Bianca Jagger har aldri vært en som stikker seg bort i mengden. 70-tallsikonet, modellen og skuespilleren er faktisk fremdeles høyst synlig. Mens hun som ung jetsetter var mest kjent som selve symbolet på discoglam, har de siste 30–40 årene hennes viktigste titler vært menneskerettsaktivist og miljøverner, og i leiligheten hennes på Londons vestkant har hun en hylle som er tungt lastet med humanitære priser. I mai fyller den myteomspunne kvinnen 75 år.
Dronningen av Studio 54
For å få en forståelse av hvem Bianca Jagger var, kommer man ikke utenom Studio 54; diskoteket i New York som var like grenseløst som tiåret det blomstret i.
Gjestelista var like stjernespekket som en Oscar-aften: Andy Warhol, Truman Capote, Elizabeth Taylor, Debbie Harry og Grace Jones. For å nevne en liten gjeng. Her vanket Bianca med sin ektemann Mick Jagger, helt til han begynte å vanke der med Jerry Hall i stedet.
Verdens mest berømte nattklubb var breddfull av fashion, disco, ekstravaganse og kokain. Åpningsåret 1977 skal klubben ha tjent sju millioner dollar. I krokene hvisket man at bare mafiaen tjente mer penger. Så skulle også 80-tallet starte med at klubben stengte, siden eierne ble tatt i skattesnusk. Da Bianca feiret 32-årsdagen sin der, hevder ettertiden at hun kom ridende inn på en hvit hest. Dette vil hun avkrefte:
– Jeg steg opp på hesten for et øyeblikk, ikledd en fotsid, rød Halston-kjole, har hun forklart, uten at det gjør det noe særlig mindre glamorøst.
Bianca i korthet
La oss se et øyeblikk på hvem Bianca egentlig er:
Hun ble altså født 2. mai 1945 i Nicaragua som Bianca Pérez-Mora Macias. I Europa og USA utviklet hun seg til å bli et moteikon og ble Mick Jaggers første kone. Hun knyttes uløselig til legendariske Studio 54, nattklubben i New York som avsluttet 70-tallet med solide doser glamour og skandale.
De siste 30 år har hun vært mest aktuell som menneskerettighetsforkjemper, blant annet for Amnesty og Bianca Jagger Human Rights Foundation. Mottok i 2004 Right Livelihood Award, også kalt Den alternative Nobel-prisen. Hun er også utnevnt som æresdoktor ved tre ulike universiteter.
- Vi var ufattelig dumme som lot løven bo i huset med oss
Disko og sosial samvittighet
Den amerikanske designeren Roy Halston var den unge Biancas gode venn, og var i likhet med Yves Saint-Laurent bergtatt av hennes myke, til tider androgyne stil med alt fra sporty herretøy til dramatiske kjoler. Hun var også glad i hatter, alltid med netting, fjær eller fløyel for å gjøre den mer interessant. Hun var disco glamour in persona.
Men hun brant også for rettferdighet. Da Bianca vokste opp i Managua, Nicaragua, var det noe som provoserte henne så sterkt at det skulle forme henne som menneske resten av livet: Folk behandlet pappa Carlos med mer respekt enn mamma Dora fikk. Han, Carlos Perez-Mora, var en suksessrik businessmann. Hun, Dora Macias Somarriba, en frodig skjønnhet og husmor. Eller sagt på en annen måte: Han var mann, hun var kvinne.
Bianca mislikte samfunnets tilsynelatende oppfatning om at menn var mer verdt. Foreldrene ble skilt da hun var 10, og Biancas privilegerte oppvekst var over. Moren ble alene med tre barn, inkludert Bianca. Denne ufortjente verdiforringelsen ble enda større da moren startet helsekostrestaurant, og ble kjerringa mot strømmen. For slikt drev da ikke middelklassekvinner med, og slett ikke skilte!
Kvinnediskriminering
Bianca så hvor hardt moren jobbet for å livnære familien, og for å gi barna god skolegang. Hun møtte motgang og diskriminering. 60-tallets Nicaragua var beintøff mot en singel trebarnsmor.
«Jeg lovet meg selv at jeg aldri skulle lide hennes skjebne», sa Bianca i et intervju med Daily Telegraph. Hun ville ikke bli diskriminert på grunn av kjønn og status, og sverget på aldri å la seg bli behandlet som en annenrangs borger. Som tenåring var Bianca vitne til terroren landets nasjonalgarde påførte sivilbefolkningen. Hun lot seg inspirere av morens politiske engasjement, og deltok i demonstrasjoner mot Somoza-diktaturet.
– De brukte tåregass mot oss, og vi måtte søke tilflukt i en kirke. Min far måtte komme og redde meg. Etter det var han glad jeg dro til Paris for å studere statsvitenskap, forteller hun. For Bianca var flink, og hadde fått et studiestipend fra franske myndigheter.
Studerte statsvitenskap
– Paris var et ideelt valg, fortalte Bianca i et annet intervju. Her opplevde hun en europeisk rettsstat og ble kjent med franske tenkere.
– Jeg oppdaget den virkelige betydning av frihet, likhet, lover og regler. Jeg ville blitt en helt annen person om jeg hadde studert et annet sted, mener hun.
Da Bianca var 21 år gikk hun på en konsert som skulle forandre livet hennes totalt. The Rolling Stones var i Paris, og hun havnet på fest med bandet etterpå. Slik ble hun kjent med Mick Jagger. Mannen var beryktet for sin utroskap, og for å etterlate seg deprimerte ekskjærester. Året før hadde eksen Marianne Faithful skylt ned 50 sovetabletter med en kopp kakao. Mick reddet henne i siste liten, som han også hadde gjort med kjæresten før henne, Chrissie Shrimpton.
KK møtte Lorenzo Lamas: – Jeg var trofast mot alle mine koner
Micks første bryllup
Bianca Jagger ble imidlertid den første han giftet seg med. Kanskje ville han skjerpe seg? Det var på grunn av bryllupet at Bianca ble kjent med Yves Saint-Laurent, da hun ba ham designe kjolen. Som student brukte hun Rive Gauche-kolleksjonen fordi hun ikke hadde råd til hans haute couture. Nå lagde han et antrekk bestående av et langt, tettsittende skjørt med jakke, bredbremmet hatt med slør og armbånd av blomster i stedet for bukett. Også Mick ble kledd opp av Saint-Laurent. Antrekket har gått inn i motehistoriebøkene.
Bryllupet ble holdt i St. Tropez i 1971. Da var Bianca fire måneder på vei med vesle Jade. Fremdeles tok hun seg skamløst godt ut i sine YSL-skjørt og sjokkerende dypskårne dressjakker. Men bryllupsdagen sto ikke til forventningene. Morgenen ble fratatt all romantikk for henne da Mick akkurat på denne dagen ba henne signere en bryllupsavtale som skulle sikre ham ved en skilsmisse. Om ettermiddagen skulle de vies i det lokale rådhuset, og her ventet over hundre fotografer og journalister, samt horder av fans. Ifølge fransk lov kunne ikke menneskemengden vises bort. Mick og Bianca ble advart før de ankom.
Gråt i bryllupet
«Fucking hell! Jeg ønsker ved gud at jeg aldri hadde gått med på å gifte meg!» frådet Mick. Vel fremme gikk pressen amok med blitz og spørsmål på utallige språk. Det gjorde Mick enda mer rasende, og han ropte «fuck it! Jeg gjør ikke dette!», hvorpå Bianca begynte å gråte. Dette til fotografenes store glede. De trodde de akkurat hadde tjent en liten formue ved å ta bilder av Mick Jagger som slo opp med kjæresten. Les Perrin, Rolling Stones’ pressetalsmann, greide å overtale paret til å posere sammen for å redde situasjonen.
I praksis endte ekteskapet etter ett år, men paret holdt sammen fram til 1979 på grunn av datteren Jade.
Skilsmissen ga Bianca en million pund, lommerusk av Micks enorme formue. Den siste spikeren i kista het for Biancas vedkommende Jerry Hall. Mick stjal henne fra Bryan Ferry i 1977. Ikke bare hadde hun egne penger, noe Mick følte som trygt, men hun lukket visstnok også øynene for hans utenomekteskapelige aktivitet. Men også Jerry hadde skilsmisse i vente, etter 22 år og fire barn.
Ikke flere menn
I ettertid har Bianca og Jerry søkt sammen og blitt gode venninner. Selv har Bianca Jagger uttalt at hun aldri har vurdert å gifte seg igjen.
– Ekteskapet mitt var veldig krevende. Det føles bekymringsfullt å skulle innlate seg på et nytt, seriøst forhold. Det er ikke noe jeg prioriterer, har hun uttalt.
– Man skal aldri si aldri. Men han må i så fall ha et stort hjerte og åpent sinn for å kunne omfavne alle mine interesser, sier hun.
Bianca er glad i familien som den er. De nærmeste er datteren, eksmodell og smykkedesigner Jade (48), og hennes to barn, Assisi (27) og Amba (23). Assisi ble mor for seks år siden, og dermed er Bianca både bestemor og oldemor. Hun er fortsatt et moteikon og fashionista, og sitter regelmessig på første rad under de store moteshowene, som under visningen av Diors høst- og vinterkolleksjon i fjor.
Sterk rettferdighetssans
Bianca Jagger sier likevel at livet hennes handler mest om jobb, helt fra hun våkner om morgenen og til sola går ned, og beskriver seg selv som en person med en usedvanlig sterk rettferdighetssans.
– Dersom jeg kan gjøre en forskjell, så må jeg det. Jeg har et oppdrag. Jeg er glad for å kunne være nyttig, sier hun.
I løpet av de siste tretti årene har hun engasjert seg i alt fra krigene i Irak og Afghanistan, barn og kvinners rettigheter verden over, rettighetene til urfolk og indianere, klimaendringer, nedhogging av regnskogen, fornybar energi og menneskerettigheter. For å nevne noe. I 2018 snakket hun til FN der hun hevdet at Brexit gjør menneskerettighetsarbeid vanskeligere. I 2015 møtte hun Malala, den pakistanske jenta som fikk Nobels fredspris, da de begge var gjester i talkshowet til Fredrik Skavlan. – Hun vil bli en flott statsminister, og jeg håper hun får en bedre skjebne enn Benazir (Bhutto) som jeg kjente, sa Bianca i studio. Benazir Bhutto var statsminister i Pakistan i to perioder, men ble drept i et attentat i 2007.
Kunne Bianca Jagger selv blitt president, i sitt hjemland? Da Daily Telegraph spurte, hadde hun svaret klart:
– Jeg ønsker jeg hadde det i meg å være politiker. Men jeg kan ikke kompromisse med mine idealer. Det er bare ikke meg.
