de ordlagt seg på en annen måte, mener hun.
– Jeg kan skjønne at folk er bekymret for folkehelsa, for det er et overvektsproblem i Norge, men dette blir ikke bedre av å påføre folk skam. Hets fungerer ikke.
Sonja føler seg likevel heldig. Hun klarer å stå i hetsen, sier at hun har god selvtillit uansett.
– Jeg tror også jeg blir motivert av all dritten. Motivert til å stå opp for meg selv og vise at også jeg har lov til å vise selvtillit og føle meg bra.
