Dørskiltet på huset i den lille byen vitner om at her bor det bare én voksen – Helle Koldsø (48). Hun var i utgangspunktet mer enn klar for å realisere sin store drøm om familie og fellesskap akkurat her, i en mindre by langt unna det overflatiske storbymiljøet, som bare forsterket følelsen av ensomhet.

– Som ung flyttet jeg til København for å leve livet med masse fester og mennesker. Og utad var det fullt kjør hele tiden. Men når jeg kom hjem, var jeg helt alene. Jeg fikk panikk hvis jeg satt hjemme en fredag kveld uten avtaler. Da gikk jeg på byen. Jeg var så trist under all festingen. 

Etter å ha tenkt på det i flere år bestemte Helle seg til slutt for å flytte tilbake til Jylland.
Hun solgte leiligheten sin, kjøpte et rødt mursteinshus med hage i landsbyen Thyregod, og var på alle måter klar for å bli en del av fellesskapet i det lille samfunnet og få seg et solid nettverk og en familie. Men som selvstendig næringsdrivende sexolog og parterapeut, singel og tilflytter var det vanskelig å komme inn på folk.

– Jeg meldte meg på det ene arrangementet etter det andre, men min iver etter å være en del av noe hadde snarere motsatt effekt. Jeg fikk flere ganger høre at jeg som tilflytter ikke kunne fare fram på den måten. At det nok var best om jeg holdt litt igjen med alle de kreative ideene mine. Ingen behandlet meg dårlig, det er viktig for meg å understreke, men ensomheten bare vokste og vokste i meg med årene. Jeg følte meg fullstendig isolert til slutt. 

Men en dag spurte en godhjertet ekspeditør i en butikk om hvordan Helle hadde funnet seg til rette i byen. Helle brøt jeg sammen i gråt midt i butikken.

– Jeg fikk satt ord på hvor ensom og isolert jeg var. Og det betydde faktisk at jeg fikk etablert kontakt, som igjen førte med seg nye kontakter, forteller hun. 

Mathias Lasgaard, forsker ved Syddansk Universitet, sier at ensomme ofte kan føle seg som tilskuere til andres liv, og at de selv er isolerte og marginaliserte. Det kan gi en følelse av meningsløshet og håpløshet. 

– Mange ensomme holder ensomheten sin skjult. De føler skam og gir ofte seg selv ansvaret for situasjonen.

Lasgaard mener at det kan være vanskelig å komme seg ut av ensomheten hvis den har vart lenge. 

– Da tolker man ofte mange ting negativt og tar raskt et avslag som et personlig nederlag. Et godt råd er å bruke det nettverket man har og langsomt forsøke å utvide det. De fleste har et eller annet nettverk – kanskje familie som bor langt unna, og som man kunne gjenoppta kontakten med.

Følelsen av ensomhet har fulgt Helle siden barndommen. Hun er vokst opp med moren og stefaren, og den lille familien flyttet mye på grunn av stefarens jobb. Det betydde at Helle ofte byttet skole og aldri rakk å etablere nære vennskap før de flyttet igjen.

– Ensomhet har alltid vært en del av meg, sier hun. LES OGSÅ: Tre veier ut av ensomheten

Kompleks ensomhet

Fra barnsbein av lærte Helle raskt å avkode omgivelsene sine og omstille seg til nye situasjoner. Likevel lyktes det henne i løpet av årene i København å få to nære venninner som hun delte det meste med, men begge relasjonene ble kompliserte og endte brått. Etter at hun flyttet, har moren vært hennes nærmeste voksne relasjon.

– Jeg har vært medlem av et singelnettverk i flere år, men drar sjelden på arrangementene. Det føles ofte helt uoverkommelig, det virker så overveldende å skulle bryte ensomheten. Det er selvfølgelig en stor dobbelthet i det, fordi jeg jo jobber med parterapi og sexologisk rådgivning. Jeg guider og hjelper andre med å bryte negative mønster, men personlig klarer jeg det ikke i denne sammenhengen. Det kommer hele tiden noe i veien, eller jeg finner på noe for å unngå nederlag og avvisning.

Det er åtte år siden Helle hadde en kjæreste sist, og hun føler seg ennå ikke klar for å slippe en mann inn i livet sitt. Hun beskriver ensomheten sin som «kompleks».

Noen ganger prøver hun selv å etablere ­kontakt, andre ganger trekker hun seg, både fra potensielle kjærester, venner og ikke minst fra familien sin. Helle har for eksempel prøvd å sitte alene på julaften i det store huset i Thyregod, til tross for invitasjoner fra familien. Det ble en veldig vanskelig kveld å komme seg igjennom.

– Ensomhet kan være invalidiserende

– Det kan bli vanskelig med for mye samvær og for mye hygge med familien. Det blir en for stor kontrast til min hverdag, og jeg føler meg enda mer ensom etterpå. Derfor velger jeg det heller bort. Og likevel er det ille å være alene på julaften. Jeg prøver hver gang å si til meg selv at julaften bare er som en hvilken som helst dag, men det er den jo ikke.

– Ensomhet kan være invalidiserende, ifølge forsker Mathias Lasgaard. 

– Ensomhet er skambelagt og et tabu, på samme måte som depresjon var det en gang i tiden, og det kan være farlig for helsen å være ensom, sier han.

Forskeres påstand om at ensomhet er farligere enn røyking og fedme, er de siste fem–ti årene i økende grad blitt dokumentert, forteller Lasgaard. Vedvarende ensomhet øker risikoen for tidlig død på linje med røyking, samt økt risiko for hjerte- og karsykdommer og forhøyet blodtrykk. Hvorfor det er slik, vites ikke ennå. 

– Vi antar at det henger sammen med at ensomhet fører med seg andre helseskadelige forhold – at man spiser usunt, er mindre fysisk aktiv og har et høyt stressnivå som bryter ned kroppen.

Lasgaard sier at i faresonen for å bli ensom er særlig dem som har svak tilknytning til arbeidsmarkedet, er arbeidsledige eller er førtidspensjonert. Å ha en jobb er en beskyttende faktor i seg selv. Det samme er et parforhold. Mange ensomme bor alene.

For sju år siden kom et vendepunkt for Helle. Hun ble fostermor for en nå 16 år gammel jente. Plutselig begynte de andre foreldrene å hilse på henne, og hun opplevde at hun ble litt mer en del av byen. I dag har hun tre–fire nære relasjoner i området. Dem treffer hun jevnlig, men selv de «kjenner meg bare overflatisk og ikke dypt, innerst inne, der jeg er aller mest sårbar».

I høst tok hun en stor beslutning og meldte seg på en programserie på tv om ensomhet, først og fremst for å være med på å bryte et tabu. Det har gitt henne ny energi og handlekraft. Men mest av alt har en jobbmessig endring vært av avgjørende betydning.

– Jeg har ansatt en kvinne i fleksijobb åtte timer i uken, og jeg gleder meg som et barn til de dagene hun skal komme. Hun er en fantastisk hjelp for meg, og samtidig gir det meg så mye at vi skal gjøre noe sammen. At jeg spiller en rolle for henne, og at vi har et jobbfellesskap. Det har jeg ikke hatt i løpet av mine ti år som selvstendig næringsdrivende. Vi går veldig godt sammen.

Det gjelder mange

Mer enn 70 000 nordmenn oppgir at de ikke har noen fortrolige eller venner å vende seg til når de trenger noen å snakke med. Mer enn hver femte nordmann føler seg ensom.
Kilde: helsenorge.no 

Gjør en forskjell! 

1. Snakk høyt om ensomhet og om at det er en naturlig følelse, og at derfor ingen er alene om det.
2. Se menneskene rundt deg. Se dem i øynene, og hils på dem.
3. Vær vennlig insisterende. Når man har følt seg ensom lenge, kan det være overveldende plutselig å bli sett og invitert inn. Derfor kommer en del til å si nei takk. Det skal du respektere. Men det betyr ikke at du ikke skal prøve igjen. 
4. Ta initiativ til nye relasjoner. Be naboen på kaffe, inviter et par fra håndballaget med hjem, eller sett deg ned og slå av en prat med den eldre damen på benken.
5. Bli frivillig. Der er mange tilbud til mennesker som føler seg ensomme, og som trenger frivillige hjelpere. Det kan samtidig styrke ditt eget nettverk.
6. Vær inkluderende. Gjør de gruppene og fellesskapene du er en del av, mer åpne. Inviter en kollega med på lunsj. Hils på de nye – og de stille.
Kilde: modensomhed.dk

Tekst: Mette Buch Jensen, redaksjonen@kk.no. Denne reportasjen står også på trykk i KK nr 5/2016.