FORTELLER: I sin nye bok forteller Eli Rygg om overgrepene hun ble utsatt for som barn.  Foto: NTB Scanpix
FORTELLER: I sin nye bok forteller Eli Rygg om overgrepene hun ble utsatt for som barn. Foto: NTB Scanpix
Eli Rygg

Eli Rygg (60) om hjerteinfarktet: - Jeg har fått smake på døden

Måtte hasteopereres to dager etter at hun hadde skrevet om overgrepene i barndommen for første gang.

KK.NO: Det kom som lyn fra klar himmel. To dager etter at hun hadde levert bokmanuset om sitt liv. 

48 timer etter at hun hadde skrevet om overgrepene i barndommen og satt punktum for alt hun har båret på i alle disse årene.

Eli Rygg (60) får hjerteinfarkt mens hun går tur med hunden.

LES OGSÅ: Ble så syk at hun fikk blackout

Hjerteinfarkt

Det er den 10. mars 2015. Eli Rygg er ute og lufter hunden Lucas i vårslapsete smågater på Sjøhagen i Son.

Hun føler seg grå i ansiktet og tung i kroppen. Hun har sovet dårlig den natten. Tankene har kvernet rundt en vond avgjørelse hun nettopp har tatt. Portveien-Eli har for en gangs skyld sagt nei til å hjelpe et barn.

Hun mente det ville bli for vanskelig. Det gjør vondt i sjela. Og det kjennes som en voldsom sorg tar kvelertak på hjertet. Men Eli er vant med smerter. Kroppen hennes har vært i full alarmberedskap siden hun var liten.

Derfor går hun videre bortover asfalten denne marsmorgenen. Men kvalmen gir seg ikke. Det gjør vondt i ryggen.

Plutselig må hun forte seg tilbake til huset fordi hun må på do. På soverommet gjør hun noen meditasjonsøvelser foran Buddhaen på nattbordet. Hun er ikke redd. Det går sikkert over. Denne gjenkjennelige sorgen har hun levd med hele livet.

Hun er vant til å ta seg sammen. Bli rolig igjen. Men nå kaster hun opp.

LES OGSÅ: Lene Alexandras nye hverdag

Hjerteoperert

En time senere er Eli Rygg på vei til Ullevål sykehus med blålys – og hjerteinfarkt.

– Jeg har fått smake på døden nå, sier Eli.

Hun ser ut som om hun har kommet fra en månedslang solferie. Men hun har ikke engang stukket tærne ut i den glitrende fjorden nedenfor huset i sommer. 

Eli Rygg er sykmeldt. Hun kjører bil den korte biten ned til stranden der hun vanligvis ville løpt. Et tynt, langt og ferskt arr går fra innsiden av ankelen og oppover hele venstrebenet.

De åpnet hele brystkassa hennes i april. Sagde over brystbenet, skar henne opp på langs og sydde inn nye blodårer som broer mellom de trange partiene i hjertet. Så kjørte de blodet fra hovedpulsåren inn i den nye omkjøringen. Hun har sett hvordan det gjøres på Youtube.

Bekymringene som holdt henne våken, hadde fått selskap av et hjerteinfarkt. Blodpumpa funket bare 21 prosent. Hun, som hadde gått på kurs og trent på døden i et helt år, så den plutselig i hvitøyet selv.

– En hjerteoperasjon krever mye etterarbeid. For meg krever det at jeg må kjenne hvordan jeg skal bruke hjertet.

Eli Rygg sier det med en lur og bestemt mine, en slags fandenivoldskhet hun aldri har vist før. Akkurat nå snakker hun ikke om trim eller kosthold – som også følger med.

– Det betyr at jeg trenger ikke elske alle. Det holder å ha respekt for folk. Jeg kan si nei. Det er like viktig som å si ja. Jeg trenger heller ikke trøste alle lenger. Jeg kan ha medfølelse, og det er det letteste i verden, sier Eli.

LES OGSÅ: Valgte å ikke få barn 

 2015KK_PortrettEliRygg_FERDIGEfiler Foto: Geir Dokken
2015KK_PortrettEliRygg_FERDIGEfiler Foto: Geir Dokken Vis mer

Skriver om overgrep og dødsangst

I boken som kommer til hennes 60-årsdag denne uken, har Eli Rygg skrevet at hun ble utsatt for seksuelle overgrep da hun var barn. Hun vil ikke holde det hemmelig lenger. Mannen, som var en bekjent av familien, er død nå.

Hun har også skildret dødsangsten hun har levd med siden moren døde av kreft da Eli var 14 år. Hun fikk aldri tatt avskjed og sørget slik et barn trengte.

Det er kanskje derfor hun sitter i styret for et hospice nå, hun vil jobbe for at pårørende og den døde kan få være sammen og få tatt farvel i samhørighet.

Skyld, skam og ensomhet har bygget reder i alle Elis kroppsdeler.

ENGASJERT: Eli Rygg startet Besteforeldregeriljaen for å hjelpe barnevernsbarn. Foto: Geir Dokken
ENGASJERT: Eli Rygg startet Besteforeldregeriljaen for å hjelpe barnevernsbarn. Foto: Geir Dokken Vis mer

Barnepleieren og programlederen har skjult sin egen historie i alle år som omsorgsproff. Hele sitt yrkesliv har hun holdt foredrag og skrevet barnebøker om overgrep, skilsmisse og død. Eli Rygg har holdt både barn og voksne i hendene på dødsleiet. Hun har vært et fyrtårn og «den ene» for unger som har hatt behov for en trygg veiviser.

Selv dro hun til Danmark i all hemmelighet for å få hjelp. I årevis har en terapeut lært henne å forstå og kvitte seg med smertene som hun bar i den tunge kroppen.

– For meg var overvekten en selvskading. Jeg brukte mat til å trøste meg med og lot være å spise for å straffe meg selv, sier Eli.

Halve Eli er borte. Det betyr ikke at Eli Rygg er blitt noen nyfrelst helseapostel som skal presse sin nye, sunne livsstil på alle andre.

Hun blir oppriktig glad for sjokoladecroissanter til lunsj, tar en skvett fløte i kaffen og omfavner hver eneste kalori. Det er fest i dag.

Forskjellen fra før er at hun er blitt glad i kroppen sin. Hun behandler den med respekt. For første gang i livet kan hun stå naken og se på den i speilet og forstå at den er venn, en viktig del av henne. Den er hennes bolig. 

LES OGSÅ: Fordi jeg hadde tre andre barn som trengte meg, kunne jeg ikke gi opp

Ble gravid som 17-åring

Det sitter en buddhafigur i hvert eneste rom i huset. Eli har fått dem av eksmannen Noel.

Den andre eksen, sykepleieren Arne, kom med en gang hun ringte i våres. Han fikk henne på sykehus og var der da hun våknet av narkosen. Eli har malt buddhafigurene selv og plassert dem på spesielle steder.

– Jeg er ingen buddhist, men tro er viktig for meg. Jeg så verken Gud, Buddha eller Allah da hjertet mitt var frakoblet, men jeg tror at noe er større enn meg selv. Buddhaene minner meg på at jeg skal være stille. Så stille at jeg kan lytte. Kanskje er Gud inni meg. Han sitter i hvert fall ikke på en lenestol i himmelen og dømmer folk.

Levanger 1972. Tenåringen Eli savner mammaen sin. Den varme, gjestfrie mammaen som tok fylliker og uteliggere inn i stua, tørket oppkast av ansiktet deres og ga dem mat. Moren ga henne «Frans av Assisis bønn» i hvit ramme lenge før hun døde. Ikke fordi hun var kristen, men fordi hun mente det var kloke ord.

PROGRAMLEDER: Eli Rygg er blant annet kjent fra Portveien 2. Foto: NTB Scanpix
PROGRAMLEDER: Eli Rygg er blant annet kjent fra Portveien 2. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Eli er oppdratt til ikke å vise følelser. Det er slik det er på denne tiden. Vanskelige ting skal ikke snakkes om. Slår man seg, skal man ikke gråte. Ingen bør er for tung. Selv barn skal være sterke når mammaen deres dør.

Nå er Eli 17 år og gravid. Hun har ingen kjæreste. Folk har pekt på magen hennes og sagt «Fysj! Fy, skam deg!» Nær slekt har velmenende foreslått at hun kan sette bort barnet med en gang det er født. Så ødelegger hun ikke utdannelsen sin. 

– Jeg vurderte det aldri. Å bli mor var en stor gave for meg selv om jeg var ung. Aldri i verden om jeg skulle sette bort barnet. Jeg kjente jo livet! Jeg kjente ungen sparke!

Under fødselen hadde Eli Rygg ingen andre enn en jordmor å gripe tak i gjennom riene. I menighetsbladet sto det hvor mange barn som var født utenfor ekteskap.

Babyen ble med henne på husmorskolen. Lille Camilla ble en eneste stor velsignelse. Nå bor hun et par hus bortenfor Eli i Son og har gjort henne til verdens lykkeligste bestemor. Tegningene fra de små henger på kjøleskapet. 

– Jeg har tenkt mye på det. Barn tåler mye hvis de blir forklart ting. Men de må få trøst og bli sett av de voksne, sier Eli.

LES OGSÅ: Ea sendte brev til alle eksene sine

Hjelper barnevernsbarn

Tårene kommer fortere enn før. 17. mai klarte hun ikke å se et eneste glimt av barnetoget, verken på tv eller i Son. Hun har fått klar beskjed om å skåne seg mot inntrykk som vekker sterke følelser.

Men Eli Rygg hører ikke alltid på det øret. For i høst har hun startet Besteforeldregeriljaen. Hun vil lage bråk.

Sammen med barnepsykologene Magne Raundalen og Willy-Tore Mørch har hun tatt på seg rød alpelue med vaffelhjerte på og laget et kampskrift. De skal kjempe for barnevernsbarna, de som ikke får være sammen med søsknene sine når de settes bort i fosterhjem.

De som ikke lykkes på skolen og de som ikke får hjelp nok over i voksenlivet. SOS-barnebyer og Landsforeningen for barnevernsbarn står bak og støtter hele geriljagjengen.

– Jeg vil være ei vaktbikkje. Dette landet har hatt både nok tid og nok penger til å gjøre livet bedre for disse barna. Nå er det slutt på tålmodigheten vår, sier Eli.

DØDSANGST: Eli Rygg mistet moren da hun var 14 år. Foto: Geir Dokken
DØDSANGST: Eli Rygg mistet moren da hun var 14 år. Foto: Geir Dokken Vis mer

Hun er ei dame som gjør alt riktig, tenker du kanskje. Hun rydder opp, setter plaster på sår og bryr seg på de viktige stedene.

Selv sine egne skilsmisser taklet hun etter pedagogenes oppskrift. De hadde aldri kranglet foran barna. Eksene samarbeidet godt. De ble enige om å bo i nærheten av hverandre. Ungene bodde annenhver uke hos faren sin. En gang i uken spiste de hverdagsmiddag sammen.

I reportasjene i Se og Hør feiret de jul sammen også. Eli hadde tent alle lys så ingen krok var mørk. Det luktet nyvasket hus og eldgamle mattradisjoner.

På bildet så vi en eneste stor, vellykket, moderne familie – rause med hverandre av hensyn til barna, og til stor inspirasjon for andre som slet med julekabalen av mine og dine og våre.

Det var den yngste datteren som ikke orket spillet «Kjempelykkelig skilsmisse» lenger. 

– Hvordan tror du det er, mamma, alltid å savne den andre, spurte hun. 

For en gangs skyld, hadde ikke Eli noe godt svar. Hun måtte sette seg ordentlig inn i hvordan det oppleves å bytte hjem hver eneste uke. Hvordan det føles alltid å savne den andre. Hun måtte prøve det selv i praksis. Plutselig forsto hun at hun aldeles ikke hadde vært raus. I hvert fall ikke raus nok.

– Det er de voksne som må ta støyten når de går fra hverandre – ikke barna. Unger er dødsslitne av all flyttinga. 

Kanskje er det de voksne som må flytte på seg og droppe den ene uka fordi det er best for barnet. Kanskje er det vi som må være mindre rigide og rydde opp i livene våre, sier Eli.

Hun har selv opplevd hvor mye bedre det ble for datteren da hun var syk og mamma og pappa lå på hver side av henne i sengen selv om de var skilt og bodde i hvert sitt hjem.

– Vi må aldri glemme at vi alltid er mamma og pappa selv om vi ikke er kjærester lenger. Unger forstår det om de blir forklart det. De er så grenseløst lojale og elsker oss så enormt høyt. Derfor må vi sette dem – og ikke oss selv først.

LES OGSÅ: - Det er vanskelig å juble når så mange ikke har det jeg har

- Du kan bli glad igjen

KK38: I salg fra 18. september. Foto: All Over Press
KK38: I salg fra 18. september. Foto: All Over Press Vis mer

Eli Rygg begynte å skrive på en bok om barns vonde hemmeligheter for tre år siden. Men hun erkjente raskt at hun hadde mer enn nok å ta av i sin egen historie. 

– Jeg gir ikke ut denne boken om mitt liv for å sutre. Det gjør jeg i terapirommet. Men jeg har skrevet min historie for å vise andre at du kan bli helt deg selv igjen. Du kan bli glad igjen – og den du var født til å bli.

Hun håper hun kan gjøre en forskjell.

At voksne kan se hva vi må slutte å gjøre mot barn. At vi ser hvor mange små som går og tar seg sammen fordi noen voksne tenker at «det går sikkert over.» 

– Av alt jeg har opplevd, er det overgrepene som har skadet meg mest. Jeg forteller ikke hvem, når eller hvordan. Vedkommende er uansett død, og jeg har brukt mye tid i terapirommet på å bli kvitt den mannen, sier Eli.

Er denne boken, å fortelle din egen historie, det modigste du har gjort? 

– Nei. Jeg var modig da jeg var barn også. Jeg var modig som klarte å gå videre, slik andre barn som har opplevd overgrep gjør hver eneste dag.

- Jeg ber av hele mitt hjerte om at disse barna må bli sett og at de får hjelp. For de kan få et godt liv. Det vet jeg.

LES OGSÅ: - Jeg klarte bare å tenke på begravelsen

Denne reportasjen er også publisert i KK38, som er i salg fra 18. september.

Til forsiden