<strong>ENDELIG KREFTFRI:</strong> Etter et par år med flere tøffe cellegiftkurer og en stamcelletransplantasjon er Emthe endelig kreftfri. FOTO: Privat
ENDELIG KREFTFRI: Etter et par år med flere tøffe cellegiftkurer og en stamcelletransplantasjon er Emthe endelig kreftfri. FOTO: Privat Vis mer

Leukemi

Emthe skulle bare til sjekk på legevakten - ble på sykehus i 18 måneder

Alvorlig kreftsykdom og 18 måneder på sykehus har gitt Emthe (43) et helt nytt syn på livet.

Publisert

Positivt tankesett kan i seg selv ikke kurere kreft, men for mange er det helt nødvendig for å klare seg gjennom en vanskelig tid. Da Emthe Kathrin Vollstad (43) for to år siden fikk diagnosen Akutt myelogen leukemi (AML), var det som om hele kroppen hennes satte inn et ekstra gir.

– Den dag i dag vet jeg knapt hva AML står for, da jeg ikke ville skremme meg selv ved å lese for mye om sykdommen. Jeg tror det kunne ha ført til at jeg mistet håpet og håp er noe av det viktigste vi har. Alle andre trodde jeg kom til å dø, men det gjorde ikke jeg. Mitt fokus var å være så positiv jeg bare kunne, sier hun.

Trodde symptomene skyldtes stress

De første symptomene kommer på tampen av 2017. Emthe, som er utdannet sykepleier og ambulansearbeider, jobbet da som erfaringskonsulent og drev et prosjekt for pårørende innen psykisk helse og rus.

Jobben er givende men stressende og i starten tror hun at den store vektnedgangen og shabby følelsen skyldes at hun har for mange jern i ilden.

– Jeg begynte også å få blåmerker over hele kroppen, smakssansen forandret seg og tannkjøttet mitt var hovent. Jeg var noen turer innom legen for å finne ut hva det kunne være, men ble ikke helt tatt seriøst, forteller Emthe.

Hun forsøker å holde hjulene i gang, men en dag er hun i så dårlig form at kollegaen som hun driver prosjektet sammen med mener hun bør oppsøke legevakten. Her blir det tatt en rekke prøver før hun videresendes til sykehuset i Sykkylven. Ikke lenge etterpå får hun sjokkbeskjeden.

– Mens jeg lå på sykehuset, moret jeg meg selv med å tenke at jeg nok hadde fått skjørbuk eller noe sånt, kreft var så langt fra tankene som overhodet mulig. Men til slutt kom en lege og fortalte at jeg hadde fått leukemi og at jeg måtte flys fra Sykkylven til St. Olavs hospital i Trondheim.

– De sa at prøvene mine var noe av det verste de hadde sett! Det hele var så surrealistisk at jeg knapt klarte å reagere og 12 timer senere var jeg på cellegift, forteller hun.

Aggressiv form for leukemi

Akutt myelogen leukemi (AML) er ifølge Blodkreftforeningen en form for blodkreft hvor umodne blodceller i benmargen, såkalte myeloblaster, deler seg uhemmet og dermed fortrenger den normale produksjonen av røde blodlegemer, hvite blodlegemer og blodplater.

Vanlige symptomer er blant annet kortpusthet, slapphet, blekhet, vekttap, unormale blødninger eller plutselige blåmerker i huden. I perioden 2005-2009 var det i gjennomsnitt 163 personer i Norge som ble diagnostisert med AML per år.

Ektemannen ville skilles

De neste månedene ligger Emthe på sykehuset, langt fra familie og venner. Fra to venninner har hun fått med seg et kors laget av oliventre fra Bethlehem og en skytsengel. Disse gir henne den styrken hun trenger for å holde ut den tøffe tiden.

Midt oppe i det hele opplever hun nemlig også et samlivsbrudd. Ektemannen vil skilles og reiser tilbake til hjemlandet sitt.

– På en måte taklet jeg det bra, fordi jeg da ikke fokuserte så mye på sykdommen, smiler hun.

– Jeg hadde heldigvis en ganske nær venn som stilte opp og tok over den omsorgsrollen uten å kreve noe igjen for det. Jeg tror ikke jeg hadde klart det uten ham.

– Når man opplever sykdom blir mange nære vennskap skapt, mens andre har valgt å ikke følge meg på denne veien - og det er greit.

<strong>TRANSPLANTASJONSDAGEN:</strong> Den store dagen feires med flagg. - Vi transplanterte får en ekstra bursdag, sier Emthe. FOTO: Privat
TRANSPLANTASJONSDAGEN: Den store dagen feires med flagg. - Vi transplanterte får en ekstra bursdag, sier Emthe. FOTO: Privat Vis mer

Måtte finne donor

Medisinen synes først å virke, men ni måneder etter at cellegiftbehandlingen er avsluttet oppdager legene at kreften er tilbake med full kraft.

Denne gangen er cellegift ikke et alternativ, det eneste som kan redde Emthe er en stamcelletransplantasjon.

Dette er en behandlingsmetode som ifølge Nhi.no brukes til å behandle sykdommer der beinmargen ikke fungerer som den skal og produserer syke celler, for eksempel kreftceller. Prosedyren går ut på at man først ødelegger kroppens egne stamceller for deretter å fylle den med friske stamceller fra en donor.

Planen er at Emthes søster skal være donor, men så viser det seg at hun ikke kvalifiserer allikevel. Etter uker med sterk redsel og dødsangst finner legene endelig en ny donor i utlandet.

– Selve transplantasjonen er som en blodoverføring, men før dette får du en cellegift som skal ta livet av ryggmargen din. Jeg var ikke særlig høy i hatten da legene fortalte at denne var så kraftig at huden kunne løsne fra kroppen min.

– Jeg holdt på å miste håpet, men noen venner opprettet en Facebookgruppe for meg og denne var utrolig viktig for meg i denne perioden. Mange ba for meg, sendte meg lys og kjærlighet, sier hun.

Beholdt troen på at det ville gå bra

Emthe anser seg ikke som religiøs i tradisjonell forstand, men i slike situasjoner tror hun de fleste av oss har behov for å tro på noe større enn oss selv.

– Du skal være temmelig fast i ikke-troen for å ikke vende deg mot noe større når du ser døden i hvitøyet. Selv ba jeg til skytsenglene mine, universet og alt man kunne be til, jeg var så livredd at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg.

– Dagen før transplantasjonen satt jeg i et hjørne for meg selv og tenkte på det jeg skulle gjennom. Fra ingensteds kom en fin liten pjuskete fjær og for meg var det et bevis på at skytsenglene mine hadde hørt meg og at dette kom til å gå bra, smiler hun.

Bruker lang tid å bli helt frisk

Perioden etter en stamcelletransplantasjon er for de fleste svært tøff. Ifølge Kreftforeningen er man så godt som uten immunforsvar i to til tre uker, noe som krever isolat og god hygiene. Mange er svært medtatte og har behov for mye medisinsk hjelp som blodoverføringer og antibiotika en god stund etterpå.

Etter transplantasjonen er Emthe fysisk svak og avhengig av rullestol, men reagerer lite på cellegiften. Gradvis blir hun sterkere og i dag er hun kreftfri, det betyr imidlertid ikke at alt er som før.

– Når du er kreftfri tror folk rundt deg at du plutselig er blitt frisk igjen, men du er så langt ifra frisk som det er mulig å komme fordi cellegiften ødelegger kroppen din. Jeg sliter fortsatt med fatigue men forsøker å være aktiv gjennom å gå turer, klatre og padle kajakk, sier hun.

– Mange av oss kreftpasienter får også ofte en posttraumatisk stresslidelse fordi vi har levd i «flight or fight modus» så lenge. For meg har dette gitt utslag i at jeg har fått en spisevegring. Kreften satte seg nemlig i munnen, jeg fikk mange sår og måtte gurgle en bedøvelsesvæske for å klare å spise.

– Det ble også gjort en gastroskopi og etter dette låste det seg fullstendig når det gjelder mat. Ubehaget jeg får av å ha mat i munnen har derfor gjort meg undervektig.

<strong>FYSISK AKTIV:</strong> Kajakkpadling er en av aktivitetene Emthe gjør for å trene seg opp igjen etter at hun har blitt kreftfri. FOTO: Privat
FYSISK AKTIV: Kajakkpadling er en av aktivitetene Emthe gjør for å trene seg opp igjen etter at hun har blitt kreftfri. FOTO: Privat Vis mer

Har fått et helt nytt syn på livet

Cellegiften har også ødelagt tennene slik at de fleste har blitt byttet. Dette har ført til intens tannpine og nevropatiske smerter. Emthe går derfor på medisinsk cannabis og andre medisiner.

Prognosen er imidlertid god da hun på ettårskontrollen fikk vite at kreften med 97 prosents sikkerhet er kurert.

Den dagen hun blir frisk nok til å kunne jobbe igjen har Emthe lyst til å arbeide med kreftoverlevere, da hun mener de har behov for mer psykisk oppfølging. Hun drømmer også om å lage en dokumentar hvor hun reiser rundt i verden for å vise hvor mye godhet det finnes der ute.

Alvorlig sykdom og 18 måneder på sykehus har nemlig gitt henne et helt nytt syn på livet.

– Jeg tror at man får litt andre verdier etter å ha vært så nær døden. Det er mye mas og jag etter penger, store hus og fin bil, men det viktigste du kan gi noen er tid. Når du ligger for døden tenker du ikke på hvor bra du gjorde det på jobb, men på hvor mye mer tid du skulle brukt på barn, familie og venner, sier hun.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer