Iman Meskini:

- En gutt rev av meg hijaben i sinne i storefri

Men er det én ting Iman Meskini er sikker på, er det at det finnes mer kjærlighet enn hat.

<strong>IMAN MESKINI:</strong> Kommentaren «så de har begynt å ta inn sånne som dere, ja» fra en fremmed som så Iman Meskini i uniform da hun var hjemme på perm fra militæret, har ikke endret hennes følelse av å høre til. FOTO: Janne Rugland
IMAN MESKINI: Kommentaren «så de har begynt å ta inn sånne som dere, ja» fra en fremmed som så Iman Meskini i uniform da hun var hjemme på perm fra militæret, har ikke endret hennes følelse av å høre til. FOTO: Janne Rugland Vis mer
Publisert

Iman Meskini (23)

Student og skuespiller.
Gift med musiker Mourad Jarrari.
Ble kjent for det norske folk i rollen som Sana i tv-serien «Skam». Hun har tatt førstegangstjeneste, gitt ut boka «#minhistorieminmening – 313 stemmer om hijab» og driver nå på med Midtøsten- studier og arabisk.

Hun entret norsk offentlighet med et brak som muslimske Sana i suksesserien «Skam». Iman Meskini var ikke forberedt på kjendisstatusen som fulgte. Men spørsmålene om hijab hadde hun svart på siden femteklasse.

– Det var jo en overgang. Det ble veldig stort. Større enn noen kunne forestille seg, sier Iman Meskini (23).

Hun forteller om overgangen fra å være en basketjente fra Oppegård utenfor Oslo til superkjendis. For «Skam»-suksessen snudde unektelig opp ned på tilværelsen til Iman. Rollefiguren Sana, med de smale mandeløynene, den mørke leppestiften, de kjappe kommentarene og det store hjertet fikk internett til å koke. Selfie-kjøret var fra en annen verden. I sosiale medier fikk hun følgere fra hele kloden som syntes det var på tide med en sterk muslimsk rollefigur. Noe var likevel som før.

De spørsmålene om hijab som jeg var blitt stilt siden femte klasse, ble nå stilt av journalister i alle intervjuer, forteller Iman.

- Jeg er stolt av å være muslim

Hudfargen var ikke et tema. Men hodeplagget Iman bærer, er vanskelig å se forbi for mange av oss.

– Jeg er veldig vant til det! sier Iman og ler litt. Og på mange måter er det jo bedre at folk spør enn at de bare antar en rekke ting, sier 23-åringen, som har markert seg som en aktør i den stadig tilbakevende hijabdebatten, som en stemme for dem som velger å ha på plagget av egen fri vilje, og som ikke opplever plagget som kvinneundertrykkende eller påtvunget.

Motstemmene finnes selvsagt, også blant andre muslimske kvinner. De har opplevd press fra familie og omgangskrets om å bære et hodeplagg de ikke ønsker. Noen av dem forteller også sin historie og krever å bli hørt. Felles for begge parter er at hodeplagget ikke går upåaktet hen. Folk bryr seg. Folk mener. Av eller på – kjør debatt.

– For meg handler det om å vise at jeg er muslim. Noe jeg er stolt av og som jeg forbinder med verdier som kjærlighet og nestekjærlighet, sier Iman og legger til:

– Det er helt klart at noen blir tvunget til å bruke hijab, og det må snakkes om. Tvang er alltid feil. Enten det handler om å ta på eller av. Det viktigste er uansett at vi snakker mer med dem det gjelder, de som står i disse situasjonene, framfor å diskutere over hodet på dem, sier Iman.

Selv er hun født og oppvokst i Norge, med norsk mor og tunisisk far. Foreldrene møttes i Norge. Felles språk for dem var den gangen tysk. Som 20-åring konverterte moren Monica til islam. En religion foreldrene fant sammen, forteller Iman, for faren var ikke praktiserende muslim.

- Går i mammas fotspor

Morens studier i arabisk førte etter hvert familien til Damaskus i Syria på utveksling da Iman var under et år. Der ble de i fem år fordi de trivdes så godt. Tilbake i Norge etablerte familien bestående av fire søstre og en bror seg i Oppegård. Iman, som er nest yngst i søskenflokken, fikk et år i norsk barnehage før hun begynte på skolen. Husker at det var mer lek enn førskole, noe som var en overgang. Hjemme snakket familien først og fremst norsk. Nå har hun imidlertid valgt å studere det samme som moren gjorde i sin tid.

– Jeg går i mammas fotspor og vil lære arabisk, jeg også, forteller Iman, som innrømmer at hun i likhet med mange på hennes egen alder ikke helt visste hva hun skulle studere.

– Så jeg tenkte «Midtøsten-studier med arabisk» kunne være spennende, særlig fordi det innebar et helt semester i et arabisk land, forteller Iman, som tilbrakte fire måneder i Amman i Jordan på utveksling i fjor.

Noe av det som var mest spennende å oppleve, var at jeg ikke skilte meg ut, men tvert imot var en i mengden for en gangs skyld, sier Iman.

- Hijab er et plagg man bruker fordi den betyr noe

For akkurat det med å skille seg ut, er noe Iman er vant til. Enten det er som eneste muslim i klassen, som hijabkledd basketspiller i tenårene, eller senere, etter «Skam»-farsotten – som coverjente på motemagasinet Costume, som deltaker i TVNorge-programmet «71 grader nord kjendis» eller som soldat. Alt med hijaben på. For å vise at det går an å være flere ting på en gang. I militæret bar hun på et vis to uniformer. Begge med stolthet.

– Jeg synes at året i militæret var helt fantastisk, sier Iman. Og forklarer at samholdet, miljøet og alle utfordringene hun fikk, passet henne helt perfekt. En kommentar fra en fremmed som så henne i uniform da hun var hjemme på perm og sa: «Så de har begynt å ta inn sånne som dere, ja», endret ikke følelsen av å høre til.

– Jeg tror ikke hun representerer flertallet, sier Iman.

– Verden går tross alt framover. At mange engasjerer seg, er utelukkende positivt, sier Iman. FOTO: Janne Rugland
– Verden går tross alt framover. At mange engasjerer seg, er utelukkende positivt, sier Iman. FOTO: Janne Rugland Vis mer

Etter militæret fullførte hun studiene. Og glemte vi å nevne at hun har giftet seg?

Vi feiret akkurat ett års bryllupsdag! Det er helt sprøtt å tenke på hvor fort det er gått, sier Iman om det første året som gift med musiker Mourad Jarrari (28). Et bryllup som overrasket pressen, men som selvsagt var nøye planlagt av paret selv. Bryllupet sto i Rådhuset og moskeen.

– Mange synes at det er tidlig å gifte seg som 22-åring, men jeg har alltid tenkt at når jeg møter den rette, vil jeg gifte meg, sier Iman.

Hun forteller at hun «alltid» er blitt spurt om hun får lov til å velge kjæreste selv, og om hun kunne vært sammen med en som ikke var muslim. Svaret er ja på det første, og nei på det andre.

– Det ville ikke vært riktig for meg å være sammen med en som ikke er muslim, sier Iman og forteller at det har vært viktig for henne å finne en livspartner som deler de samme verdiene og ønsker det samme som henne. En partner hun kan slappe av med. Ikke måtte argumentere, svare for, eller begrunne alt for. Det er noe hun gjør utenfor husets fire vegger. Hjemme ønsket hun «en som bare forstår».

– Vi skal bygge et hjem og et liv sammen. Det føles veldig riktig, forteller Iman, som fikk store mengder lykkønskninger da hun delte bryllupsbildet sitt, i hvit brudekjole og selvsagt med en hvit, matchende silkehijab.

Hva framtiden vil bringe, vet hun ikke ennå. Bare at de to skal finne ut hva livet skal bestå av. Hva som er meningsfullt for dem. Hvis hun selv får døtre en gang, ønsker hun at de skal bruke hijab?

– De skal selvsagt få velge selv. Og så skal jeg svare på alt de måtte ha av spørsmål rundt det, sier Iman og legger til:

– Jeg kommer også til å være ærlig på at det er et plagg mange vil mene noe om. De må kunne stå for det. Det hender jeg får meldinger fra unge jenter som sier de synes jeg ser fin ut, og at de selv får lyst til å bruke det. Da svarer jeg alltid at de må tenke seg om. At det er et plagg man bruker hvis det betyr noe for en, ikke bare noe man slenger på fordi det er kult, sier Iman.

Og nettopp alle reaksjonene, alle tankene omkring det omstridte hodeplagget, ga Iman ideen om å gi ut en bok om hijaben. I fjor kom boka «#Minhistorieminmening – 313 stemmer om hijab», basert på et Instagram-innlegg som Iman la ut til sine nærmere sju hundre tusen følgere, om hva de tenkte om hijab. «Hvorfor bærer muslimske kvinner hijab? Hvorfor ser folk på hijaben som undertrykkende? Føles den undertrykkende for den som bærer den?» spurte Iman. Og fikk over flere hundre svar. Selv tok hun valget i femte klasse.

– Jeg hadde lyst, følte meg voksen og gledet meg til å bære plagget, sier Iman. Det tok ikke lang tid før hun møtte reaksjoner.

Jeg husker en episode fra skolegården. En gutt rev av meg hijaben i storefri. Han var veldig sint. Jeg tok den på meg igjen og sa det ikke til noen. Da jeg kom hjem, fortalte jeg det til mamma. Hun sa at en gutt på ti år ikke kunne hate meg. Ikke kunne han hate noe han ikke visste hva var heller. Mest sannsynlig hadde han mye sinne i seg, sa mamma. Jeg lærte tidlig at folk kan være sinte. Og at jeg må forsøke ikke å ta det personlig, forteller Iman.

I SALG 17. JULI. Foto: Janne Rugland
I SALG 17. JULI. Foto: Janne Rugland Vis mer

Mer kjærlighet enn hat

Etter hvert skulle det bli mindre røsking i hodeplagget, og flere spørsmål. Noe Iman ble vant til. Hun følte ikke at det var vanskelig å fortelle at for henne var plagget en måte å vise verden at hun var muslim på. At for henne sto plagget for verdier hun var stolt av. At ingen hadde tvunget henne.

– Hjemme hos venner kunne jeg bli spurt av foreldre om jeg hadde det bra hjemme. «Du kan godt ta den av her hvis du vil, vi skal ikke si noe.» Det var godt ment, men det er jo krevende også. Så blir man eldre og flinkere til å håndtere det, sier Iman og legger til:

– Jeg kan ta av meg hijaben, den er et plagg. Mørk hudfarge er noe du er født med. Jeg har venner som er mørkere i huden enn meg og som opplever å bli dømt på grunn av det.

Iman sukker. Rasisme er et stort tema. Mange sitter på ulike opplevelser. Opplevelser de ikke nødvendigvis deler med noen. Hva vil hun si til barn og unge som opplever rasisme i dag?

– Først og fremst beklage at de opplever dette. At det er trist at det er sånn. Og så det som moren min sa: Det er synd at det finnes folk som hater, og at de tar det utover deg. Det blir ikke nødvendigvis lettere. Men du blir vant til å håndtere det, sier Iman.

Hun tror likevel denne sommerens demonstrasjoner og fokus kan utgjøre en forskjell.

– Jeg vet at det er mer kjærlighet enn hat der ute. Og at verden tross alt går framover. At mange engasjerer seg, er utelukkende positivt. At noe blir aktuelt i mediene, setter i gang mange samtaler. Samtaler som kan bety noe for andre. Og ja, vi har alle fordommer, men det går an å ta tak i dem og forsøke å gjøre noe med dem. Start med samtaler med dine nære og kjære. Og ta ansvar i de situasjonene du står i. Si fra dersom du opplever at noen sier eller gjør noe du reagerer på, oppfordrer Iman.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer