Ebba Einarsson (18) var et stort rotalent. Hun har trent mye sammen med faren sin fra hun var ni år, og allerede som 15-åring ble hun plukket opp av Sveriges juniorlandslag. Hun jobbet hardt for å bli enda bedre – drømmen var å komme til OL.
I fjor sommer tok Ebba gull i SM (Sveriges mesterskap) i roing, og hun var spådd en svært lovende karriere innen idretten. Men den uken ble hele livet hennes totalforandret.
– Den ene dagen kjente jeg at jeg var sliten i beina, det føltes ut som treningsverk. Jeg jobbet på dagen, men da jeg kom hjem fikk jeg kjempevondt i ryggen. Det eskalerte fort, og plutselig klarte jeg ikke å stå på beina mine, sier hun til KK.no.
Ebbas pappa måtte bære henne ut i bilen for å haste avgårde til sykehuset. Ebba måtte igjennom mange tester, men legene forsto ikke hva som var galt. Etter hvert trodde legene at hun hadde Guillain-Barré syndrom, som kjennetegnes med akutt innsettende svakhet og smerter i beina, i tillegg til lammelser.

– De fleste som har dette syndromet blir helt friske igjen. Men det var ikke dette syndromet jeg hadde. Etter mange tester fant legene ut at det mest sannsynlig var et blodkar i ryggen min som hadde sprukket, sier Ebba og fortsetter:
– Jeg var kjemperedd og forsto ingenting. I starten var det ingen som skjønte noe. Jeg ville bare at de skulle fikse det så jeg kunne reise hjem igjen, der og da trodde jeg ikke at det var såpass alvorlig.
Kommer til å være lam resten av livet
Ebba var i fin form den ene dagen, og lam fra livet og ned neste dag. Det er ubegripelig at noe slikt kan skje, på så kort tid.
– Det hadde vært annerledes om jeg var involvert i en ulykke av noe slag. Da ville det ha vært så mye enklere å forstå og akseptere situasjonen min, enn når det bare skjer helt ut av det blå.
Legene har fortalt at Ebba kommer til å være lam resten av livet. Det er en tung beskjed å få, når man er 18 år og vant til å klare seg selv. Plutselig trengte hun hjelp til alt.
– Jeg har alltid vært en sånn jente som som skal klare seg selv, og jeg ble selvstendig i ung alder. Selv om livet mitt ble drastisk endret, ville jeg klare å være selvstendig igjen, for å få tilbake litt av meg selv. Så jeg brettet opp ermene og forberedte meg på å lære å håndtere ting på en ny måte.
Når man brått havner i rullestol, blir alt endret. Men Ebba mener at man raskt lærer seg å håndtere de nye utfordringene.
– Jeg gjør alt jeg kan for å få tilbake det gamle livet mitt. Det er så viktig for meg å være selvstendig – på sykehuset fikk jeg hjelp til alt, og da var det som om jeg ikke hørte til min egen kropp. Det var ikke lenger min kropp, og jeg ville så gjerne få den tilbake og bli et eget individ. Jeg er jo min, smiler Ebba.
Les også: Hanna (31) vurderte aldri å forlate ham
Sikter seg inn mot Paralympics
Under sykehusoppholdet passet Ebba på at hun ikke gikk glipp av for mange forelesninger. Klassekameratene filmet forelesningene, og lastet de opp på youtube, slik at hun kunne se.

– Jeg hang faktisk bra med da jeg kom tilbake til skolen – jeg hadde ikke mistet så mye av undervisningen som jeg trodde. Nå går jeg på skolen som vanlig. Familie og venner har vært en kjempestor støtte for meg – uten dem hadde jeg aldri kommet meg igjennom dette.
Ebba går andreåret på gymnasiet i Sverige. Hun vet ikke hva hun ønsker å jobbe med i fremtiden, men hun vil tilbake til idretten hun elsker.
– OL har vært en drøm i lang tid, og det er det fortsatt, men nå er det Paralympics jeg sikter meg inn mot. Jeg har alltid elsket å ro, og finner så mye glede i det. Jeg har ikke fått muligheten til å ro igjen ennå, og det krever en litt annerledes båt, men jeg skal teste det snart.
Birgit Skarstein er en funksjonshemmet idrettsutøver mange kjenner til, og hun konkurrerer blant annet i roing. Ebba skal til Paralympics i Sør-Korea snart, og der skal hun få møte Birgit. De skal også møtes på Årungen for å ro.
– Birgit er en kjempestor inspirasjon for meg – hun er utrolig flink. Det blir veldig gøy å få møte henne.
LES OGSÅ: - Fordi jeg hadde tre andre barn som trengte meg, kunne jeg ikke gi opp
Blir ofte mye prøving og feiling i starten
Når man blir lam blir livet på mange måter snudd helt på hodet, og man må finne nye måter for å gjøre de tingene man holdt på med tidligere.

– Det er viktig å finne ut hva man vil fortsette å drive med, for eksempel noe innen fysisk aktivitet, og finne ut hvordan man kan gjøre det med de nye forutsetningene. Da er det lurt å se hvordan andre har løst det, og prøve seg litt frem, sier Birgit Skarstein.
Birgit forklarer at det ofte blir mye prøving og feiling i starten – ofte er det ganske vanskelig å gjøre ting uten å bruke beina, men det meste kommer seg med trening.
– Noen ting er rett og slett litt for vanskelig, og kanskje ikke verdt å bruke energi på – da er det viktig å finne alternativer. Det handler mye om å være kreativ, tenke litt annerledes for å finne løsninger, prøve ulike ting, og ikke gi seg.