TIDLIGERE TOPPBOKSER FANT LYKKEN: Det var i Portugal Line først kjente på hvor bra livet kunne være! FOTO: Privat
TIDLIGERE TOPPBOKSER FANT LYKKEN: Det var i Portugal Line først kjente på hvor bra livet kunne være! FOTO: PrivatVis mer

Utbrenthet

En fighter for lykke

Fra eksotiske Marokko til et sjarmerende fiskevær i havgapet i Bjørnsund. Da den tidligere toppbokseren ble utbrent, tok livet uante retninger.

Hun har nylig kommet tilbake fra Marokko, hvor hun jobbet som manager på et hotell i surfeparadiset Taghazout. Så en rundtur i verden, før hun lar humla suse i havgapet, nærmere bestemt øya Bjørnsund utenfor Molde.

- I dag er jeg på jakt etter en annen kvalitet enn tidligere, nemlig livskvalitet, sier Line Beate Melsæter (25 år) fra Molde.

Det har vært en lang reise fra å skulle være best i alt, til å kunne glede seg over hvor løst latteren sitter!

Line var målrettet i alt hun foretok seg. Skoleflink og på andreplass i rankingen over norske kvinnelige juniorboksere i sin vektklasse. Alt handlet om å være flink og best.

- Jeg tilbrakte jeg ikke mye tid med venner. Tanken var der hele tiden i bakhodet at tid med venner var bortkastet. Jeg gjorde jo ikke noe produktivt. På grunn av dette hadde jeg ikke mange nære venner.

Høye krav

Dagene gikk i skole og trening. Resultatene var gode. De nærmeste rundt så at Line var sliten. Både læreren, treneren og foreldrene bad henne om å ta ting mindre seriøst, og kose seg mer. Men Line var en fighter som dyrket tanken om at hun skulle kunne klare alt selv.

- Boksingen ble et sted som var mitt. Jeg kunne komme til gymmen og søke tilflukt, få en slags ro. Boksingen ville aldri skuffe meg, den var alltid der og resten var opp til meg. Der følte jeg meg sterk. Som en fighter. Det var det jeg gjorde hele tiden; fightet for mitt mål. På veien holdt jeg ubevisst andre på avstand. Jeg hadde mitt fokus og trengte ingen andre.

EN FIGHTER: Line har hele livet vært en fighter, og var på andreplass i rankingen over norske kvinnelige juniorboksere i sin vektklasse. FOTO: Privat
EN FIGHTER: Line har hele livet vært en fighter, og var på andreplass i rankingen over norske kvinnelige juniorboksere i sin vektklasse. FOTO: Privat Vis mer

Utbrent

Oppnådde mål ble krysset av på listen, men det ga ingen glede. Det var bare å starte på den neste oppgaven, som også skulle ose av kvalitet.

Hun ble mer og mer sliten. Til slutt oppsøkte hun helsestasjonen for ungdom for å snakke med noen, og ba foreldrene om å få ta permisjon fra skolen. For Line var dette nært det ultimate nederlag. Fighteren kunne ikke fighte lenger. Hva var igjen nå?

Til slutt var hun så sliten at hun ikke lenger orket å dra på boksetrening.

- Jeg gråt mye den tiden og følte på en stor tomhet. En mangel på mening. Til slutt følte jeg at jeg gav opp.

Vendepunktet

- Da jeg sluttet å gjøre motstand mot situasjonen følte jeg at lyset fikk plass igjen. Jeg husker godt en dag jeg gikk av bussen på vei hjem fra skolen. Bussjåføren sa: «Ha en fin dag». Jeg ble så glad av å høre det. Følelsen av glede gjorde meg utrolig mye gladere.

Hun kom seg tilbake til boksingen og fullførte videregående med gode karakterer. Faktisk så gode at det ble avisoppslag i lokalavisen av det. Hun og en venninne i samme klasse fikk hver sin blomsterbukett da kullet gikk av på grunn av strålende resultater.

Sommeren 2014 planla Line og en venninne surfetur til Portugal. Før avreise hadde Line fått jobb hos selskapet de skulle reise med og endte med å jobbe på surfecampen i to måneder istedet!

- Det viste meg en annen side av hvordan livet kunne være. Den rake motsetningen av hva jeg tidligere hadde fått oppleve. Det føltes som om jeg var på ferie med en ny vennegjeng hver eneste uke. Livet smilte. Det fantes ingen forventninger og jeg var omgitt av glade mennesker som surfet og lekte seg i solen dagen lang. Dette var livet!

- Opplevelsen åpnet meg og jeg fikk kjenne på hvor lykkelig man faktisk kan være. Hvor sprudlende, tilstede, full av energi, og hvor intenst livet kunne kjennes. Da ble mye annet i livet mindre viktig enn hva det tidligere hadde vært. Når man kan ha det så bra, hvorfor skal man jakte etter noe som ikke gir en slik følelse?

FRIHETSFØLELSE: Ingenting er som å surfe på en bølge! FOTO: Privat
FRIHETSFØLELSE: Ingenting er som å surfe på en bølge! FOTO: Privat Vis mer
FOTO: Privat
FOTO: Privat Vis mer

Å komme hjem til Norge etter sommeren, tilbake til jusstudiet og bylivet, var en stor forandring.

- Den sommeren fikk meg til å innse at jeg ønsket noe annet enn dit jeg var på vei.

Den påfølgende sommeren jobbet hun på en kitesurfing camp lenger nord i Portugal. Denne gangen som manager på campen.

- Jeg likte godt at deler av dagen min bestod av ting som krevde fokus og konsentrasjon, og bidro til system, orden og utvikling i jobben. Jeg fikk noe å bryne meg på, samtidig som jeg nøt de varme dagene med aktiviteter i sjøen og glade mennesker.

BRA START PÅ DAGEN: Tidlig morgensurf og en prat med en lokal mann og kamelen hans er en fin start på dagen før jobb. FOTO: Privat
BRA START PÅ DAGEN: Tidlig morgensurf og en prat med en lokal mann og kamelen hans er en fin start på dagen før jobb. FOTO: Privat Vis mer

Hoppet på flyet til Marokko

Hun fullførte bacheloren i juss, og tre dager etter sin siste eksamen satt hun på et fly til Marokko. Hun skulle jobbe som camp manager på Lapoint Surfcamps’ i surfeparadiset Taghazout.

- Jobben i Marokko gav mange utfordringer, først og fremst på grunn av kulturforskjeller. De lokales holdninger til arbeid og kvalitet, krevde en enorm tålmodighet, evne til å beholde roen og en god porsjon vennlighet. Det var verdifullt å erfare hvordan, selv i profesjonelle relasjoner, vennskap var mer effektivt enn gode profesjonelle relasjoner. At jeg var en ung og blond europeisk jente som skulle få en bedrift til å fungere sammen med voksne, marokkanske forretningsmenn, fikk jeg også kjenne på.

PÅ JOBB I MAROKKO: Som camp manager hadde Line en allsidig hverdag! FOTO: Privat
PÅ JOBB I MAROKKO: Som camp manager hadde Line en allsidig hverdag! FOTO: Privat Vis mer

Line lærte mye om kommunikasjon og relasjoner, men mest av alt lærte hun å kommunisere bedre med seg selv.

- Jeg fikk en gyllen mulighet til å øve på å finne og beholde balansen mellom fokus og fri. Opplevelsen i Marokko var fantastisk. Alle fargene, kulturen, maten, friheten, alle smilene og latterne vi delte med gjestene, de ansatte og de lokale, surfingen og sprell i varmen. Det som satt mest preg på meg var friheten jeg hadde i eget liv og nærheten til de jeg jobbet med. Har du disse to tingene så er det ikke så mye mer man trenger. Da finner man ut av det meste, enten alene eller sammen med gode venner. Og når man føler seg fri føles alt mye lettere.

Line har siden begynnelsen i 2014 trivdes godt i reiseliv-, hotell-, og restaurantbransjen, og har så langt fulgt det sporet.

MAROKKO: Livet som Camp manager hadde sine fordeler. FOTO: Privat
MAROKKO: Livet som Camp manager hadde sine fordeler. FOTO: Privat Vis mer

Fra eksotiske Marokko til vakre Bjørnsund!

Nå i sommer er hun på et nytt eventyr. Line drifter Bjørnsund Sommerkafé på øyværet Bjørnsund utenfor Bud. Det er første året Bjørnsund Leirskole skal brukes som pensjonat.

- Vi holder åpent gjennom hele sommeren, med overnattingsmuligheter, matservering, litt dagligvarehandel, bardrift, utleie av båter, kajakker, garn og fiskesnører, vinsmaking, litteraturkafe og mye mer! Vi har også en egen rutebåt som både frakter gjester til og fra øya, og kjører havfisketurer.

BJØRNSUND: Denne sommeren er Line tilbake til røttene. FOTO: Privat
BJØRNSUND: Denne sommeren er Line tilbake til røttene. FOTO: Privat Vis mer

Tilbake til røttene

- Første gang jeg var ute på Bjørnsund var jeg to måneder gammel. På den tiden brukte vi å leie et av leirskolens hus eller fyrmesterboligen på øya.

I 2002 var pappa, onkel og bestefar ferdig å bygge vårt eget feriehus, og siden har vi reist utover enda oftere. Både farmor og farfar er født og oppvokst på fiskeværet, og det både var og er her ute størstedelen av familien bruker å feriere.

Tidligere bodde det familier her ute som levde av havet og fisket. Ingen av husene er lenger bebodd, men brukes som feriehus.

Et hjerteprosjekt

- Det en ære å få være med å holde liv i møteplassen. Bygge opp under den hyggelige og folkelige atmosfæren, og skape aktiviteter og grunner for alle som er ute der til å møtes.

- Siden jeg også har sterke røtter fra øya, føler jeg at dette er mitt hjerteprosjekt. Det er et sterkt samhold blant øyværingene, og et sterkt engasjement og tilknytning til møteplassen og kafédriften. Dette betyr noe for oss alle ute på øya.

Etter sommeren kommer leirskoleungene tilbake til Bjørnsund og Line skal jobbe og leve livet der det passer seg. Det blir hotelljobbing, turer i fjellet, og surfing i Hoddevika, før resten av verden kaller!

- Nå er det reising og det å få oppleve og å ta inn mer av verden som er riktig for meg. Etter å ha fått erfare mer av verden og enda mer av meg selv, så vil jeg vite mer om hvilken retning jeg ønsker å ta videre i livet.

Nye eventyr

For øyeblikket nyter hun veien.

- Jeg ønsker at flere skal følge veien som føles riktig for dem. Jeg har fått flotte jobbtilbud med forfremmelse fra tidligere arbeidsgivere. Men det er ikke det som er riktig for meg nå. Jeg ønsker at flere skal være mindre redd for å følge veien de mener er riktig for seg, selv om alternativene er lukrative og ser bra ut i samfunnets øyne. Jeg har det ikke travelt med å finne ut hva som er riktig for meg i fremtiden. Det er nå jeg lever. Det er så mye vakkert og spennende å se og oppleve. Tenk all den verdifulle lærdommen som finnes der ute!

- Tanken er å reise lett og billig. Holde fokuset her og nå og ta inn alt jeg ser og opplever. Å leve intenst og i samvær med andre mennesker. Kanskje kommer jeg tilbake av uante årsaker, kanskje blir jeg værende i en trehytte i tropiske strøk med surfebrettet som hodepute, hvem vet. Det trenger jeg heller ikke å vite nå.

DYKKING PÅ BALI: Line var på dykketur på Bali før sommerjobb på Bjørnsund. FOTO: Privat
DYKKING PÅ BALI: Line var på dykketur på Bali før sommerjobb på Bjørnsund. FOTO: Privat Vis mer

Livet er nå!

Line vil leve så intenst som hun klarer. Være tilstede, lytte til mennesker, følelser og kommunikasjon, farger, lukter, smaker og situasjoner. Her er hennes råd for å leve i nuet!

Inviter erfaringer og andre mennesker inn. Vær åpen for å vise omverden hva jeg er. Vise følelser og sårbarhet. Jeg er meg og det er helt greit det, om jeg så er trist eller glad.

Vær tro mot meg selv. Og våge å ta hele meg inn i erfaringer, å handle ut fra kjærlighet og ikke av frykt. Ikke bruk energi på å dvele i fortiden eller fremtiden. Livet er nå. Bruk energien din her og nå.

Vær positiv! Da føler du deg mindre tynget og mer lystig. Se de små tingene. Husk at det alltid finnes noe godt i alt, grav det frem og fokuser på det. Gi det energi og du vil få den energien tilbake tidoblet.

Takknemlighet gjør livet uendelig mye rikere. Det er ikke meningen at alt skal være bra hele tiden. Ikke gjør ting verre ved å ha dårlig samvittighet for at du ikke er glad hele tiden. Ingen er det. Ikke fest deg ved humøret ditt. La det gå over.

Del ubetinget kjærlighet. Alt fra et smil eller et «hei», til å ikke reagere negativt dersom noen sier noe sårende til deg. Jeg forstår også at jeg ikke vet historien bak denne handlemåten. Kanskje den som sårer meg har det verre selv og trenger kjærlighet. Jeg har kjærlighet å gi.

Man fylles da selv av kjærlighet og aksept, og blir mindre berørt av negativitet.

Vær åpen om hvordan du føler deg og hvordan du har det. Viser man kjærlighet eller sårbarhet får man ofte mye mer tilbake. Å vise sårbarhet er en åpen invitasjon til andre om å vise kjærlighet.

Finn balansen! Å finne min vei. Følger jeg ikke det som føles riktig for meg, vil jeg ikke være så fri i meg selv som jeg kunne vært, og heller ikke like lykkelig. Husk hvilken retning som er din. Skap frihet og likevekt i ditt eget liv, ikke la andre begrense din lykke. De man møter på veien man selv ønsker å gå, er ofte de beste følgesvennene.

Vær tøff, men fornuftig. Ta bevisste og reflekterte valg som fører deg i retningen du ønsker å gå. Nyt veien mot målet. Jeg bruker å si at jeg stoler på sluttresultatet, men tar bevisste valg på veien. Vær også tro mot ditt eget verdigrunnlag hele veien.

Et viktig motto for meg er: Øvelse forenkler. Alt blir lettere dersom man øver. Hele livet er en øving. Noen ganger går det bedre, andre ganger ikke like bra. Man prøvde i hvert fall, og fikk en verdifull lærdom underveis.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: