– Nå vet jeg hvordan jeg skal takle følelsene mine, sier Emma i ukens utgave av KK.
Som trettenåring ble kutting hennes stille språk. Den ytre smerten lindret den indre.
Emmas blanke hår snor seg i hestehale rundt skulderen. Rank i ryggen, brune øyne.
I dag vet Emma at svakhet kan vises, men det måtte terapi til.
Brukte langermet for å skjule kuttene
Hun passet på å ikke kutte så dypt at hun måtte sy. Hun brukte langermet. Men mamma Lena-Maria Haugerud (42) oppdaget det til slutt, og selv med lang erfaring i helsevesenet, var temaet ukjent for henne.En av ti norske jenter skader nemlig seg selv.
– Jeg kunne se det på henne når hun gikk inn på rommet for å kutte seg, sier Lena-Maria.
Hun beskriver følelsen av å sitte i rommet ved siden av og vite at datteren kutter seg til blods.
LES OGSÅ: Maria Mena: - Det er perioder i livet jeg husker lite av
Klarte ikke nå inn til datteren
Lena-Marias høyeste ønske for datteren var at hun skulle få slippe den smerten hun selv bar som barn. Det gikk ikke i oppfyllelse.– Jeg vokste opp i et hjem der vi ikke viste følelser, sier Lena-Maria.
Og Lene-Maria klarte ikke å lære datteren følelsesspråket. Lena-Maria gjorde det hun mente var riktig. Likevel ble det feil. Andre foreldre bekymret seg for votter. Lever hun, var Lena-Marias bekymring.
- Og jeg hadde ikke redskapene til å nå inn til Emma.
Skrev selvmordsbrev som niåring
Etter år i terapi forsto Lena-Maria og Emma at de ble fanget i et mønster allerede fra Emma lå i mammas mage. Lena-Maria var deprimert under svangerskapet, forskning viser at barns problemer med tilknytning kan starte slik.– Som baby søkte ikke Emma nærhet, og jeg evnet ikke å gi den, forteller Lena-Maria.
Lena-Maria tenkte ikke over at datteren passet på å være på skolen før de andre. Skjønte ikke at Emma gjorde alt for å unngå mobberne om morgenen. Men på hjemveien fantes ingen beskyttelse.
- Jeg fryktet at mobbingen ville bli verre om jeg fortalte om den, sier Emma.
Ni år gammel skriver hun et selvmordsbrev. Nå skjer det som moren alltid hadde forsøkt å unngå. Når hun ber om hjelp til datteren, er svaret at den bare gis etter selvmordsforsøk.
LES OGSÅ: 400.000 nordmenn lider av depresjoner
LES OGSÅ: - Han døde i arbeidsklærne
- Bedre støtte hadde hjulpet
Med årene finner Emma veien mot nærhet til mamma og verden. Blodet størkner, blir skorper og forsvinner.– Jeg vet ikke om noe kunne hindret meg i å skade meg selv, men bedre støtte fra skolen hadde hjulpet. I dag er jeg glad i nærhet, men før jeg kunne kjenne den, måtte jeg lære å takle følelser. Oppleve at det var greit å gråte. I dag kan jeg gråte på mammas skulder... Lena-Maria ser på sin datter med glans i blikket.
Emma vet at hun takler smerten i livet.
I dag vet Lena-Maria at hun gjorde sitt beste som mamma. Først da hun erkjente det, lande hun i seg selv – uten skyld og bitterhet.
– Jeg ville ikke vært denne reisen foruten, sier Lena-Maria.
Hun bruker erfaringene som leder i landsforeningen hun har etablert, LFSS, for forebygging av selvskading og selvmord.
Lena-Marias råd til pårørende
● Behold roen. Ikke bli sint hvis du oppdager at barnet ditt skader seg selv.
● Ikke påfør selvskaderen skyld og skam. Ikke deg selv som forelder heller.
● Sett deg inn i hva selvskading handler om.
● Husk at det er forskjell på å være suicidal og selvskader. Men forebygger du det ene, forebygger du det andre.
● Vær der, gi støtte. Vær forelder, ikke terapeut.
Professor Lars Mehlum ved Universitetet i Oslo mener at selvskading er et folkehelseproblem.
Dette bør du vite:
● Rundt åtte prosent av norsk ungdom skader seg selv regelmessig. Ti prosent av jentene gjør det.
● Selvskading har alltid forekommet, men det er nytt at det er så vanlig.
● Selvskading handler om å kontrollere, dempe eller regulere negative følelser.
● Enkelte går fra selvskading til selvmord. Derfor er det viktig at man ser etter signaler på selvskading hos ungdom og oppsøker hjelp.
● Pårørende bør snakke støttende, ikke dømmende. Samt få oversikt over hva selvskadingen kan bunne i.
● Ofte har selvskading sammenheng med problemer på en rekke områder i livet: skole, relasjoner, kroppsbilde, rus.
● Snitt-tiden for pårørende å oppdage selvskadingen, er halvannet år.
Mer informasjon om selvskading, finner du på LFSS' hjemmesider!
Hele denne saken (med flere intervjuer) finner du i KK 48, som er i salg fra 29. november.
