Lise Karlsnes:

- Enten jobbet jeg, ­eller så lå jeg forkjølet i sengen

For første gang på 20 år har popstjernen Lise Karlsnes funnet en ekte, indre ro. Den skulle hun gjerne ha funnet før.

– Jeg har lært at jeg er mye
mer sårbar enn hva jeg har
tillatt meg å kjenne på,
sier Lise Karlsnes. FOTO: Astrid Waller
– Jeg har lært at jeg er mye mer sårbar enn hva jeg har tillatt meg å kjenne på, sier Lise Karlsnes. FOTO: Astrid Waller Vis mer
Publisert

Lise Karlsnes (40)

Gestaltterapeut og musiker
Samboer.
Bor i Oslo.

– Jeg har endelig lært meg at alt i ­livet kommer til en slutt, og det å kjempe mot akkurat det er en utrolig slitsom kamp.

Hun tar en pause fra den duggfriske rødbetsalaten og ser mot meg med de brune øynene sine.

– Jeg er mye tøffere enn jeg noen gang har trodd.

Helt siden hun var 19 år gammel og spradet rundt foran et fullsatt, ivrig publikum, har hun vært «hun ­vokalisten i Briskeby». «Alle» vet hvem Lise Karlsnes (40) er – hun som alltid var kledd i tettsittende skinndrakter, og som hver eneste gang hevet den karakteristiske ­høyrearmen rett til værs så fort «This is Propaganda» runget over folkehavet.

– Nå er det akkurat som om volumet på hverdagen har stått på 11 i 20 år, og så er det plutselig skrudd ned til fem. Det er godt at det er litt rolig, så jeg bare kan ­kjenne etter hvem jeg egentlig er.

– Hvem er du, da?

– Herregud, det høres kanskje teit ut, men er det lov å si at jeg er en versjon av meg selv som jeg liker ganske godt?

Hun smiler og lar svaret på sitt retoriske spørsmål ­forsvinne ned i en god slurk ­«golden ­islatte».

- Jeg synes det er fint å bli eldre

Klesstilen er sommerlig og kledelig ­avslappet. Vennlig som få snakker hun ut om dagens tilværelse. Hun finner stolt fram et gammelt bilde hun og faren nylig gravde fram fra boden hjemme. Bildet ­viser en tre år gammel Lise som står i hagen hos ­foreldrene i Tønsberg, med en militærgrønn vannkanne i venstre arm og selvfølgelig: høyrearmen ikonisk ­eggende i været.

Lise skulle åpenbart tidlig krøkes.

– Jeg vet ikke hva det betydde, men «oppmerksom­heeeeet», sier hun og veiver synkront med armene opp i været for å illustrere behovet hun hadde for å bli sett.

Det at jeg skulle leve av å by på meg selv, kom som en overraskelse, men det var kanskje ikke så overraskende.

Hun ler.

Det er allerede gått noen år siden hun gradvis begynte å trappe ned på artistlivet og skape rom for andre ting. Briskeby ligger i «kunstig koma», som hun sier. Behovet for 260 reisedøgn i året og et liv i turnébuss er ikke ­lenger like til stede. Ei heller den store drømmen om å bli en internasjonal popstjerne. Det var målet som 20-åring, ikke som 40-åring – og det lever hun angivelig godt med.

– Der hvor jeg tidligere gikk med høye hæler, velger jeg nå oftere joggesko eller flate boots. Teit bilde, men det var det som dukket opp.

– Jeg er ferdig med mange ting og er samtidig mer jorda nå, både fysisk og mentalt. Nå har jeg begynt å få litt grått hår også, men jeg synes det er fint – å bli eldre, altså. Ting kommer ikke gratis lenger i samme grad som før. Jeg må jobbe hardere for å vedlikeholde, og desto viktigere er det å holde meg frisk og ta vare på meg selv.

– Det er godt at det er litt
rolig, så jeg bare kan kjenne
etter hvem jeg egentlig er,
sier Lise Karlsnes. FOTO: Astrid Waller
– Det er godt at det er litt rolig, så jeg bare kan kjenne etter hvem jeg egentlig er, sier Lise Karlsnes. FOTO: Astrid Waller Vis mer

– Jeg levde som en av-og-på-knapp

Lise priser seg nå lykkelig med en rolig kveld hjemme på sofaen med god mat, fyr i peisen og et raust glass vin.

– Æsj, det er jo så klisjé, men det er jo sant, da.

Legg forresten til at jeg liker å slite meg ut fysisk på en eller annen måte før jeg stuper ned i sofaen. Jeg liker å gjøre meg fortjent til ting – da smaker det litt bedre.

– Pusher du deg hardt?

– Jeg har jo lært at jeg tåler litt blodsmak i munnen, men det er ikke nødvendigvis noe jeg etterstreber. En god balanse er vel viktigere for meg, og å utfordre meg selv ved å pushe grenser av og til og gå ut av komfortsonen.

Hun snakker om hvor mye hun har lært om seg selv siden karrieren peaket på tidlig 2000-tallet. Tempoet var så høyt at hun til slutt måtte få hjelp fordi hun over lengre tid hadde vært altfor flink til å «ta seg sammen».

Dråpen som fikk begeret til å renne over, var da hun sto bak sceneteppet på Roskilde og hadde så vondt i magen at hun krøket seg sammen i smerter. På det tidspunktet var hun ikke forberedt på at ting kunne føles utfordrende i ulike ­perioder i livet. Tanken hadde ikke engang streifet henne at akkurat hun kunne bli møtt med utbrenthet eller en form for angstlidelse.

– Jeg levde som en av-og-på-knapp. Enten jobbet jeg, ­eller så lå jeg forkjølet i sengen og håpet på å bli frisk til ­neste jobb.

Sånn fortsatte det, helt til hun innså at hun trengte hjelp.

– Jeg måtte snakke med et menneske som ikke hadde noen forventninger til meg. Jeg hadde behov for noen som ikke dømte meg og en relasjon hvor jeg helt konsekvensfritt kunne si at «det er litt mye nå».

Lise oppsøkte psykolog. Det fungerte bra, i hvert fall for en kort periode. Men helt ut av det blå bestemte hun seg for å slutte å gå i terapi. Hun ser tilbake på seg selv som en trykkoker; det var akkurat som om hun fikk luftet bitte litt, kvitte seg med det verste trykket, før hun skrudde på ­knappen og var klar for å ta seg sammen igjen.

– Mener du at du skulle gjort noe annerledes?

– Det er lett å være etterpåklok, og jeg skulle helt sikkert roet kraftig ned, men det var ikke mulig for meg akkurat da. I tillegg tror jeg at grunnen til at du og jeg sitter og snakker om dette nå, er fordi det skjedde. Nå er jeg bare glad for at jeg har de riktige verktøyene å bruke om det ­samme skulle skje igjen.

Det var faktisk ikke før hun startet med studiene i gestaltterapi for fire år siden, at hun begynte å snakke jevnlig med en profesjonell og konsentrere seg om egen psykisk helse. Siden det har hun lært mye. Nylig fullførte hun nemlig gestaltterapeutdanningen sin, og snart henges vitnemålet opp på veggen.

Jeg liker å gjøre
meg fortjent til ting
– da smaker det litt
bedre, sier Lise. FOTO: Astrid Waller
Jeg liker å gjøre meg fortjent til ting – da smaker det litt bedre, sier Lise. FOTO: Astrid Waller Vis mer

– Det er så godt å være en som kan hjelpe

Lise har i flere år hatt et ønske om å jobbe direkte med mennesker, og hun har mange ganger lekt med tanken om å bli noe annet, parallelt med at hun i en årrekke har livnært seg på å spille i brylluper og på fester, tatt DJ-oppdrag, ­skuespilleroppdrag og dubbet tegnefilmer.

Likevel kom hun over akkurat denne utdanningen ved en ren tilfeldighet. Hun luftet ideen til venner og bekjente som hadde positive assosiasjoner til denne typen form for terapi. Før hun visste ordet av det, var studieløpet i full gang.

Hun husker med gru første dag på høgskolen. Da de skulle ta runden og presentere seg:

– Jeg ble litt flau. «Ja, eh … jeg har jo sunget i band, da.» Etter noen dager spurte jeg de andre om de syntes det var ubehagelig eller rart. Men det er jo sånn at folk har mer enn nok med seg selv.

Folka som går i terapi hos Lise, er så mange. Det er ­kvinner, og det er menn, unge som gamle. De som er ­deprimerte og de som lurer på om de skal bytte jobb.

Med et studielån for første gang i en alder av 40 år er hun i alle fall overlykkelig over at hun trosset sine egne alders­fordommer. At hun er et bevis på at det aldri er for sent. Det håper hun at andre også kan bli inspirert av.

– Jeg føler meg så enormt ydmyk over å ha funnet en ­lidenskap nummer to. Det føles meningsfullt å ha en jobb parallelt med å være artist.

– Hvordan er det når folk skal inn i terapirommet og blir møtt av Lise Karlsnes? Hvordan tar de det?

– Jeg har egentlig ikke fått noen sterke indikasjoner på at noen synes det er rart. Det kan jo hende de får høre om meg på grunn av et intervju i KK eller at jeg har vært på tv og snakket om det, men jeg føler heldigvis ikke det setter noen begrensninger for at klienten og jeg kan skape en god terapeutisk allianse og arbeide godt sammen.

Ingen klienter har uttalt at det har vært noe forstyrrende at de kjenner til meg som artist før de møtte meg som terapeut.

Å jobbe som terapeut hadde hun ikke trodd hun skulle gjøre for ti år siden.

– Det er så spennende hvor fort ting kan forandre seg. Plutselig blir du introdusert for en person, som igjen introduserer deg for noe annet – så blir det en ny lidenskap.

Som gestaltterapeut bruker man mye av seg selv i møtet med klienter. Egne erfaringer og egen tilstedeværelse trekkes inn i samtalen. Her har Lise mye å bringe til torgs.

– Jeg er jo mye kropp!

Hun snakker engasjert om den nye hverdagen. Om egen praksis, om læringskurven og de nære menneskemøtene. Det var dette som måtte til for at hun skulle slå seg ­ordentlig til ro.

– Det er så godt å være en som kan hjelpe. På min måte har jeg kanskje vært det lenge ved at jeg har stått på scenen og gitt folk et avbrekk fra hverdagen. Men nå er det ikke å underholde det handler om, men å skape et trygt rom for å kunne utforske og finne støtte der det trengs. Det miljøet er jeg klar for å omfavne.

– Har du lært noe om dine egne mønstre gjennom studiet?

Hun nikker kontant.

– Jeg har lært at angrep ikke nødvendigvis er det beste forsvar, og at jeg er mye mer sårbar enn hva jeg har tillatt meg å føle. Det har nok bodd en sårbarhet i meg som jeg ikke har orket å se på, og som kanskje har holdt meg mye mer tilbake enn det jeg har vært klar over. Nå ser jeg på sårbarheten min som en ­styrke.

Lise trekker fram et intervju hun gjorde for ti år siden – som for øvrig også lå godt gjemt i boden hjemme hos mamma og pappa.

Det jeg snakket om i intervjuer da … så flaut. Den dama som snakket der – hun hadde ikke tenkt på noen ­utdanning, for å si det sånn.

Lise rister på hodet før hun ser ned i fanget med et smil.

– Nei da, jeg var et fint menneske da også, på min måte. Jeg var meg med de erfaringene jeg hadde gjort meg så langt i ­livet. Nå er ikke den fasaden viktig for meg på samme måten, det er blitt viktigere for meg å være den jeg er, fullt ut.

Er det lov å si at jeg er
en versjon av meg selv
som jeg liker ganske
godt? sier Lise. FOTO: Astrid Waller
Er det lov å si at jeg er en versjon av meg selv som jeg liker ganske godt? sier Lise. FOTO: Astrid Waller Vis mer

– Jeg liker å verne om privatlivet mitt

Selvstendig næringsdrivende har hun vært hele livet, det er hun fortsatt, i begge leirene. Forskjellen er at hun som ­artist er mer avhengig av et team, av planlegging og av at mange mennesker gjerne skal settes i sving.

Som terapeut trenger hun bare å huske nøkkelen til kontoret.

– Kolleger er viktig, da. Jeg liker å være en del av et team. Jeg likte bedre å spille i band enn å være soloartist, fordi jeg får energi av å dele oppmerksomheten med andre.

Apropos team. Tidligere har Lise sagt at hun verken ­ønsker seg barn eller å gifte seg. Som 14-åring opplevde hun at foreldrene hennes skilte seg, og etter en så stor skuffelse i livet var hun 100 prosent klar på at hun ikke skulle ­gjennom det samme.

– Er du like sikker på det fortsatt?

– Det er jo et valg jeg har tatt. Og når du velger én ting, velger du bort noe annet.

– Men jeg har lært aldri å si aldri. En av fordelene med å være menneske, er at vi kan ta et valg og at vi kan endre mening – og at det er lov.

Hun har vært samboer i flere omganger, sjelden singel mer enn et halvt år om gangen. I dag er hun godt fortøyd i et trehus i Oslo sammen med kjæresten. I tillegg har de et lite feriehus sammen utenfor byen.

Kjæresten velger hun å holde privat.

– Jeg liker å verne om privatlivet mitt, jeg kjenner at det er viktig for meg å ha tydelige grenser. Jeg er veldig fornøyd med ting slik de er akkurat nå og med den ­balansen jeg har funnet. Jeg vet jo ikke hvordan ting vil se ut om ti år, men hvis jeg kan ønske meg noe, så er det mer av det jeg allerede har. At jeg har en ro, at jeg ivaretar meg selv og dem jeg bryr meg om, at jeg fortsetter å utfordre meg selv og utforsker ­livet utenfor komfortsonen. Jeg håper at jeg kommer til å ha en god og veletablert praksis som terapeut som jeg samtidig balanserer med behovet for å stå på en ­scene og underholde.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer