Shoppestopp

Emilia har hatt shoppestopp i hele syv år

- Jeg drar bankkortet så sjelden at jeg knapt husker kortkoden!

SHOPPESTOPP I SYV ÅR: Emilia Arvidsson har vent seg til å leve et liv nesten helt uten konsum. FOTO: Asia Pietrzyk
SHOPPESTOPP I SYV ÅR: Emilia Arvidsson har vent seg til å leve et liv nesten helt uten konsum. FOTO: Asia Pietrzyk Vis mer
Publisert

I januar 2016 bestemte svenske Emilia Arvidsson (42) seg for at hun ikke ville kjøpe noe i løpet av et helt år. Året før hadde hun innført shoppestopp i tre måneder, men hun ville gjøre et nytt forsøk for å teste grensene sine og for å få bedre kontroll over økonomien.

Det ene året med shoppestopp skulle vise seg å bli til to, tre, fire – og i dag, syv år senere, holder hun fortsatt på. Hvordan er det egentlig å leve et liv nesten helt uten konsumpsjon?

– I dag har det blitt en vane og helt naturlig for meg. Å være en person som ikke shopper har blitt et personlighetstrekk, forteller Emilia.

– Jeg tenker derfor ikke så mye over shoppestoppen til daglig, men merker det når jeg først skal kjøpe noe. Mange kan jo sifrene på bankkortet sitt utenat, slik at det er enkelt å legge det inn for å kjøpe ting på nettet. Men jeg drar bankkortet så sjelden at jeg knapt husker kortkoden en gang!

Elsker hudpleieprodukter

Reglene for shoppestoppen har endret seg litt gjennom årene. I dag er hun for eksempel ikke like strikt som hun var det første året og har gitt seg selv tillatelse til å kjøpe brukte gjenstander om det virkelig er noe hun trenger.

Behovet er imidlertid svært sjelden til stede, og som regel kan hun skaffe seg det hun trenger gjennom å arve eller bytte.

– Et år hadde jeg noe jeg kalte «den frie hundrelappen». Det gikk ut på at jeg hadde tolv hundrelapper som jeg i løpet av året kunne gjøre hva jeg ville med. Det var ikke så lett, da jeg er så indoktrinert i dette med holdbarhet, men det ble til at jeg kjøpte noen hudpleieprodukter – som er min akilleshæl, smiler hun.

– Det første året med shoppestopp kjøpte jeg ikke hudpleie i det hele tatt, fordi jeg hadde mange kremer og slikt fra før. Vi kjøper jo ofte slike produkter før vi har brukt opp det vi har. Nå har jeg derfor satt som regel at jeg kun kjøper hygieneprodukter når det jeg har er helt tomt.

Burde låne mer av hverandre

Det hender også at hun kjøper undertøy og strømper, men ellers har innkjøp av klær vært det enkleste å slutte med for Emilia. Hun er godt fornøyd med det hun har i garderoben sin fra før.

– Jeg arvet en del klær av svigermoren min da hun gikk bort, jeg har derfor plagg som er minst 20 år gamle. Men jeg har brutt shoppestopp-reglene mine noen ganger, som da jeg for noen år siden kjøpte en splitter ny jakke. I dag ville jeg nok ikke gjort det samme, men jeg synes det er viktig å være tydelig med at man noen ganger kan falle for fristelsen.

En av fanesakene hennes er at vi burde låne mer av hverandre. Alle trenger ikke eie alt, mener Emilia.

– Det kan noen ganger være litt ubehagelig å spørre om å få låne saker, man føler seg kanskje litt avhengig av andre. Men i borettslaget mitt er det for eksempel 68 boliger som alle har sin egen bod fylt med gressklippere og verktøy. I stedet kunne man kanskje hatt tre boder med utstyr som alle kunne dele, det hadde vært billigere for alle og bedre for miljøet.

Jobber mindre enn før

Shopping blir for mange regnet som en fritidsaktivitet. Noe vi gjør fordi det er morsomt, gjerne sammen med venner. Men når man innfører shoppestopp må man ty til andre aktiviteter å underholde seg med.

– Vi har et bibliotek like i nærheten, så jeg leser en del. Jeg elsker også hverdagsmosjon og forsøker å bevege meg mye. Jeg legger tid i helsen min og det er ganske deilig å ikke være i loopen med å kjøpe seg lykkelig.

– Shoppestoppen har også ført til at jeg kan jobbe mindre enn gjennomsnittssvensken. Jeg driver et enkeltpersonforetak hvor jeg blant annet holder foredrag. Under pandemien fikk jeg færre oppdrag, og da var det godt å kunne lene seg tilbake uten bekymringer fordi jeg hadde spart mye av lønnen. Jeg har også kunnet takke nei til oppdrag jeg ikke synes er morsomme.

Bevisst på hva hun vil støtte

Med årene har shoppestoppen utviklet seg til å handle mest om holdbarhet for Emilia, som i dag har et stort engasjement for klima og miljø.

I tillegg til å holde foredrag har hun gitt ut boken «Klimatglädje – Åtta utmaningar för ett hållbart liv». Hun driver også Facebook-gruppen Köpfritt år 2022, med mer enn 7000 medlemmer.

Når hun først åpner lommeboka si for å kjøpe noe, tenker hun derfor alltid over om dette er noe hun synes det er verdt å betale for.

– Shoppestopp fører ikke bare til at man blir mer bevisst på økonomien sin, men også hva det er man støtter når man bruker pengene sine. Klesindustrien er etter min mening veldig skitten, da det ofte er dårlige arbeidsvilkår og klærne blir transportert over store avstander. Dette er ting jeg ikke vil støtte.

– Noen ganger kan det riktignok være vanskelig fordi det ikke alltid er glassklart hva som er holdbart. Man må derfor gjøre research, noe som krever tid og engasjement. Jeg forstår at det å handle fører til skatteinntekter som staten behøver, men hvis konsumpsjon er nødvendig tenker jeg vi må forsøke å se det fra et mer holdbart perspektiv. Second hand butikker burde for eksempel gjøres bedre tilgjengelige da de ofte er plassert på rare og litt utilgjengelige steder og sjelden i kjøpesentre.

BRA TILTAK: Anja Bakken Riise har også hatt perioder med shoppesthopp. FOTO: Renate Madsen
BRA TILTAK: Anja Bakken Riise har også hatt perioder med shoppesthopp. FOTO: Renate Madsen Vis mer

Merker økt interesse

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, opplever at det er et kjempestort engasjement for mer bærekraftig klesforbruk. Flere enn noen gang tester shoppestopp, å kjøpe brukt eller å leie og låne klær.

Hun tror det blant annet har sammenheng med flere store nyhetssaker om klesindustrien fra året som har gått, for eksempel nyheten om at brukte klær fra vestlige land blir dumpet som avfall i Atacama-ørkenen i Chile.

– Jeg tror mange lenge har kjent på at det er noe galt med klesindustrien og at vi har litt mer klær enn det vi trenger. Med bildene fra Chile ble det for alle og enhver synlig at noe er riv ruskende galt. Vi trenger, både personlig og politisk, endre måten vi produserer og forbruker klær på.

– Flere har kanskje også lært ting som at klesindustrien står for rundt åtte prosent av klimagassutslippene globalt og at det i industrien er store utfordringer knyttet til kjemikalieutslipp og vannforbruk.

Har selv testet shoppestopp

Ifølge Fretex har nordmenn i snitt 359 klesplagg i skapet sitt, og hvert femte blir sjelden eller aldri brukt.

Miljøbelastningen av dette overforbruket er betydelig, da klesproduksjonen krever enorme mengder vann og slipper ut store mengder CO2.

– Mange som har lyst på en mer bærekraftig garderobe stiller spørsmål om hvilke stoff som er de mest bærekraftige når de skal kjøpe noe nytt, men det mest bærekraftige plagget er det du allerede har. Det beste du kan gjøre for miljøet er derfor å slutte å fylle på med plagg i garderoben din, sier Anja.

– En annen, mer utilsiktet konsekvens, er at du innarbeider nye vaner. Du blir for eksempel mer kreativ med det du har i skapet fra før.

Anja har selv hatt perioder med streng shoppestopp. Nå har hun havnet på en praksis om at hun som hovedregel ikke kjøper nye klær.

Hvis hun absolutt må ha noe, bortsett fra undertøy og sokker, kjøper hun det brukt.

– De eneste nye plaggene jeg har kjøpt i år, var da jeg ble frastjålet sekken min på interrail i Frankrike og dermed mistet all bagasjen min. Akkurat nå trenger jeg også en lue og det er det litt enklere å kjøpe nytt, smiler hun.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer