JOBBER MYE: - Jo mer jeg arbeider, dess flere motiver, ideer og assosiasjoner kommer frem, sier Elisabeth Werp. Foto: Anne Vesaas
JOBBER MYE: - Jo mer jeg arbeider, dess flere motiver, ideer og assosiasjoner kommer frem, sier Elisabeth Werp. Foto: Anne Vesaas Vis mer

Elisabeth Werp

Elisabeth Werp: - Det viktigste er å arbeide. Hver dag

Billedkunstneren vil skape et univers gjennom kunsten sin. Da gjelder det bare å gjøre én ting.

Elisabeth Werp er billedkunstner og bor og arbeider i Oslo. Hun har stilt ut verk på Henie Onstad Kunstsenter, Stenersenmuseet, Galleri Brandstrup, Galleri Trafo, Kunstnerforbundet, i tillegg til i Italia, Frankrike, Østerrike og USA. I 2014 mottok hun Aksel Waldemar-prisen som årets billedkunstner. 

Det er som å tre inn i en fordums verden når man skyver den tunge, røde fløyelsgardinen til side og stiger inn i Tømmerlåven på Nyfossum, som er en del av Blaafarveværket. Gardinen faller på plass bak oss og stenger dagslyset ute.

Gir alt hele tiden

Musikk høres fra et av rommene: Carmina Burana, Pink Floyd og Gabriel Yared virker som det perfekte bakteppet for den drømmeaktige verden som åpenbarer seg her mellom laftede vegger og gulv. Elisabeth Werp selv ser ut som om hun er kommet rett ut fra det store herskapshuset over tunet, med sitt vakre poetiske utseende.

Hva er viktig for deg som kunstner?

– Å arbeide. Hver dag. Gi alt jeg har hele tiden. Holde fokus mot det som betyr noe for mitt liv, selv om det er langt fra kunstnerisk korrekt. Beholde leken og alvoret side om side. Å mane frem et stadig bedre maleri. Å komme så nær opptil mine indre bilder som mulig. Utvikle mitt kunstnerskap gjennom mer kunnskap og eksperimentering med nye materialer, teknikker og redskaper, slik at mestring av håndverk og visuell formidling kan maksimalisere mitt eget potensial til å grave ut rommene her inne, sier hun til magasinet KUNST. 

SAKRAL STEMNING: - Den sakrale stemningen som mange leser inn i maleriene, er nok mitt eget forsøk på å ta vare på nedvurderte verdier som respekt, ydmykhet, ærbødighet, høytidelighet, forsakelse og plikt, sier Elisabeth Werp.  Foto: Anne Vesaas
SAKRAL STEMNING: - Den sakrale stemningen som mange leser inn i maleriene, er nok mitt eget forsøk på å ta vare på nedvurderte verdier som respekt, ydmykhet, ærbødighet, høytidelighet, forsakelse og plikt, sier Elisabeth Werp. Foto: Anne Vesaas Vis mer

Hvordan finner du motivene dine?

– Gjenstander, valører, landskaper og stemninger der ute som kommuniserer med historier, erfaringer og tanker som allerede lever i meg. Jo mer jeg arbeider, dess flere motiver, ideer og assosiasjoner kommer frem. Jeg har en visuell hukommelse som gir meg mye uro og nerver. Verden omkring meg klikkes inn som tusener av bilder og stemninger kontinuerlig, og jeg klare ikke å slappe av når jeg ikke kan bearbeide disse inntrykkene. Det står aldri stille, og jeg går aldri tom. Noen ganger undrer jeg på om det er en velsignelse eller en forbannelse, men innerst inne vet jeg at det er det første. 

NATURBARN: Naturen har en stor plass i Elisabeth Werps malerier.  Foto: Anne Vesaas
NATURBARN: Naturen har en stor plass i Elisabeth Werps malerier. Foto: Anne Vesaas Vis mer

En drømmeverden

Det er ofte hentydninger til fordums tid i bildene dine, nesten som en forsvunnet verden som har gjenoppstått i sepia. Kan du fortelle litt om den stemningen og verdenen du presenterer?

– Det er nok lettere for andre å beskrive dette universet fordi jeg står midt i det selv og klarer ikke å se det utenfra. Men min egen uro, rastløshet og lengsel etter noe som en gang var – eller som bare eksisterer som en fiktiv sfære i meg – bærer frem bildene og oppretter ro i meg selv mens jeg leter og finner. Den sakrale stemningen som mange leser inn i maleriene, er nok mitt eget forsøk på å ta vare på nedvurderte verdier som respekt, ydmykhet, ærbødighet, høytidelighet, forsakelse og plikt.

Bildene dine har noe nærmest organisk ved seg, der lag på lag med maling er lagt for så å slipes ned. Hvilke skatter og mysterier skjuler seg bak all malingen? Og hva symboliserer de?

– Selv om motivene i større grad enn før er hentet fra naturen, så er det det mentale rommet jeg forsøker å visualisere. Den melankolske grunntonen i en stille skog gir et ekko til noe som allerede finnes i meg. Alle gjenstander jeg velger å male inn i bildene, har en betydning utover seg selv og blir metaforer for den lånte tiden, reisen, lengselen, drømmen, forventningen, plikten osv.

FORTELLENDE KUNST: - Alle gjenstander jeg velger å male inn i bildene, har en betydning utover seg selv, forteller Elisabeth. Foto: Anne Vesaas
FORTELLENDE KUNST: - Alle gjenstander jeg velger å male inn i bildene, har en betydning utover seg selv, forteller Elisabeth. Foto: Anne Vesaas Vis mer

- Samtidig håper jeg at teknikken og maleprosessene som består i å bygge opp og bryte ned gang på gang og lag på lag skal understreke noe av innholdet i bildene; syklusene i naturen og i et menneskeliv. Møter, avskjeder og atter nye møter. Begynnelser, forgangenhet og nye begynnelser. Dag til natt og nye dager. Min egen undring og fascinasjon over livet i skjæringspunktet mellom så diametrale motsetninger og kontraster håper jeg å kunne veve inn i maleriene.

Tekst: Lillian Reif - Fineart.no/KUNST

Denne saken er opprinnelig publisert i magasinet KUNST, som gis ut av Fineart.no - Norges største utbyder av kunst og grafikk på nett.  

Til info: Fineart.no (og magasinet KUNST ) er et heleid datterselskap av Aller Media AS - som også eier KK.no.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: