DIABETES TYPE 1: Emilie fikk diabetes type 1 som niåring. Hun ville ikke fortelle om symptomene hun hadde, fordi hun visste at hun var alvorlig syk. FOTO: Privat
DIABETES TYPE 1: Emilie fikk diabetes type 1 som niåring. Hun ville ikke fortelle om symptomene hun hadde, fordi hun visste at hun var alvorlig syk. FOTO: PrivatVis mer

Diabetes type 1:

Emilie (21) fikk diabetes type 1 som niåring

– Til tross for min unge alder, visste jeg at noe var alvorlig galt, og jeg var ekstremt redd for å dø.

Emilie Waaden (21) fikk diabetes type 1 da hun var ni år gammel. Hun forteller at sykdommen kom snikende over lang tid. Etter hvert ble hun ekstremt slapp – hun var konstant tørst, gikk raskt ned i vekt, og begynte å kaste opp.

– Jeg klarte å skjule det for foreldrene mine en god stund. Til tross for min unge alder, visste jeg at noe var alvorlig galt, og jeg var ekstremt redd for å dø. Jeg var så redd at jeg ikke turte å si det til mamma og pappa, fordi jeg var engstelig for hvilke konsekvenser det ville få.

Etter hvert klarte ikke Emilie å skjule symptomene lenger, og det ble tydelig for alle at hun var alvorlig syk. Foreldrene tok henne med til legevakten, og en blodprøve viste at hun hadde diabetes type 1. Deretter havnet hun på sykehuset, hvor hun fikk akutt behandling og opplæring.

– Da jeg fikk diagnosen ble jeg lettet. Som niåring skjønner man kanskje ikke omfanget av hva det innebærer, men jeg hadde vært så dårlig og trodd at jeg skulle dø, så det var godt å vite at jeg ikke skulle dø allikevel. Da ble jeg på en måte glad.

LES OGSÅ: – Diabetes type 1 er hundre prosent uflaks

28 000 nordmenn lever med diabetes type 1

28 000 nordmenn har diabetes type 1, og de fleste får sykdommen i ung alder. Det er en autoimmun sykdom som i motsetning til diabetes type 2, ikke er koblet mot usunne levevaner, men som oppstår helt tilfeldig. Det kan være svært vanskelig å mistenke diabetes type 1, for både helsepersonell og pårørende.

– Det er dessverre ikke alltid slik at barn har de klassiske symptomene på sykdommen, som vil si kraftig tørste og hyppig tissing. Ofte er barna slitne, slappe og som foreldre ofte kaller det: «Ikke helt seg selv». Dette er symptomer alle barn får i blant, og årsakene kan være mange, sier Kaveh Rashidi.

Rashidi er universitetslektor, lege og faglig medarbeider i Tidsskriftet. Han forklarer at det er viktig å stille riktig diagnose, så tidlig som mulig.

– Omtrent én av fire barn med diabetes type 1 går ubehandlet helt frem til det utvikler seg en potensielt livstruende komplikasjon, som heter diabetisk ketoacidose.

Egenbehandling er ekstremt viktig ved diabetes type 1

En stor del av behandlingen av diabetes type 1 består av tiltak som pasientene selv må sørge for.

– Pasient og pårørende må forstå sykdommen sin for å få til optimal egenbehandling og egenomsorg. Det kan være veldig utfordrende, spesielt hos barn som ikke har hatt sykdommen lenge.

Rashidi forklarer at de aller fleste med diabetes type 1 kan leve helt normale liv, men det tar gjerne tid å bli vant til at man har sykdommen.

– Jeg tror det viktigste for å oppnå god helse er at man har faste kontroller, så oppdager man eventuelle vanskeligheter så tidlig som mulig.

LES OGSÅ: Hanne mistet lillebroren i blind vold: - Da jeg så ham, skjønte jeg at dette ikke kom til å gå bra

Å ha diabetes er en 24-timers jobb

Først da Emilie kom tilbake til hverdagen, til sin «nye» hverdag, kom sjokket: Plutselig hadde hun et ansvar for seg selv som hun aldri før hadde hatt, og hun ble tvunget til å «vokse opp» mye tidligere.

– Mamma og pappa hjalp meg ekstremt mye, men de kunne ikke være med meg til alle døgnets tider. Jeg var veldig redd for å bli syk igjen, men med god hjelp kom jeg meg over redselen, og lærte meg raskt å integrere sykdommen i hverdagen min, på en god måte.

21-åringen mener at det vanskeligste med sykdommen er at den er tilstede 24 timer i døgnet, året rundt. Hun beskriver det som en jobb med mange nattevakter og mye overtid, uten så god betaling.

– Lønnen kommer i form av bedre helse og livskvalitet, ved å gjøre jobben som kreves for å ha et langtidsblodsukker innenfor de anbefalte retningslinjene. Det kan være utfordrende, for man står mye alene i hverdagen. Du må være din egen motivator og sykepleier.

En 24-timers jobb: Emilie forteller at hun er så glad i seg selv, at hun gjør jobben som kreves for å holde sykdommen under kontroll, hver dag. (Foto: Privat)
En 24-timers jobb: Emilie forteller at hun er så glad i seg selv, at hun gjør jobben som kreves for å holde sykdommen under kontroll, hver dag. (Foto: Privat) Vis mer

Emilie blir fulgt opp av diabetessykepleier og lege hver tredje-fjerde måned. Resten av tiden må hun stole på seg selv – hva fornuften og samvittigheten sier.

– Heldigvis er jeg så glad i meg selv, at jeg gjør jobben som kreves hver dag, fordi jeg ser alle fordelene ved å gjøre det. Men det er ikke en jobb jeg ba om. Jeg tror at det å akseptere en kronisk sykdom tar lang tid – for noen tar det kanskje et helt liv.

LES OGSÅ: Trine og Toril lever med sjelden sykdom: - På det verste er det som om jeg har kniv på kniv i ansiktet

En stor påkjenning både fysisk og psykisk

Å ha diabetes type 1 kan være en stor påkjenning både fysisk og psykisk. Emilie verdsetter de dagene hun ikke har føling eller store stigninger i blodsukkeret.

– Det viktigste jeg har lært er å ta én dag av gangen, og sette større pris på de små tingene i livet. I dag finnes det heldigvis mange hjelpemidler og verktøy, som kontinuerlige blodsukkermålere, insulinpumper og lignende. Det kan gjøre en stor forskjell i hverdagen, slik at det blir enklere rent praktisk.

Emilie har erfart at dersom man gir nok informasjon om sykdommen til andre, så er de veldig forståelsesfulle og hjelpsomme.

– Jeg tror at folk er så flinke til å være forståelsesfulle og hjelpsomme som man selv tillater dem å være. Hvis man ikke er villig til å dele og vise hva sykdommen går ut på, så er det begrenset hvor mye andre kan gi tilbake.

Ved siden av fysiske hjelpemidler, tror Emilie det er viktig å ha de mentale verktøyene i orden.

– Det er viktig å kunne takle sinne, frustrasjon, mangel på motivasjon, og å godta at man er sliten. For det er naturlig å kjenne på disse følelsene når man lever med en alvorlig kronisk sykdom. Jeg mener at psykisk helse er utrolig viktig for personer med diabetes type 1.

LES OGSÅ: Laial (32) valgte å ta av hijaben: -Det er tungt å føle at folk ser på deg som en mulig terrorist

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: