Øyabilletten min har hengt på kjøleskapet i sju måneder nå. Jeg har gledet meg minst like lenge. Jeg har en venninne som angir tidspunkter i begrepsparet ”Før Øya/Etter Øya”. Som i ”Når var det du datet han der håpløse poetfyren igjen?” ”Tja, det var vel i 2004. Før Øya”.
Øya er Norges fineste festival, det er det liten tvil om. Sol, sommer, hengslete indiegutter med snasne bandskjorter, øl i plastglass og verdens beste økoburgere er fantastiske ekstragevinster til selve hovedpremien: små og store band spadd opp og halt i land av folk som vet hva de driver med. Som får tak i de hotteste og de særeste, noe for deg, meg, den streite kusina di og lillebroren din på 16. Øya våger å kjøre en tydelig profil på bookingene sine, samtidig som de sørger for at de fleste vil finne et band de liker.
I dag sparkes ballet i gang med klubbdagen, og deretter er det klart for musikkfest fem dager til ende. Programmet er rikt og fullt av godbiter – hva i all verden skal du se? Her er mine aller beste Øya-anbefalinger:
Tirsdag: Klubbdagen. Et mylder av band spiller på store og små klubber rundt om i Oslo, og det eneste som er sikkert er at det blir fullt og varmt overalt. Det smarteste, minst stressende alternativet er å velge én klubb, komme tidlig og se alle som spiller der den kvelden. Satser du på pub-til-pub, ender du opp med kø-til-kø.
Stalltips:
Onsdag: Det viktigste du gjør på onsdag er å styre unna Amy Winehouse, som gjorde en aldeles skrekkelig konsert på Hovefestivalen tidligere i sommer. Du må selvsagt se industrirockklassikeren Nine Inch Nails, som avslutter på Enga onsdag kveld. Før det får du en dose støyrock med japanske Boredoms, mørk, medrivende americana fra Woven Hand (det nyeste prosjektet til David Eugene Edwards fra 16 Horsepower), og snurrig elektronika fra Kim Hiorthøy. Du må for all del ikke gå glipp av brasilianske Bonde Do Role, som blander de fleste musikksjangre til en helt fantastisk og morsom miks. Garantert en av konsertene du snakker om etter endt festival.
Torsdag: Start med norske Moving Oos har hatt en aldri så liten radiohit med «Minister of Love» i sommer, og er etter sigende et fabelaktig liveband. Deretter kan du gjøre deg klar for øreristende sigøynerpunk med Gogol Bordello. New York-bandet lager garantert fest, og er en ypperlig oppladning til en av festivalens høydepunkter: franske Justice. Elektronikaduoen har laget en av årets beste plater, og dersom du ikke danser til D.A.N.C.E. har du antakelig en så dårlig dag at du burde holdt sengen. Med New Young Pony Club får du en sårt tiltrengt dose danserock, før du avslutter med tungrockerne i Tool. Etter festivalkveldens slutt tusler du fortumlet bort til Stratos, hvor du danser langt inn i sene nattetimer på Ed Banger Records' (plateselskapet til Justice) etterfest.
Fredag: Dette er dagen du står opp tidlig og får med deg bandet som har gitt ut årets beste norske plate: Superfamily. Bandet serverer utrolig fengende indiepop, og stiller med egne dansere på scena. Bænkers! Et par timer senere er det duket for nok en favoritt - amerikanske Spoon. Spiller de den fantastiske låta «The Ghost of You Lingers», kan undertegnede dø lykkelig. Sjarmerende Lily Allen byr på sommerlig hiphop, og rockelegenden Roky Erickson spiller syrete garasjerock av solid merke. Det er første gang Roky er i Norge, så regn med full jubel og topp, rar stemning.
Lørdag: Lørdag gleder vi oss aller mest til Primal Scream, som spiller på en norsk festival før første gang. Det legendariske rockebandet har inspirert et utall band med sin blanding av rock, soul, psykedelia og elektronika. De spiller sent, så før det rekker du å få med deg de svenske rapfavorittene i Timbuktu, stonerpunkbandet Melvins, den småskumle London-rapperen Lady Sovereign og de sprudlete indierockerne i The Go! Team.
Slik får du en vellykket festival:
