UTSEENDEFOKUSERT: En som har opplevd å ha et ekstremt fokus på sitt eget utseende er svenske Johanna Hisbro. Dette var før selfie-filtrenes innmarsj- FOTO: Privat
UTSEENDEFOKUSERT: En som har opplevd å ha et ekstremt fokus på sitt eget utseende er svenske Johanna Hisbro. Dette var før selfie-filtrenes innmarsj- FOTO: PrivatVis mer

dysmorfofobi

En negativ kommentar førte til at Johanna fikk dysmorfofobi i tenårene

Nå mener amerikanske forskere at selfie-filtrene kan føre til at enda flere får det.

Selfie-filtre, som gir deg hunde- og kaninører, som forstørrer eller forvrenger ansiktet ditt, gir deg solbriller eller skjegg, er svært populære og ofte ikke stort annet enn morsomme.

Men en del av filtrene gjør det ikke bare morsommere å ta en selfie, men de glatter også ut huden din, forstørrer kanskje øynene litt og forminsker nesen. Vi har dessuten enkel tilgjengelighet på både Photoshop og en rekke andre bilderedigeringsprogrammer og apper. Og forskere er nå bekymret for om bruken av selfie-filtrene kan gå utover selvbildet til vårt.

I en artikkel i hos Journal of the American Medical Association skriver forskere i Boston om deres bekymringer rundt trenden, og mener det kan trigge dysmorfofobi. Forskerne viser blant annet til en artikkel i Independent der kirurgen Dr. Esho ved klinikken Esho og kosmetisk lege i det britiske programmet «Body Fixeres»forteller at flere og flere har med seg bilder av seg selv, med et selfie-filter, til klinikker, og ønsker å se slik ut. Han kaller fenomenet «Snapchat-dysmorfofobi» (Body dysmorphic disorder/BDD), en term som har dukket opp flere steder den siste tiden.

- Det er jo veldig skremmende at det faktisk har blitt snakk om at sosiale medier kan utløse en slik tilstand og sykelighet hos unge, som lever på Snapchat og Instagram, sier Kari Løvendahl Mogstad, som er spesialist i allmennmedisin og forfatter av boken «Kroppsklemma».

LES OGSÅ: Gatehunden Vito hjelper Mathilde ut av angstanfallene

Gjemte seg

dysmorfofobi er en lidelse der du har en overdreven opptatthet av en innbilt feil, eller overbekymring over minimale feil i utseende. Denne opplevelsen kan gi mye bekymring, angst og fortvilelse, og det kan gå utover hverdagen.

En som har opplevd å ha et ekstremt fokus på sitt eget utseende er svenske Johanna Hisbro. Dette var før selfie-filtrenes innmarsj, og for henne var det en enkel kommentar på utseende hennes som var utløsende faktor.

- For meg så begynte det da jeg var rundt 15 år. Jeg fikk en kommentar som jeg i behandling senere forsto at var utløsende, forteller hun.

Johanna Hisbro fikk dysmorfofobi i tenårene. FOTO: Privat
Johanna Hisbro fikk dysmorfofobi i tenårene. FOTO: Privat Vis mer

Fra Hisbro var i tenårene og til hun ble 30 har hun gjemt seg. Hun har holdt hånden foran munnen og hatt problemer med enkle ting som å gå i butikken og handle. Å stå ved kassen og pakke ned varer var forferdelig, forteller hun - hun var livredd for at noen skulle se hvordan hun så ut. Fokuset på utseende trigget en angst i henne, men som mor var hun likevel tvunget til å komme seg ut og fortsette å fungere.

- Det er jo forskjellige grader av dette, og noen er som meg og har en fungerende hverdag – man går på jobb og fortsetter livet, men man har en psykisk uhelse fordi dette trigger en angst. Så er det de som ikke tør og gå ut og blir sittende med seg selv, sier Hisbro til KK.

I dag ønsker Hisbro å dele historien sin med så mange som mulig, for å at flere skal forstå at de ikke er alene, og at dette faktisk er en lidelse som kan behandles. For henne selv var det en aha-opplevelse å få høre at hennes negative fokus på utseende hadde et navn.

- Min drøm og mitt mål er å nå ut til ungdom og unge voksne med dette, sier hun.

For hun er heller ikke i tvil om at mange kjenner på det samme som henne, men at kunnskapen om dysmorfofobi er for liten. Hun tror også at forekomsten kommer til å øke med et stadig større generelt fokus på utseende.

- Jeg tror dette blir kjempevanlig. I dag så skal vi endre og korrigere og forvrenge på alt, og det skaper en forvrengt virkelighet, sier hun.

LES OGSÅ: Jeanette (29) bruker store deler av tiden på å granske seg selv i speilet

Oftest ikke skadelig med filtre

Mogstad mener det er bekymringsfullt om det faktisk er slik at mennesker oppsøker kosmetiske behandlere for å ligne en «filter-versjon» av seg selv, og påpeker samtidig at grensene mellom fiksjon og virkelighet stadig viskes ut.

- De fleste bruker filter på en slik måte og omfang at det ikke er skadelig. Det er jo mange som bruker filtre som er «artige» og som legger på effekter som ikke bare er ment til å gjøre en mer «perfekt», påpeker hun.

- Men når det er sagt, så er det en del som faktisk har gjort seg nesten avhengig av å legge på filtre, som fjerner alt fra kviser til ting ved utseendet sitt de ikke liker. Det er jo ikke bra, for det kan være med på å gjøre folk stadig mer misfornøyde med hvordan de ser ut, og å finne noe nytt stadig vekk, som de må retusjere eller fjerne ved hjelp av filter.

LES OGSÅ: Psykisk sykdom rammer rundt halvparten av alle mennesker i løpet av livet

Kari Løvendahl Mogstad er lege og har skrevet boken «Kroppsklemma». FOTO: Cathrine Dillner Hagen
Kari Løvendahl Mogstad er lege og har skrevet boken «Kroppsklemma». FOTO: Cathrine Dillner Hagen Vis mer

Har med Photoshop-bilder og filter-selfier

KK har vært i kontakt med Aleris og Fornebuklinikken, og får opplyst at dette ikke er en problemstilling de ser mye til.

- Nei, vi opplever snarere at de som kommer til oss, ønsker å bli en best mulig versjon av seg selv, heller enn av et Snapchat-filter. Den viktigste trenden, som vi ser her i Aleris, er at folk ønsker et naturlig resultat, sier plastikkirurg Børge Davik ved Aleris Frogner.

- Hos oss er kundene vanlige, voksne mennesker som kommer for å fikse noe de har tenkt på lenge, og for dem handler det om livskvalitet.

Dr. Amin Kalaaji ved Oslo Plastikkirurgi forteller imidlertid at det skjer at noen har med bilder både av av seg selv med selfie-filter, bilder en har fikset på selv i Photoshop, og bilder av kjendiser de ønsker å ligne på, men at dette er sjeldent. I slike tilfeller er det viktig å ha god dialog, sier han.

- Det er greit at man har med seg bilder, men når vi ser at pasienter kommer og sier at «jeg vil se sånn ut», så er det et faremoment. Da har man urealistiske forventninger, sier han.

Dr. Amin Kalaaji ved Oslo Plastikkirurgi. FOTO: Privat
Dr. Amin Kalaaji ved Oslo Plastikkirurgi. FOTO: Privat Vis mer

Kirurgen sier at han er opptatt av å vise hva det er realistisk mulig å få til - om inngrepet blir svært eller mindre vellykket. Ofte vil vedkommende da justere forventningene sine, men ikke alltid, sier han.

- Da er det viktig å se på pasientens reaksjon. Om de sier at «nei, det blir for lite forandring» så er det et faresignal. Da må man være obs, og ofte ender det med at jeg sier nei, sier han.

Der kirurgen mistenker BDD er svaret alltid nei til inngrep, sier han.

- De skal man ikke operere. Om man har det så blir man ikke fornøyde uansett hva en gjør og problemet deres sitter i hodet, sier han.

LES OGSÅ: «Social snacking» kan være negativt for den psykiske helsen din

SELFIE: For mange er nok nok selfier med filtre ufarlig, og ofte brukes de kun for morroskyld. Men om alt skal redigeres er det også fare for at det kan ha en skadelig effekt. FOTO: NTB Scanpix
SELFIE: For mange er nok nok selfier med filtre ufarlig, og ofte brukes de kun for morroskyld. Men om alt skal redigeres er det også fare for at det kan ha en skadelig effekt. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Utbredt med filterbruk blant voksne

Mogstad påpeker at de fleste bruker kamera, apper og filtre på en trygg måte. I prat med unge hører hun om problematikken rundt filterbruk, men også om tenåringer som sier de ikke er opptatte av å gjøre seg selv perfekte gjennom disse filtrene.

- Men vi må også huske at det er nokså utbredt med filterbruk blant dem som er eldre enn tenåringene, altså mer voksne ungdommer og til og med voksne, ikke minst kvinner tror jeg. Disse er jo gjerne forbilder for yngre barn og unge, og dersom de driver og skal fjerne ethvert tegn på en rynke eller prikk, skjevhet eller en ekstra hudfold, så er det sterke signaler man gir til dem som er yngre.

Sosiale medier, selfier og filtre blir ikke borte, men både Hisbro og Mogstad er opptatt av at vi må lære å leve med teknologien på en god måte.

- Vi er nødt til å hjelpe ungene til å få en økt kritisk holdning til det de driver med, og at de reflekterer over hvordan det kjennes for dem å drive på med for eksempel «sminking» av virkeligheten på bilder. Jeg tror mye «bare skjer», og fordi alt har skjedd så fort på denne fronten, og vi ikke har erfaring med det i så mange år, så er det ikke så enkelt å være så bevisste som vi så klart burde.

LES OGSÅ: Fortsatt sammenligner vi oss med andre på sosiale medier

Velg bort det som har negativ effekt

Hisbro forteller at hun selv har vært gjennom flere perioder der hun måtte logge av sosiale medier, og hun har vært nøye med å ikke følge de som gjør at hun føler seg dårlig.

- Vi må jobbe for en balansert hverdag der vi velger bort det som ikke får oss til å føle oss bra, sier hun. Til de som føler på en overdreven negativ fokus på utseende selv, sier hun:

- Man må tørre å tenke at man har lov til å ha det bra. Og at det finnes en verden der vi ikke trenger å være så utseendefokusert. Den troen er svak når man er dårlig. I tillegg må man tørre å snakke om det med de rundt, for å få den støtten man trenger.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: