X-Men 3
Karakter: kkkkkk
Å være mutant i en verden hvor mennesker er i flertall, har både fordeler og ulemper. Åpenbare fordeler er at du kan fryse ting, brenne ting, gå gjennom vegger, skape uvær og finvær når det måtte passe, lese tanker eller noe helt annet. Du har superkrefter altså. Ulempen er at menneskene stort sett ikke gjør annet enn å finne ut hvordan de skal klare å «kurere» deg. Utrydde deg. Det er beinhardt.
X-Men 3 er full av gamle kjenninger fra de foregående filmene, som bygger på figurer fra Marvels vidunderlige tegneserieunivers. For oss som har vokst opp med tegneseriene, men ble noe skuffet over de første to filmene, er det et hyggelig, om enn noe overflatisk gjensyn. Siste film ut i trilogien er definitivt den beste.
Når vi møter Wolverine, Storm, Cyklops, Professor X og resten av mutantheltene er de i full gang med å tjene opp nye rekrutter som må lære å beherske sine meget spesielle evner. Både gamle og nye mutanter blir satt på alvorlige prøver når menneskelige forskere klarer å utvikle et middel som fratar mutantene deres overnaturlige egenskaper.
Menneskene kaller det en kur, men X-Men skjønner at «kuren» kan bli mutantenes undergang. Forholdene kompliseres ytterligere av at den antatt døde X-Men-heltinnen Phoenix/Jean Grey vender tilbake, denne gang med en dark side man ikke skal undervurdere. Kan Wolverines kjærlighet redde henne?
Denne filmen er en av de første i rekken som skal friste et sommerlig kinopublikum inn i salen. Typisk for sommerfilmene er at de er actionfylte, spennende og bomullslette. Dette gjelder også for X-Men 3, uten at jeg egentlig synes det gir noen grunn til å rynke på nesa. X-Men 3 er en slik film hvor du tenker at du vet akkurat hva du får - og det viser seg å slå til. Her er spektakulære stunts, imponerende spesialeffekter og en historie som griper deg mens du sitter i salen. Engasjementet forsvinner som dugg for solen når rulletekstene kommer, men det er helt ok.
Selvfølgelig savner man de dypere understrømmene de originale tegneseriene hadde i seg. Regissør Brett Ratner har valgt å legge mer vekt på action og spenning enn på kompliserte relasjoner mutantene i mellom. Hadde man for eksempel gravd dypere i forholdet mellom Jean Grey og Wolverine, eller mellom Archangel og hans menneskefar, kunne resultatet vært en sårere film som berører oss mer.
Ved siden av å være et spennende actioneventyr, kan X-Men også ses som et forsvar for annerledesheten. Mutantene representerer alle som faller utenfor «det gode selskap». Vi har vel alle oslobiskop Kvarmes uttalelser om behandling av homofile friskt i minne. Du kan se filmen med holdninger som dette i bakhodet, og X-Men 3 får raskt et snev av politikk. Aller enklest er likevel å se filmen som det den er ment som: underholdning. Med det som utgangspunkt er mutantene vel verdt et par kinotimer.
LES MER:
