EMILE WEAVER: Den nå 21 år gamle kvinnen fra Ohio var student ved Muskingum University i Ohio da hun fødte en liten datter på campus, og siden drepte den nyfødte babyen ved hjelp av en plastpose. Dette bildet er tatt under domsavsigelsen i juni. Foto: NTB Scanpix
EMILE WEAVER: Den nå 21 år gamle kvinnen fra Ohio var student ved Muskingum University i Ohio da hun fødte en liten datter på campus, og siden drepte den nyfødte babyen ved hjelp av en plastpose. Dette bildet er tatt under domsavsigelsen i juni. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Emile Weaver

Emile (20) kvalte sin nyfødte baby ved hjelp av en plastpose

- Jeg kan ikke beskrive hvor lei meg jeg er for at jeg gjorde dette mot min vakre datter.

Publisert

Nok et sjokkmord har rystet USA, og i slutten av juni ble den tidligere Muskingum University-studenten Emile Weaver dømt til livstid etter at retten fant henne skyldig i å ha drept sin nyfødte baby. Den grove ugjerningen fant sted i april 2015. Ifølge nettsiden Inquisitr skal den nå 21 år gamle kvinnen ha født en datter på studenthjemmet Delta Gamma Theta sorority house i New Concord, Ohio, og kvalt den nyfødte ved hjelp av en plastpose. 

Dommer Mark Fleegle skal ha brukt flere tekstmeldinger sendt fra Weavers telefon i tidsrommet etter hendelsen som bevis i retten. Blant annet skal hun ha sendt følgende smser til det som angivelig var barnefaren: «Ikke noe mer baby» og «Det er tatt hånd om». LES OGSÅ: Slik gikk det med de beryktede nazi-kvinnene

Den amerikanske nettavisen Coshocton Tribune skriver at 21-åringen hevdet sin uskyld, og at hun var mentalt ustabil i gjerningsøyeblikket. Under høringen sa hun også at babyen, som fikk navnet Addison Grace, allerede var dødfødt. Dette avviser imidlertid dommeren at skal ha vært tilfelle. Weaver skal ha vært i fornektelse hva gjaldt graviditeten, og Inquisitr skriver at den da 20 år gamle kvinnen blant annet skal ha brukt narkotiske stoffer under svangerskapet som et forsøk på selvabortering:

«Under rettssaken sa påtalemyndigheten at de trodde at Emile aldri hadde planer om å beholde babyen. De sa at hun hele tiden visste at hun var gravid, og at hun fortsatte sin utagerende oppførsel med blant annet å drikke alkohol, røyke marijuana og delta på kanonball-turneringer».

- Det ser ut som et åsted for mord

Ifølge New York Magazine Report skal flere av Weavers medstudenter ha hørt babygråt fra toalettet på studenthuset:

- Det hørtes ut som en døende katt. Så tre eller fire skrik.. alle rundt tre sekunder. 

Weaver skal ha lagt den nyfødte på gulvet, prøvd å vaske opp blodet på gulvet og så gått inn til kjøkkenet for å hente en kniv som hun kunne bruke for å kutte over navlestrengen. Deretter la hun babyen og morkaken i en plastpose og kastet posen i en søppelkasse utenfor studentbygget. LES OGSÅ: - Fikk angst for å være alene med babyen

Men det skulle vise seg at den nybakte moren ikke hadde klart å vaske bort alt blodet etter fødselen, og da lederen for studenthuset oppdaget blodet - noe hun trodde stammet fra en av studentenes menstruasjonsperiode - tekstet hun alle studentene og ba hun som hadde ansvaret om å melde seg: «Det ser ut som et åsted for mord», skal hun ha skrevet i tekstmeldingen, ifølge Washington Post.

I et brev skrevet av Weaver, som ble lest opp i retten av Fleegle før domsavsigelsen, sier 21-åringen at hun angrer på hendelsen, skriver Zanesvilletimesrecorder:

- Hun skriver at hun føler anger hver eneste dag. Hun kaller seg selv egoistisk. Hun sier at hun gjorde en feil. Hun ber om minimum straff. «Vi har alle gjort ting vi ikke er stolt av», sier hun. I de fire avsnittene i brevet sier du «Jeg» 15 ganger. Igjen handler alt om deg.

- Det kulminerer i en handling de selv ikke skjønner eller har kontroll over

Til KK.no sier rettspsykolog Pål Grøndahl at det i et historisk perspektiv ikke er første gang at en nybakt mor tar livet av sin nyfødte baby - ei heller siste gang. 

- Sett i historiens lys er det ikke første gang dette skjer, nei. Dette er åpenbart et menneske som ikke er i stand til å ta seg av et barn, og det kan være mange grunner til dette uten at jeg kan si helt sikkert hva den spesifikke årsaken er i denne saken. For noen kvinner kan det handle om en form for fødselspsykose der de kan gå inn i en depresjon som gjør at de både tar livet av babyen, og i enkelte tilfeller også seg selv, sier Grøndahl og utdyper: 

- Å få barn i den vestlige verden er ofte forbundet med det å skulle oppleve fullkommen lykkefølelse. «Babylykke», «Morslykke» og «svangerskapslykke» er ofte brukte stikkord, men det er ikke alle som kjenner på disse følelsene. De klarer ikke finne lykkefølelsen og kan tenke: «Jeg klarer ikke dette her». Det kulminerer i en handling de selv ikke skjønner eller har kontroll over. For noen passer det rett og slett ikke å få barn, og når vi hører at dette barnet ble født på campus (noe som kan føre til avbrutte studier og endret liv) kan noe av dette ligge bak i denne spesifikke hendelsen, forklarer Grøndahl. 

EKSPERTENE: Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk og psykologspesialist og rettspsykolog Pål Grøndahl forteller til KK.no at det er flere faktorer som gjør at en mor som har gått svanger i ni måneder kan gå til det skritt å drepe sitt nyfødte barn. Foto: NTB Scanpix
EKSPERTENE: Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk og psykologspesialist og rettspsykolog Pål Grøndahl forteller til KK.no at det er flere faktorer som gjør at en mor som har gått svanger i ni måneder kan gå til det skritt å drepe sitt nyfødte barn. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Rettspsykolog Grøndahl, som blant annet har vært veileder for de ansatte som de siste årene har håndtert Anders Behring Breivik under soning i Telemark fengsel (avdeling Skien), påpeker også at Weaver-saken foregår i USA - som er et ekstremt splittet land hva gjelder synet på abort. 

- I mange deler av USA er abort forbundet med skam, og det forekommer at abortklinikker blir bombet av abortmotstandere. Ifølge republikanernes partiprogram skal abort forbys, selv etter en voldtekt (Les mer om dette på Dagbladet), sier Grøndahl.

Også voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen sier til KK.no at amerikanerne ikke har samme type velferdssamfunn som oss i Norge, og at kulturelle holdninger i noen stater kan være en større risikofaktor for enslige, gravide kvinner. LES OGSÅ: - Jeg angret på at vi fikk barn

- Vi i Norge er prisgitt en beskyttende kultur, med et velferdssystem som tar vare på alle. Derfor blir en slik hendelse vanskelig for oss å forstå. Fødsel kan oppfattes av noen som en krisesituasjon, og det kan fremtvinge store hormonelle svingninger. Det er en stor biologisk revolusjon. For enkelte kan smertene og denne typen biologisk revolusjon som skjer under en fødsel oppleves som for store og bidra til at man går inn i en form for fødselsdepresjon eller psykisk lidelse. Mange trenger mye støtte etter en fødsel, og det er viktig at man får god oppfølging.

Satt i gang tiltaksprosjekter i USA

Bjørnebekk forklarer til KK.no det i USA er blitt satt i gang gode forskningsbaserte tiltaksprosjekter («Kids») for å bidra til å bedre nettopp dette for sårbare enslige kvinner.

- Når kvinnen blir gravid går de inn med tiltak, og bruken av helsesøster i stedet for barnevern eller en sosionom har vist seg å gi best resultater. Man får oppfølging og omsorg i to år, og man lærer alt fra det å skifte bleier og å gi mat og god omsorg til større aspekter ved morsrollen. Hvordan går det med disse barna? Forskningstallene viser at det går bra med dem. De gjør det bedre på skolen, det er mindre kriminalitet blant dem og de fullfører i større grad fullfører skolen enn enslige, sårbare mødre som ikke får slik støtte og utvikling.

PÅ TILTALEBENKEN: Michael Haddox fra påtalemyndigheten i samtale med Emile Weaver under rettshøringen som pågikk i mai. Foto: NTB Scanpix
PÅ TILTALEBENKEN: Michael Haddox fra påtalemyndigheten i samtale med Emile Weaver under rettshøringen som pågikk i mai. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Voldsforsker Bjørnebekk legger til at det handler om ytre og indre aspekter ved svangerskapet. 

- Den ytre situasjonen går for eksempel på at barnet blir født utenfor ekteskap, mens den indre situasjonen kan handle om at det kan oppstå ulike typer tilstander med mor under svangerskapet.

Psykologspesialist og rettspsykolog Grøndahl sier til KK.no at det å ta livet av et spedbarn på denne måten naturlig nok vekker avsky og sterke følelser hos de fleste av oss:

- En kvinne som gjør en slik handling har ikke klart å håndtere situasjonen rasjonelt. Noen mennesker mister i slike situasjoner rett og slett rasjonell tenkning. Vi kan tenke i ettertid: «kunne hun ikke bare ha adoptert bort barnet?», men der og da sviktet den rasjonelle tankegangen henne. Vi kan kalle det en midlertidig kortvarig realitetsbrist. Noen av oss er veldig solide og godt sammenskrudd, men for andre skal det lite til før man handler annerledes enn det som er vanlig. Dette handler om individuelle forutsetninger. I denne saken kan vi tenke: «Hvilken oppvekst hadde hun?», «Traumer under oppveksten?», «Hvordan ble barnet unnfanget? Frivillig eller voldtekt?». Alt henger sammen med alt.

HEVDET SIN USKYLD: Emile Weaver fortalte i retten at hun hadde vært mentalt ustabil da den grove hendelsen inntraff. Hun ble ikke trodd. Bildet er tatt i mai i år. Foto: NTB Scanpix
HEVDET SIN USKYLD: Emile Weaver fortalte i retten at hun hadde vært mentalt ustabil da den grove hendelsen inntraff. Hun ble ikke trodd. Bildet er tatt i mai i år. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Beklaget hendelsen i retten

Før juryen avsa sin dom i juni beklaget den 21 år gamle kvinnen hendelsen i retten:

- Jeg ber om deres tilgivelse og nåde. Ord kan ikke beskrive hvor lei meg jeg er for at jeg gjorde dette mot min vakre datter Addison, skriver Coshocton Tribune.

Men bønnen om tilgivelse gikk ikke inn på dommer Fleegle og de øvrige jurymedlemmene, som kom fram til at 21-åringen idømmes livstid i fengsel uten prøveløslatelse, samt fire år tillegg for å ha forvoldet den nyfødtes død ved kveling, samt å ha kludret med beviser.

Kunne dette ha skjedd i Norge?

- Ja, det kunne det av alle de årsaker som er nevnt. Til tross for at vi har et velfungerende velferdssystem og et liberalt kvinnesyn er jeg sikker på at dette kunne ha skjedd i Norge. Men å forsøke å forklare hvorfor blir å forsøke å forklare det uforklarlige. Hver har sin historie, sier Pål Grøndahl. LES OGSÅ: Hvor effektiv er prevensjonen din?

I delstaten Ohio er abort tillatt (i motsetning til for eksempel Louisiana og Texas som har noen av de strengeste abortlovene i USA) - men med visse restriksjoner. Les mer om abortloven i Ohio her. Ifølge The Guttmacher Institute kommer tre av ti kvinner til å gjennomføre en abort innen fylte 45 år. Den 30. mai 1978 ble forøvrig loven om selvbestemt abort vedtatt i Norge.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer