Elin var juristen og lederen som hadde alt på stell.

– Jeg hadde alt jeg hadde ønsket meg. To skjønne barn, nydelig leilighet i Oslos beste strøk. Flott mann. God utdannelse. Og en drømmejobb i musikkbransjen, som leder for GramArt, artistenes organisasjon.

Det var i hvert fall slik det så ut fra utsiden.

På innsiden var det annerledes. Ekteskapet skrantet, og Elin strevde med en følelse av ikke å strekke til. En meningsløshet hun ikke klarte å sette ord på. Og en uro hun ikke forsto.

– Jeg hadde hele livet holdt et høyt tempo, uansett om det var på jobb, trening, eller i ferier. Alltid opptatt, alltid på vei, forteller hun. Det var sånn jeg trodde det skulle være. En endeløs rekke av oppnåelser jeg kunne krysse av på en liste.

Så sprakk boblen. Ekteskapet og drømmen om kjernefamilien gikk i knas.

– Det føltes som om beina ble slått vekk under meg. For hvem var jeg nå? Hvor skulle jeg gå? De store spørsmålene meldte seg på. Og selv om jeg forsøkte å skyve dem bort, klarte jeg det ikke. Jeg måtte velge mellom å fortsette å løpe fra meg selv, eller gå en ny og ukjent vei.