Psykisk sykdom:

– En snill melkebonde og 50 kyr er bedre enn piller!

I nesten 30 år slet Line (43) med store psykiske problemer, så kom hun over denne etterlysningen på Tinder: Har unger, katt og ku, mangler bare du!

DET GODE GÅRDSLIV: Lines liv ble dramatisk bedre på så mange måter etter at hun ble gardskjerring. FOTO: Astrid Waller
DET GODE GÅRDSLIV: Lines liv ble dramatisk bedre på så mange måter etter at hun ble gardskjerring. FOTO: Astrid Waller Vis mer
Publisert

Line Benedicte Sandaker tar varmt imot oss i et stort, hvitt hus, med plass til mange. Utenfor bygges nytt fjøs, slik at de cirka 50 kyrne skal få mer plass. Line forteller at hun bestandig har vært glad i dyr. Hun var hestejente fra hun var ni år, og drømte om å bo på gård. På Vestre Torpa får de hest til sommeren. Line har også blitt veldig glad i kuene, og de i henne.

– Jeg hadde innstilt meg på et barnløst liv, men her fikk jeg plutselig fire bonusdøtre i alderen 11 – 16 år, smiler hun.

– De to brødrene mine har gitt meg fire tantebarn, og jeg som ikke visste at jeg likte barn, stortrives sammen med alle åtte.

Men det er ingen selvfølge at hun får være «Line med de åtte ungene og alle kuene». For to år siden var livet helt annerledes.

LES OGSÅ: Kunne ingenting om gårdsdrift, flyttet fra byen for å drive gård.

GLEDE: – Det som gir meg aller mest glede, er å jobbe å være tett på dyrene. FOTO: Astrid Waller
GLEDE: – Det som gir meg aller mest glede, er å jobbe å være tett på dyrene. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Harmonisk oppvekst

Line forteller om en trygg og god oppvekst, om foreldre som stilte opp og som formidlet gode verdier. Hun vokste opp på Jessheim, som er et lite sted, der de fleste kjenner hverandre, på godt og vondt. Line har ikke sluppet unna det beryktede bygdedyret.

– Jeg har alltid hatt mye temperament, og jeg følte meg litt annerledes enn venninnene mine. Men det var først da jeg fikk høre at jeg var overvektig, at problemene startet.

Bipolar lidelse

  • En psykisk lidelse som gjør at humøret ditt og aktivitetsnivået ditt svinger mer enn det andre mennesker opplever.
  • Bipolar betyr «to poler», og disse to polene står for mani/hypomani (oppstemthet) og depresjon (nedstemthet).

    Kilde: www.helsenorge.no

Line forteller at hun var godt trent, 14 år, høy og muskuløs.

– Jeg reagerte på kommentaren med å slutte å spise, og når mamma og pappa prøvde å snakke med meg, var jeg bare vrang og sta. Diagnosen anoreksi kom fort, og jeg gikk jevnlig til psykiatrisk sykepleier, uten at det hjalp. Jeg fortsatte kjøret, kunne være aggressiv og utagerende, og vekten raste nedover. At jeg samtidig var populær hos gutta, gjorde at jeg ble holdt utenfor jentefellesskapet.

Borderline

  • Årsaken er ukjent, men en antar at både medfødt temperament og oppvekst- og miljøforhold har betydning.
  • Kompliseres ofte av spiseforstyrrelser og stoff- og alkoholmisbruk.
  • Individets selvbilde, mål og preferanser er ofte uklare og forstyrret. Det er vanlig med en kronisk tomhetsfølelse og tilbøyelighet til å bli involvert i intense og ustabile forhold. Selvskading og selvmord forekommer, ofte i tilknytning til kriser og opplevelser av å bli forlatt.

    Kilde: Malt, Ulrik. (2019, 5. oktober). Borderline.

Fikk stadig prøve nye medikamenter

Da Line var 23 år, fikk hun diagnosen bipolar lidelse. Den kom som en lettelse, for endelig skjønte hun hvorfor humøret steg og sank så voldsomt. Senere fikk hun også diagnosen borderline, og symptomene hennes stemte virkelig.

– Alle snakker om at man må be om hjelp når man har det vanskelig. Jeg ba virkelig om hjelp i mange år, men opplevde at jeg ikke fikk den hjelpen jeg trengte, sier Line stille.

– I perioder var alt svart og jeg hadde mange akuttinnleggelser på psykiatrisk. Hun forteller om selvskading når hun var manisk. Søvnproblemer hadde Line hatt lenge, og hun følte seg aldri uthvilt. Det ballet på seg med medisinbruk, ettersom hun stadig kom til nye psykiatere.

– Jeg følte meg som en kasteball i systemet, og det ble aldri kontinuitet i behandlingen. I perioden 2007 – 2010 hadde jeg lange innleggelser, spesielt om sommeren, da jeg var mest deprimert, sier Line.

– Når jeg var manisk, ble det mye hard festing med masse alkohol og jeg overshoppet for penger jeg ikke hadde. Jeg verken spiste eller sov på det verste kjøret, men så kom depresjonen og tomhetsfølelsen. Med innleggelser og enda flere medisiner. Siden jeg gikk på altfor høye doser av cirka 20 tunge medikamenter samtidig, mistet jeg meg selv. Line forteller at alt var flatt, hun så verken farger eller lys, lukter og lyder betydde ikke noe.

– Medikamentene tok bort livet mitt, sier hun nøkternt.

GODE ØYEBLIKK: - Nå vil jeg glede meg over alle gyldne øyeblikk livet kan by på, sier Line. FOTO: Astrid Waller
GODE ØYEBLIKK: - Nå vil jeg glede meg over alle gyldne øyeblikk livet kan by på, sier Line. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Klarte aldri å fullføre noe

Line greide ikke å fullføre videregående og hun klarte ikke å beholde en jobb over lengre tid. Hun tok de blodprøvene og kontrollene hun fikk beskjed om, men ingen reagerte på medisinbruken. Selv ikke da hun måtte ha en hjerteutredning på grunn av konstant høy puls og høyt blodtrykk, gikk alarmknappen. Hun fikk bare enda flere medisiner.

– Jeg bodde alene i Oslo, men levde i perioder under fattigdomsgrensen. Siden jeg ikke klarte å tjene penger selv, måtte jeg hele tiden søke NAV om penger, og i mellomtiden måtte jeg ha hjelp fra sosialkontoret, sier Line.

– Hadde ikke familien støttet meg hele veien, vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Det eneste bra med medisinene, var at behovet for mat var så stort at jeg måtte gi slipp på anoreksien.

I 2015 flyttet Line tilbake til Jessheim, der hun leide halvparten av tomannsboligen foreldrene bodde i. Da fikk hun bedre kontroll på økonomien, men hun var like flat følelsesmessig.

– Det var en tøff tid, og jeg oppdaget at jeg hadde mistet venner, samtidig som jeg fant ut hvem som er ekte venner. Og heldigvis har jeg mange av dem også.

LES OGSÅ: Anette bor på gård med 40 dyr som aldri skal slaktes

Vendepunktet

I 2011 fikk Line for første gang kontakt med en psykiater som ikke følte dullet med henne, og i 2018 oppmuntret psykiateren henne til å trappe ned på medisinbruken. Han forklarte at det absolutt ikke måtte gjøres uten legetilsyn, og at hun måtte bruke tid på en gradvis nedtrapping. Dette, pluss at hun endelig fikk innvilget ung ufør-stønad med etterbetaling, satte mot i Line. Hun trappet ned på medisinene mye fortere enn hun burde, til tross for legens råd om å ta det gradvis.

LYS: Å være ute i dagslys er viktig, og Line går mye tur. FOTO: Astrid Waller
LYS: Å være ute i dagslys er viktig, og Line går mye tur. FOTO: Astrid Waller Vis mer

- Da mamma og pappa oppdaget hva jeg var i ferd med å gjøre, satt de mye hos meg, noe jeg var takknemlig for. Jeg skalv, svettet, kastet opp og hallusinerte. Ingen må finne på å gjøre noe sånt på egenhånd!

Etter en måned oppdaget Line sider ved livet som hadde forsvunnet bak medikamentene.

– Plutselig så jeg alt så mye klarere, jeg oppdaget farger jeg ikke kunne huske å ha sett før. Lyset var annerledes, lydene og luktene også. For første gang gledet jeg meg til sommeren.

Har funnet balansen med melkebonden

Men selv om Line håpet hun kunne klare seg helt uten medisiner, fant hun fort ut at det funka dårlig. Hun tar nå svært lave doser.

– Uten medisiner går jeg med nervene utenpå kroppen, og det er ingen god følelse, sier hun.

Høsten 2018 tenkte Line litt på å få seg kjæreste igjen, hun hadde da vært singel i 18 år. Og plutselig dukket følgende etterlysning opp på Tinder:

Har unger, katt og ku, mangler bare du! Poeten var Per Kristian Ruud, som er odelsgutt og bonde på Ruud gård, ikke langt fra Dokka. Etter å ha besøkt hverandre et par ganger, flyttet Line inn på gården.

– Line er oppriktig interessert i alt jeg driver med, og det er kjempekoselig å ha henne her, sier Per Kristian og legger armen godt rundt kjæresten.

– Det er godt å være to.

Line stortrives på gården, og er med på fjøsstellet hver ettermiddag. Der er det foring, melking, møkking, stell av dyrene og annet forefallende arbeid. Per Kristians foreldre bor i kårboligen, og Line har sklidd rett inn som gårdskjerring. Her er det tydelig at bonderomantikken blomstrer. Å være mye ute og å drive med fysisk arbeid gir Line en slags ro og balanse.

På grunn av søvnproblemene sover Line til hun våkner av seg selv. Hun står opp til tomt hus. Per Kristian er som regel oppe i 05-tiden og da hender det at Line ikke har sovnet enda.

LES OGSÅ: Bipolar: - Jeg følte meg som et bedre menneske enn alle andre

DYR: Kontakt med dyrene er viktig for Line og hennes mentale helse. FOTO: ASTRID WALLER
DYR: Kontakt med dyrene er viktig for Line og hennes mentale helse. FOTO: ASTRID WALLER Vis mer

Rutiner er viktig

– Det som gjør livet mitt så mye bedre nå, er rutinene vi har her på gården. Rutiner er kjempeviktig for meg som er bipolar. Ha noe å «henge» ting på, sier Line.

– Og det som gir meg aller mest glede, er å jobbe å være tett på dyrene. Å føle at jeg gjør noe viktig, å bety noe for andre skapninger.

Line forteller at der hun tidligere gruet seg til å stå opp om morgenen, gleder hun seg nå til å våkne til en ny dag med dem hun er glad i. Det fysiske ved å jobbe på en gård er også utrolig viktig for psyken hennes.

– Vi har et stort hus og fire jenter annenhver uke, så det er nok husarbeid å ta seg av. Jeg har som regel middagen klar når barna kommer fra skolen. Det er godt for Per Kristian også å få middag før kveldsøkta i fjøset, sier Line.

Hun forteller om liv og røre med lekser, dansing og alt som følger med jenter i alderen 11 – 16 år. Line har en tredemølle, og planen er å komme i gang med løping. Når det ikke er snø, er det helt supert å gå turer i den fantastiske naturen de har rett utenfor døren. Hun går turer alene, med jentene og med svigermor. Foreløpig har ikke Line ski, så det blir mest turer med brodder vinterstid.

– Per Kristian, barna, familien og dyrene er det beste som har hendt meg. Jeg føler at livet mitt egentlig begynte da jeg var 41 år. Og nå vil jeg glede meg over alle gyldne øyeblikk vi kan skape sammen.

LES OGSÅ: Borderline: - Det er lenge siden jeg har hatt en normal hverdag

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer