Egentlig hadde Ella Marie Hætta Isaksen valgt en annen joik. Men noen dager før Stjernekamp-sendingen, var det som om det kom til henne, at hun måtte joike Masi, eller Máze som den lille bygda nord for Kautokeino heter.
Under den konfliktfylte utbyggingen av kraftverket i Altavassdraget, stod bygda i fare for å bli lagt under vann på 1970-tallet. Siden hadde stedet blitt stående som et symbol på den overmakten samefolket gjennom århundrer hadde blitt utsatt for, men også på motet som ble vist under den langvarige kampen for urfolkets rettigheter.
- En stemme for andre
Da hun stod på scenen, og musikken gikk i gang, tenkte hun: Bare gjør det du har blitt bedt om å gjøre. Da hun var ferdig, var det som om all pust gikk ut av henne.
- Det kan kalles en spirituell opplevelse. På videoen som ligger på Youbtube, ser det ut som jeg er alene på scenen, men er jeg er ikke det.
- Det føltes litt som om at det ikke var meg, men at jeg hadde áddjá, Isak på den ene skulderen og áhkku, Sara Ellen Marie på den andre.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger