En fødeavdeling er ikke hverdagskost for vanlige dødelige. En norsk kvinne opplever den i gjennomsnitt 1,64 ganger. De som jobber der derimot, står last og brast dag ut og dag inn i det som for den fødende er en livsomveltende opplevelse. Det ropes, skrikes og gråtes i det som må være avdelingen for de største følelsene vi har.

- Hver fødsel er en stor begivenhet. Man venner seg i grunn aldri til det, sier Britt Ingjerd Nesheim (76), professor emerita i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Universitetet i Oslo, og får bekreftende nikk av tidligere kollega Kristi Hjelle (65), temmelig nypensjonert avdelingsleder for Fødeavdelingen ved Oslo Universitetssykehus.

De to har vært i gamet siden fedrene satt på gangen og smertelindring med epidural var for de få heldige. Og det er bare noe av det som har endret seg siden Kristi og Britt Ingjerd begynte å jobbe, Kristi som turnusjordmor på Ullevål i 1982, og Britt Ingjerd som assistentlege på gynekologisk avdeling på Aker sykehus, allerede i 1969.

På tidlig nittitall ble de kolleger på Ullevål. Britt Ingjerd gikk av med pensjon i som avdelingsoverlege i 2007, og i fjor takket altså Kristi av rundt påsketider.