Cato Zahl Pedersen

- Er ikke stolt over det som skjedde

Cato Zahl Pedersen og kona Märtha åpner opp om hva de gjorde da de sto i ekteskapets største krise - og hvordan de kom styrket ut av det.

CATO ZAHL PEDERSEN: Cato sammen med kona si, Märtha Zahl. Foto: Ida Bergersen
CATO ZAHL PEDERSEN: Cato sammen med kona si, Märtha Zahl. Foto: Ida Bergersen Vis mer
Publisert

Idet jeg nærmer meg oppgitt adresse, gjennom snødekte veier og tåke, ringer Cato Zahl Pedersen (65) for å gi instrukser om parkering og hvordan jeg kommer meg frem til leiligheten. Kona hans, Märtha Zahl (78) står og smiler og vinker fra vinduet.

Når jeg kommer inn, rekker Cato frem armen. Jeg spør hvordan man hilser – i og med at han rekker frem klypa. «Bare ta tak i klypa» svarer han. Jeg gjør som han sier. «Sånn, nå har vi hilst» smiler han.

Ekteparet bor i toppetasjen i en blokk på Nesoddtangen. Der har de bodd i rundt 10 år. Egentlig er utsikten helt strålende, forteller de, men i dag er det grått og tung tåke.

Märtha serverer kaffe og naboens hjemmelagde sjokoladekuler. Det er kun et par dager siden de kom hjem fra ferie i Thailand, og feriegløden er på plass.

Etter ulykken

Cato startet idrettskarrieren i 1980. Men hva var det som førte han til idretten?

Det hele startet fra sykesengen, da han som 14-åring så vidt overlevde en ulykke hvor han fikk 17.000 volt gjennom kroppen. Armene måtte amputeres.

ETTER ULYKKEN: 14 år gamle Cato. Foto: Privat
ETTER ULYKKEN: 14 år gamle Cato. Foto: Privat Vis mer

- Jeg hadde en veldig omsorgsfull mor, som ikke utfordret meg etter ulykken. Foreldre skal støtte ungene sine, men jeg måtte overbevise mor om at jeg klarte meg. Jeg ville motbevise alle som tenkte «stakkars deg» - for det er så misforstått godhet i å ikke stille forventninger og krav, fordi du har en skavank eller begrensning. Det er da du egentlig trenger å pushes, mener han.

Han stopper opp litt, og ser på kona som sitter ved siden av han i den turkise sofaen.

- Jeg fant en kone som er kontrasten til moren min. Jeg skjønte tidlig at hun var en bra dame, så vi flyttet sammen i studietiden, og da forventet hun at jeg skulle vaske opp og vaske tøyet mitt selv. Det var ikke jeg vant til. Så da lurte jeg på om det egentlig var en god idé, ler han.

- Du var lat, smeller det fra Märtha.

- Ja, jeg er jo grunnleggende lat. Jeg må ha gode grunner til å engasjere meg, hvis ikke slapper jeg veldig godt av, og gjør ingenting, svarer han.

Liker motstand

Cato har vokst opp med motstand, og vært fast bestemt på å motbevise.

- Jeg både liker og trenger motstand – da trives jeg best. Som for eksempel da jeg skulle gå til Sydpolen. Mamma mente jeg var gal – jeg var jo ingen sydpolfarer. Men så lenge viljen er der, får du til det aller meste. Selv om det er langt, kaldt og tungt, sier han, og fortsetter:

- Jeg må leve med armløshet resten av livet. Når du ikke har noe valg, må du bare løse det. Og så finner du ut at det ikke er alt du klarer, og da er det fint med en håndsrekning.

Igjen ser han på Märtha.

- Jeg ville ikke trivdes alene. Jeg klarer mye, men jeg trenger noen.

IDRETTSGALLAEN: Cato og kona på Idrettsgallaen i 2009. Foto: Andreas Fadum
IDRETTSGALLAEN: Cato og kona på Idrettsgallaen i 2009. Foto: Andreas Fadum Vis mer

Slik møttes de

Paret møttes da Cato var på en treningssamling på Beitostølen, hvor Märtha var student på Idrettshøgskolen. Det er snart 45 år siden. Første helg var treningssamling for laget i alpint, og den neste helgen skulle han dit med langrennslaget.

Den første helgen, møtte han Märtha. De fant tonen, og begge to gledet seg over at de mest sannsynlig ville se hverandre helgen etter. Og sannelig sto ikke Märtha og veivet med armene da Cato var tilbake helg nummer to.

- Han kom ikke hjem igjen på søndagen den helgen, ler Märtha.

Aldersforskjell

På dette tidspunktet var Cato 20 år gammel, og Märtha var 33 år.

- Hva tenkte dere om aldersforskjellen?

- Vi har egentlig overlatt andre til å tenke noe om det, svarer Märtha.

- Jeg tenkte ikke på det – vi ble interessert i hverandre. Og det så ikke ut som at hun var 33 år, ler Cato.

Märtha passer på å fortelle Cato at det er mange som tror at hun er yngre enn ham. Det er det grå håret hans som gjør det, mener hun.

- Det handler jo om når i livet man møtes. Det er jo klart at 13 år gamle Märtha ikke ville hatt noe med et spedbarn å gjøre, og når hun bikker 80, er jeg fortsatt på 60-tallet, og da vil kontrastene bli større. I midtfasen av livet betyr ikke alder noe, mener Cato.

- Det hadde sikkert vært annerledes om jeg var syk og tuslete, og hatt problemer med hodet eller kroppen. Jeg er jo ikke en gammel dame i hodet mitt, sier Märtha.

- Du holder deg ung når du er sammen med en ungdom, vet du, svarer Cato med et lurt smil.

ALDERSFORSKJELL: Det er 13 år som skiller de to, men det har aldri vært noe problem. Foto: Ida Bergersen
ALDERSFORSKJELL: Det er 13 år som skiller de to, men det har aldri vært noe problem. Foto: Ida Bergersen Vis mer

Fortsatt forelsket

Paret giftet seg i FN-kapellet i New York, to år etter at de møttes. Mens Cato holdt på med idretten, har Märtha vært innom flere forskjellige jobber – blant annet som gymlærer på videregående skole. Men etter Catos Sydpolen-ekspedisjon tok det helt av, og hun gikk inn i rollen som manageren hans. De har altså vært tett på hverandre på flere arenaer opp gjennom årene.

- Og dere er fortsatt ikke lei?

- Nei, vi er vel per definisjon rimelig forelsket fremdeles. Jeg synes Cato er veldig sexy, sier Märtha, med et bredt smil.

- Vi er ikke et par som sitter mye hjemme i sofaen og kjeder oss. Vi har frihet til å holde på med hvert vårt. Innimellom reiser Märtha bort for en periode, og da må jeg klare meg selv. Å være borte fra hverandre av og til, styrker forholdet, mener Cato.

FULL KRANGEL: Etter å ha kommet skjevt ut i første uke av «Farmen kjendis», eskalerer det ytterligere mellom Bahare Viken og Cristian Brennhovd. Slik gikk det da vi inviterte dem inn for å løse konflikten. Video: Thea Hope/ Rød Løper Vis mer

Blir en del diskusjoner

Cato har tidvis vært mye borte i forbindelse med jobb, og Märtha har en post-polio-diagnose som krever behandlingsopphold og noen uker i varmen i løpet av vinteren.

- Om det blir kaldt, kommer alle «vondtene», og det blir veldig smertefullt. I tillegg kan jeg få spasmer.

- Du er snart like ubrukelig som meg, kommenterer Cato, og Märtha bryter ut i latter igjen.

- Det hjelper ikke å ha 10 fingre om du ikke kan bruke dem, sier han.

Den ertende tonen er gjennomgående under hele intervjuet. De nøler ikke med å irettesette hverandre, og små diskusjoner dukker opp underveis. Men da de for første gang fikk høre fra kjentfolk at «dere krangler jo hele tiden!» - så de ut som to spørsmålstegn begge to. «Vi krangler da aldri?» var deres første reaksjon.

- Vi diskuterer mye, og jeg skjønner at det kan fremstå som krangling. Vi er ganske sta begge to, og gir oss ikke. Men nå har vi lært av vi må skjerpe oss når vi er rundt andre. Jeg skjønner at det ikke er så festlig å høre på, sier Märtha.

Mest stolt av

Märtha hadde to barn fra et tidligere forhold da de møttes. Cato skulle ikke ha barn – han steriliserte seg i 1986. Han beskriver seg selv som «en egosentrisk drittsekk av en idrettsutøver som tenkte så kortsiktig». Men det finnes alltid en feilmargin ved slike operasjoner, og datteren deres kom til verden i 1987.

I tillegg til deres tre barn, har de seks barnebarn og to oldebarn.

- Av alt du har gjort så langt i livet – hva er du mest stolt av?

- Jeg er stolt av å være en familiemann, og ha en så flott familie. Og så er jeg veldig stolt over å virkelig ha presset meg under ekspedisjonen til Sydpolen, i tillegg til å ha vært med på å skape CatoSenteret. Medaljene nevnes jo ikke i denne sammenhengen, sier Cato, som for ordens skyld har 13 gullmedaljer i Paralympics.

BETSIGE FJELL: Cato har virkelig utfordret seg på mange arenaer. Foto: Aller Media
BETSIGE FJELL: Cato har virkelig utfordret seg på mange arenaer. Foto: Aller Media Vis mer

Spenningen slapp

Det kan være vanskelig å være kona til en person som legger ut på livsfarlige turer og ekspedisjoner. Märtha har vært fast bestemt på å aldri være et hinder for Cato, men det er én hendelse hun husker spesielt godt. Det var da hun ventet på et livstegn fra han da han gikk til Sydpolen.

Dette var julen 1994. Märtha var på Lanzarote for å unngå at det skulle bli et tomrom i hjemmet den julen. Klokken 15 på ettermiddagen, tredje juledag, fikk hun beskjed om at Cato og teamet hadde kommet vel frem. Hun ble selvsagt glad og lettet, men noen timer senere ble hun uvel.

- Jeg gikk for å legge meg, men da jeg la hodet på puta, kjente jeg at jeg måtte kaste opp.

Det var bare tre meter fra sengen til badet, men idet hun åpnet baderomsdøren, sto strålen ut av munnen hennes.

- Jeg kastet opp tvers igjennom hele rommet, og spraylakkerte hele veggen! Først da slapp spenningen jeg hadde gått med i tre måneder. Så måtte jeg bruke resten av natta på å vaske badet, sier hun, og ler godt.

- Etter det, var jeg i helt fin form igjen. Jeg hadde jo vært bekymret for Cato, men jeg holdt det inne, fordi jeg ikke ville bekymre barna. Jeg spilte kul på utsiden. Men etter tre måneder får du bygd opp litt spenning, for å si det sånn.

Utroskap

Etter et 45 år langt parforhold, har Cato og Märtha møtt på noen utfordringer. For 15 år siden ble det kjent at Cato hadde vært utro.

- Det er en vesentlig hendelse i livet, og man kommer ikke bort ifra at det er en del av vår historie. Men vi kom ut av det med styrket energi, sier Cato.

- Men det er ikke noe vi trenger en reprise på, for å si det sånn, kommenterer Märtha.

- Nei, vi trenger ikke det for å finne ny energi. Men på sikt har det styrket samlivet. Den hendelsen gjorde meg bevisst på hvordan man kan få det best mulig sammen, og at man må jobbe for det. Når over 50 prosent av forhold ryker i dag – noe av det sikkert utroskap – må det være noe i forholdet som det ikke er jobbet godt nok med, tror Cato.

Det er ikke unaturlig å tenke på om gresset er grønnere på den andre siden – spesielt når man har vært i et langvarig forhold.

- Å tro det, er veldig kortsiktig, altså. Det er ikke langvarig lykke på den grønne siden heller. Men det er ikke kun fryd og gammen å være gift med en harstadværing, sier Cato, og ser lurt på kona si.

- Det sier du kun for å provosere meg, svarer hun lattermildt.

Slik klarte de å komme seg videre

- Hvordan klarte dere å komme dere videre?

- Vi hadde en grunnleggende vilje og et ønske om å fortsette å være et ektepar. Ingen av oss ville skilles, og da er det bare én ting å gjøre: Ta på seg arbeidshanskene, finne ut hvor man står, og hva man skal gjøre. Det er ikke enkelt – det er en prosess. Men om du virkelig vil, fikser du det, sier Märtha.

- Jeg er ikke stolt over det som skjedde, men jeg er veldig glad for at vi kom oss igjennom det, sier Cato.

SOLID: Cato og Märtha har et solid ekteskap. Foto: Ida Bergersen
SOLID: Cato og Märtha har et solid ekteskap. Foto: Ida Bergersen Vis mer

Setter friheten høyt

- Hvilke egenskaper setter dere mest pris på hos hverandre?

- Vi har mange felles interesser, men det jeg liker best ved Märtha, er friheten hun gir meg – hun forventer ikke at vi skal sitte oppå hverandre. Hun utfordrer meg, er åpen, ærlig, og veldig direkte. Og så er hun passe kjærlig.

Märtha forteller at de går og kysser på hverandre mange ganger om dagen.

- Om Cato skal ned på søpla, får jeg et kyss først. Det er koselig. Vi har felles kjærlighetsspråk. Og så vet vi at vi har hverandre – noe som er veldig viktig.

Men det er én ting Cato vil trekke frem, som han ikke er så fan av.

- Märtha har altfor mange vesker. Det er helt håpløst å være med henne på kielferga, om vi går forbi en veskebutikk.

Märtha ler godt.

- Jeg har en veskefetisj! Jeg klarer ikke å gå inn i en veskebutikk uten å sikle. På ekte – jeg sikler!

Hederspris

For noen uker siden var Cato på Idrettsgallaen, hvor han mottok den gjeve hedersprisen. Det betydde mye.

- Det var veldig stort og flott – en mektig opplevelse. Jeg tenkte på den kampen jeg har kjempet, for funksjonshemmede, paraidrett og inkludering… det ble veldig rørende, og overveldende. Det er en pris til alle som er opptatt av den bevegelsen. For det er jo ikke bare meg, men jeg har vært en slags frontfigur, sier Cato.

HEDERSPRIS: Cato Zahl Pedersen fikk Idrettsgallaens hederspris i 2024. Foto: Ole Martin Wold / NTB
HEDERSPRIS: Cato Zahl Pedersen fikk Idrettsgallaens hederspris i 2024. Foto: Ole Martin Wold / NTB Vis mer

Han ble så tatt på sengen av det hele, at han glemte å takke sin aller viktigste støttespiller, som har stått stødig ved hans side i 45 år.

- Er det en jeg virkelig skal takke, så er det kona. Selve fundamentet hjemme. Jeg gjorde det ikke da, men jeg gjør det nå, smiler han.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet