Kk Reportasje

Emma skar seg til blods fra hun var 13

– I dag vet jeg at det er lov å gråte, sier 22-åringen.

SKADET SEG SELV: Emma Haugerud (22), her avbildet med mamma Lena-Maria, kuttet seg selv til blods fra hun var 13 år gammel. Foto: All Over Press Norway
SKADET SEG SELV: Emma Haugerud (22), her avbildet med mamma Lena-Maria, kuttet seg selv til blods fra hun var 13 år gammel. Foto: All Over Press Norway Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Emma Haugerud (22) og mamma Lena-Maria har kommet styrket ut av alt det vonde.

– Nå vet jeg hvordan jeg skal takle følelsene mine, sier Emma i ukens utgave av KK.

Som trettenåring ble kutting hennes stille språk. Den ytre smerten lindret den indre.

Emmas blanke hår snor seg i hestehale rundt skulderen. Rank i ryggen, brune øyne.

I dag vet Emma at svakhet kan vises, men det måtte terapi til.

SKADET SEG SELV: Emma Haugerud (22), her avbildet med mamma Lena-Maria, kuttet seg selv til blods fra hun var 13 år gammel. Foto: All Over Press Norway
SKADET SEG SELV: Emma Haugerud (22), her avbildet med mamma Lena-Maria, kuttet seg selv til blods fra hun var 13 år gammel. Foto: All Over Press Norway Vis mer

Brukte langermet for å skjule kuttene

Hun passet på å ikke kutte så dypt at hun måtte sy. Hun brukte langermet. Men mamma Lena-Maria Haugerud (42) oppdaget det til slutt, og selv med lang erfaring i helsevesenet, var temaet ukjent for henne.

En av ti norske jenter skader nemlig seg selv.

– Jeg kunne se det på henne når hun gikk inn på rommet for å kutte seg, sier Lena-Maria.

Hun beskriver følelsen av å sitte i rommet ved siden av og vite at datteren kutter seg til blods.





LES OGSÅ: Maria Mena: - Det er perioder i livet jeg husker lite av

Klarte ikke nå inn til datteren

Lena-Marias høyeste ønske for datteren var at hun skulle få slippe den smerten hun selv bar som barn. Det gikk ikke i oppfyllelse.

– Jeg vokste opp i et hjem der vi ikke viste følelser, sier Lena-Maria.

Og Lene-Maria klarte ikke å lære datteren følelsesspråket. Lena-Maria gjorde det hun mente var riktig. Likevel ble det feil. Andre foreldre bekymret seg for votter. Lever hun, var Lena-Marias bekymring.

- Og jeg hadde ikke redskapene til å nå inn til Emma.

HJELPER ANDRE: Emma er i dag leder for landsforeningen LFSS, for forebygging av selvskading og selvmord. Foto: Geir Dokken
HJELPER ANDRE: Emma er i dag leder for landsforeningen LFSS, for forebygging av selvskading og selvmord. Foto: Geir Dokken Vis mer

Skrev selvmordsbrev som niåring

Etter år i terapi forsto Lena-Maria og Emma at de ble fanget i et mønster allerede fra Emma lå i mammas mage. Lena-Maria var deprimert under svangerskapet, forskning viser at barns problemer med tilknytning kan starte slik.

– Som baby søkte ikke Emma nærhet, og jeg evnet ikke å gi den, forteller Lena-Maria.

Lena-Maria tenkte ikke over at datteren passet på å være på skolen før de andre. Skjønte ikke at Emma gjorde alt for å unngå mobberne om morgenen. Men på hjemveien fantes ingen beskyttelse.

- Jeg fryktet at mobbingen ville bli verre om jeg fortalte om den, sier Emma.

Ni år gammel skriver hun et selvmordsbrev. Nå skjer det som moren alltid hadde forsøkt å unngå. Når hun ber om hjelp til datteren, er svaret at den bare gis etter selvmordsforsøk.





LES OGSÅ: 400.000 nordmenn lider av depresjoner

LES OGSÅ: - Han døde i arbeidsklærne

KK48, i salg fra fredag 29. november.
KK48, i salg fra fredag 29. november. Vis mer

- Bedre støtte hadde hjulpet

Med årene finner Emma veien mot nærhet til mamma og verden. Blodet størkner, blir skorper og forsvinner.

– Jeg vet ikke om noe kunne hindret meg i å skade meg selv, men bedre støtte fra skolen hadde hjulpet. I dag er jeg glad i nærhet, men før jeg kunne kjenne den, måtte jeg lære å takle følelser. Oppleve at det var greit å gråte. I dag kan jeg gråte på mammas skulder... Lena-Maria ser på sin datter med glans i blikket.

Emma vet at hun takler smerten i livet.

I dag vet Lena-Maria at hun gjorde sitt beste som mamma. Først da hun erkjente det, lande hun i seg selv – uten skyld og bitterhet.

– Jeg ville ikke vært denne reisen foruten, sier Lena-Maria.

Hun bruker erfaringene som leder i landsforeningen hun har etablert, LFSS, for forebygging av selvskading og selvmord.

Lena-Marias råd til pårørende
● Behold roen. Ikke bli sint hvis du oppdager at barnet ditt skader seg selv.
● Ikke påfør selvskaderen skyld og skam. Ikke deg selv som forelder heller.
● Sett deg inn i hva selvskading handler om.
● Husk at det er forskjell på å være suicidal og selvskader. Men forebygger du det ene, forebygger du det andre.
● Vær der, gi støtte. Vær forelder, ikke terapeut.

Professor Lars Mehlum ved Universitetet i Oslo mener at selvskading er et folkehelseproblem.





Dette bør du vite:
● Rundt åtte prosent av norsk ungdom skader seg selv regelmessig. Ti prosent av jentene gjør det.
● Selvskading har alltid forekommet, men det er nytt at det er så vanlig.
● Selvskading handler om å kontrollere, dempe eller regulere negative følelser.
● Enkelte går fra selvskading til selvmord. Derfor er det viktig at man ser etter signaler på selvskading hos ungdom og oppsøker hjelp.
● Pårørende bør snakke støttende, ikke dømmende. Samt få oversikt over hva selvskadingen kan bunne i.
● Ofte har selvskading sammenheng med problemer på en rekke områder i livet: skole, relasjoner, kroppsbilde, rus.
● Snitt-tiden for pårørende å oppdage selvskadingen, er halvannet år.

Mer informasjon om selvskading, finner du på LFSS' hjemmesider!

Hele denne saken (med flere intervjuer) finner du i KK 48, som er i salg fra 29. november.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer