OCD

Eileen (44) er livredd for å bli skitten

– Jeg hadde endelig begynt å få litt kontroll, men så kom koronapandemien, og jeg ble sykere enn jeg noen gang har vært.

OCD: Eileen Elisabeth Bærentz har OCD og er besatt av å holde seg sel og alt rundt seg rent. FOTO: Astrid Waller
OCD: Eileen Elisabeth Bærentz har OCD og er besatt av å holde seg sel og alt rundt seg rent. FOTO: Astrid Waller Vis mer
Publisert

Eileen Elisabeth Bærentz har tvangslidelsen OCD (Obsessive-compulsive disorder). Hun er redd for det som for folk flest kan være litt ekkelt, men hos Eileen stikker det mye dypere. Hun er aller mest redd for kroppsvæsker og avføring. Hun er livredd for å få skitt og lort på seg, og aldri bli kvitt det.

– For å unngå at jeg skal være ekkel og skitten, har jeg en haug med ritualer jeg følger. Og selv om jeg av og til klarer å motstå trangen til å vaske, er tankene alltid der, sier Eileen og ser fortvilet på KKs utsendte.

– Jeg er så sliten av å være redd hele tiden, at jeg ikke har noe liv lenger. Det eneste jeg ønsker er å få riktig behandling for OCD, men dette er det kun noen få spesialister som kan. Nå er det sommerferie, og jeg må bare vente til jeg får plass på fire dagers OCD behandling på Gaustad sykehus. Siden jeg ikke er suicidal, stiller jeg dessverre bakerst i køen.

Tvangslidelse (OCD)

  • Tvangslidelse kjennetegnes av tilbakevendende ubehagelige og uønskede tanker og/eller tvangshandlinger.
  • De som har en tvangslidelse (OCD, obsessive-compulsive disorder) forstår på den ene siden at tankene ikke er rasjonelle og at tvangshandlingene er overdrevne eller unødvendige.
  • Tvangstankene og -handlingene opptrer så ofte og så intenst at det i vesentlig grad går utover hverdagen, og for mange opptar dette mange timer hver dag.

De vanligste tvangstankene omhandler redsel for

  • å bli smittet eller smitte andre med en farlig sykdom
  • at en har glemt noe viktig og at dette kan forårsake eksempelvis brann eller innbrudd
  • at andre ulykker kan inntreffe

Eileen har vært gjennom denne tøffe eksponeringsterapien før, og vet hva hun går til. Men selv om hun beskriver de fire dagene er et helvete, og hun får mange «lekser» etterpå, vet hun at det er det eneste som hjelper.

– Når alternativet er å ha det slik jeg har det nå, er valget enkelt, sier Eileen stille.

– Jeg hadde endelig begynt å få litt kontroll over livet mitt, men så kom koronapandemien, som førte til at jeg ble sykere enn jeg noen gang har vært.


Startet i puberteten

Det var stemoren som først reagerte på at Eileen begynte å vaske seg unormalt mye i 13-14 års alderen. Det førte til første besøk hos en behandler. Senere har Eileen gått til psykolog/psykiater store deler av livet, for å få bukt med angsten. Det er godt å ha et sted å tømme hodet for tankene som kverner. Men det var først midt i 20-årene hun fikk diagnosen OCD.

– Diagnosen og legeerklæring ga meg noen rettigheter på skolen, som for eksempel ekstra tid på eksamen, og jeg klarte å utdanne meg til blomsterdekoratør. Jeg er veldig interessert i interiør, så å jobbe med blomster passet bra, sier Eileen med et lite smil.

– Jeg har alltid vært glad i å jobbe, og hadde ekstrajobber allerede fra jeg gikk på barneskolen.

RENSLIGHET: Da korona-pandemien kom, med antibac overalt, ble Eileens lidelse kraftig forverret. FOTO: Astrid Waller
RENSLIGHET: Da korona-pandemien kom, med antibac overalt, ble Eileens lidelse kraftig forverret. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Eileen forteller at selv om hun liker å jobbe, blir tankekjøret verre når hun blir sliten, så hun har i lange perioder jobbet i redusert stilling. Resten dekkes av Nav. Uten at hun vet hvorfor, ble angsten verre og verre, og i begynnelsen av 30-årene smalt det skikkelig. Tvangstankene og ritualene ble altoppslukende, og Eileen var ute av arbeidslivet i ni år.

De vanligste tvangshandlingene er:

  • overdreven vasking
  • overdreven sjekking av dører, vinduer eller elektriske apparater
  • overdreven orden, symmetri eller gjentakelse
  • mentale ritualer slik som å telle til bestemte tall
  • tenke på positive ord for å nøytralisere negative tanker
  • spørre gjentatte ganger om forsikring fra andre personer

Kilde: Helsenorge.no

I samråd med leger har hun prøvd flere legemidler, uten å finne en medisin med ønsket virkning. I 2012 fikk hun OCD-behandling i Trondheim, noe som gjorde henne bedre. Men det var først våren 2016, da Eileen fikk behandling av OCD-spesialister på Gaustad sykehus i Oslo, at gjennombruddet kom. De fire døgnene tok knekken på tvangstankene.

– Det var som å få livet i gave, sier Eileen, som har et sterkt håp om like godt utbytte av behandlingen neste gang

Dette er fire dagers metoden

Metoden er utviklet av psykologene Bjarne Hansen og Gerd Kvale. Bjarne Hansen forklarer hvordan opplegget foregår: Behandlingen bygger på godt utprøvd og dokumentert effektiv psykologisk behandling. Kjernen er systematisk trening, der en oppsøker det som er forbundet med vonde tanker og følelser, slik at en kan lære nye måter å forholde seg til disse.

Dette gjøres i stor grad sammen med en behandler som har spisskompetanse. Fire dagers behandling gjennomføres som oftest i grupper med 4-6 pasienter og samme antall behandlere. Det veksles mellom gjennomgang i gruppe og oppfølging individuelt. Resultatene har vist seg å være svært gode. Rundt 90 prosent rapporterer å ha god effekt etter behandling.

Det er også vist at resultatene holder seg. I en undersøkelse hadde fremdeles rundt 70 prosent svært god effekt av behandlingen fire år senere.

12. mars 2020 - Koronasmellet

Eileen hadde jobb i en interiørbutikk, da Norge opplevde lock-down på grunn av Covid-19. Hun ble permittert fra jobben, og snart smalt det igjen.

– Uansett hvor jeg så eller gikk, ble alle oppfordret til å holde seg hjemme, holde avstand og ikke minst: Vaske seg. Man skulle vaske ofte og riktig, det var antibac overalt, og jeg ble enda mer besatt av renslighet, sier Eileen med resignert tonefall.

– Og selv om det nå er sluppet litt opp, er skaden gjort. Jeg vet at det eneste som kan hjelpe meg er OCD-behandling.

Eileen har fått nummeret til et kriseteam, som hun kan ringe når hun bryter helt sammen. Men de stenger klokken halv fire.

– Er man liksom ikke syk om ettermiddagen, kvelden og natta? Spør Eileen oppgitt.

Hun vil overhodet ikke henge ut enkeltpersoner, men ønsker at det røskes opp i ordningen for psykisk syke.

– Har du brukket et bein, får du hjelp med en gang, sier hun.

– Slik skulle det vært for alle, ikke bare de med synlig, fysisk skade. Hadde jeg ikke hatt storesøsteren min, stemoren min og gode venninner å ringe til, vet jeg ikke hvordan det hadde gått.

Psykolog Bjarne Hansen bekrefter at koronaen har skapt oppblomstring av tvangslidelser for mange, men ikke alle.

– Personer som følte at de hadde kontroll på tvangslidelsen, kan ha opplevd at koronapandemien har trigget sykdommen, slik at de har blitt dårligere igjen, sier Hansen.

OND SIRKEL: - Jeg er desperat etter å få hjelp til å komme ut av denne onde sirkelen, sier Eileen. FOTO: Astrid Waller
OND SIRKEL: - Jeg er desperat etter å få hjelp til å komme ut av denne onde sirkelen, sier Eileen. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Avhengig av bekreftelser

Eileen vet at omgivelsene blir slitne av stadig å måtte overbevise henne om at klesvasken er ren nok og at hun selv ikke har fått skitt på seg. Og at ja, hun har husket å vaske seg.

Hun gruer seg til noe så nødvendig som å gå på do. På det verste klarer hun ikke å stå opp, men trekker seg mer og mer inni seg selv. For et par måneder siden fikk Eileen total kollaps og ble sendt til legevakten. Der fikk hun beskjed om at hun var sterk, så dette klarte hun helt sikkert, alt kom til å gå fint.

– Så ble jeg sendt hjem, med beskjed om å vaske klærne mine fordi jeg hadde vært på et sted med mulig koronasmitte. Det var kanskje ikke det smarteste å si til en som er overhekta på vasking fra før. Jeg var desperat da jeg kom hjem og vasket både meg, klærne og alt annet jeg innbilte meg kunne ha fått noe på seg.

- Fremdeles må jeg vaske hendene før jeg kan henge opp klesvasken, og jeg er redd for at klærne jeg har på meg ikke er rene nok, slik at tøyet jeg henger opp kan få skitt på seg. Å virre rundt i denne onde sirkelen sliter meg helt ut. Hvis jeg hadde sagt jeg var suicidal, hadde jeg ikke sittet her i dag. Da hadde jeg fått behandling mye raskere, sier hun.

Mens hun venter, skal Eileen legges inn et par uker på psykiatrisk avdeling på Lovisenberg.

– Jeg tror ikke jeg blir bedre der, men jeg får i hvert fall et avbrekk. Det er tøft å være alene, sier Eileen alvorlig.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer