HAVETS DYR: Håkjerring var et av dyrene Erika fikk se. Hun lot seg fascinere av hver fisk mannskapet fikk ombord. FOTO: Privat
HAVETS DYR: Håkjerring var et av dyrene Erika fikk se. Hun lot seg fascinere av hver fisk mannskapet fikk ombord. FOTO: Privat Vis mer

Krabbefiske

Erika (21) jobber i Barentshavet

Hun ville flytte til Spania. Isteden dro hun på snøkrabbefiske i Barentshavet og fant sin drøm i 40 minusgrader.

Publisert

I 40 minusgader står Erika Eeg (21) fra Kristiansand ombord på M/S «Northeastern». Det krever sin kvinne å fiske snøkrabber i Barentshavet. For de fleste av oss er det heller ikke vanlig å stadig se isbjørn, nise, spekkhoggere, sel og blåhval.

- Når jeg står der på dekk og ser utover havet og himmelen, og det er helt stille. Ja, da skjønner jeg virkelig hvorfor jeg er der, og alle dagene med dårlig vær på sjøen er glemt. Det er jo mye av den samme utsikten hver dag, men likevel. Det er så fint. Det går nesten ikke an å beskrive det. Det er... som et eventyr, sier 21-åringen fra Flekkerøy i Kristiansand.

Man kan egentlig bare lukke øynene og prøve å forestille seg hva hun mener når hun snakker om de fineste dagene ombord på «Northeastern». Turene har gitt henne opplevelser for livet, men noen av dagene har vært også vært både tøffe og iskalde. Hun har innimellom lengtet hjem, og hun har opplevd at båten har satt seg fast i isflakene.

HAVISEN: «M/S Northeastern» manøvrerer seg framover i isflakene. Det er en smal båt. FOTO: Privat
HAVISEN: «M/S Northeastern» manøvrerer seg framover i isflakene. Det er en smal båt. FOTO: Privat Vis mer

- Båten er ganske smal og vi har hatt oppi 13 meter høye bølger. Da var jeg ganske redd, men jeg blir ikke sjøsyk. På det kaldeste jobber vi i 40 minusgrader ute på dekk. Vi er i bevegelse hele tiden, står man stille i 10 minutter, blir man iskald. Jeg får ofte høre at jeg har for mye klær på meg, men det er fordi jeg fyser så lett. Jeg pleier å ha en tynn ullgenser og joggebukse under dressen, forteller hun.

21-årsdagen feiret hun ombord, og ble gjort stas på med ostekake og brownies. Kapteinen sørget for bursdagssang over anlegget, og hun ble gratulert av mannskapet ombord.

- Det var spesielt å feire bursdagen der, men også veldig hyggelig, og jeg hadde en kjempefin dag. En av kollegaene mine ga meg en boks med Battery i presang, og han hadde pakket den inn og pyntet gaven med tau, sier hun og ler.

LES OGSÅ: Foreldrene døde etter kollisjon med elg

To tonn snøkrabber

Dagen ombord starter med frokost tilberedt i byssa, før det er vaktskifte på dekk, og Erikas skift tar over. Alle har sin faste plass på dekk, og det settes ut flere tusen teiner. Når de tas ombord og tømmes for snøkrabber, må teinene krokes, stables og fylles med agn før de settes ut igjen.

- På en god dag kan vi få rundt to tonn snøkrabber, som etter min mening er noe av det beste som finnes av sjømat. Under dekk har vi egen produksjonsavdelingen der krabbene kokes, renskes og fryses, for så å selges videre over disk. Snøkrabbene eksporteres også til Japan, sier hun.

Erika har dykket siden hun var sju år gammel. Her er hun med på tokt under arbeid til en av Erik Bakkevigs bøker om skipsvrak. FOTO: Privat
Erika har dykket siden hun var sju år gammel. Her er hun med på tokt under arbeid til en av Erik Bakkevigs bøker om skipsvrak. FOTO: Privat Vis mer

Erika har vært eneste jente på dekk, men det er andre kvinner ombord, selv om de er i mindretall.

- Alle er veldig greie mot meg, men man må være litt tøff og ha bein i nesa, og i begynnelsen måtte jeg bevise mer hva jeg klarer, siden jeg er jente. Vi blir som en kompisgjeng på dekk og har mye av den samme humoren. Heldigvis har jeg veldig gode kollegaer, og det er viktig siden vi jobber så tett sammen, sier hun.

Nå har hun mønstret av og gått i land etter sin femte tur. Hennes forrige periode på sjøen var på 107 dager, og egentlig ville hun vært med lenger.

- Men nå sa kapteinen at jeg måtte dra hjem og slappe av. Han sier til meg at jeg må bli flinkere til å slappe av, ler Erika.

Planen er å gå ombord en gang til, i slutten av mai, og det blir siste tur fram til sesongslutt 1. juli. Når hun er på land, bor hun på hjemstedet Flekkerøy og jobber litt i en barnehage. Sola skinner over skjærgården denne dagen, og Erika sitter på brygga ved familiens sjøbu og forteller om livet ombord på M/S «Northeastern». Varmedress og lue er byttet ut med sminke, jeans og en svart genser.

- Det er merkelig egentlig, for jeg har alltid hatt masse rare ideer, og det er ikke alt som blir utført. Rett før jeg fant ut at jeg ville dette, sa jeg til pappa at jeg hadde lyst til å flytte til Spania. Og han har alltid støttet meg, så han mente jeg burde gjøre det. Men da avreisedatoen nærmet seg, fristet det likevel ikke så mye å reise til Spania helt alene, forteller Erika.

- Jeg hadde lyst til å gjøre noe annerledes, og jeg kom plutselig på ideen at det hadde vært gøy å være fisker, og pappa støttet meg i det også, fortsetter Erika og ler.

LES OGSÅ: - Sa til psykologen at jeg aldri ville få meg kjæreste

Mye useriøst

Men det var ikke bare å gå ombord, og hun hadde ingen kurs. Erika spurte en bekjent om han hadde jobb til henne ombord på båten sin. Det hadde han ikke, men han tipset henne isteden om en Facebook-side for fiskere, der man kunne melde seg, også uten kurs.

- Det var noen som meldte sin interesse, men det var mye tull der også, og mange useriøse forespørsler. Noen syntes åpenbart også at det bare var stas å ha med ei jente, forteller Erika.

Hun fikk en avtale med et firma, men to uker før hun skulle mønstre på, ble hun kontaktet av M/S «Northeastern», som spurte om hun ville bli med og om hun kunne komme til Honningsvåg dagen etter. Erika kastet seg rundt, og 20. september i fjor mønstret hun på. Fiskebåten er rundt 51 meter lang, og ombord er de et mannskap på rett over 20.

- Jeg ble utrolig godt tatt imot, og alt var nytt og spennende. For hver eneste krabbe eller fisk vi fikk ombord, sa jeg at de ikke måtte slippe ut igjen før jeg fikk studert dem nøyere. Jeg er interessert i alle artene som lever i havet, og jeg er veldig glad i sjøstjerner. Jeg hadde min egen sjøstjernesamling på dekk, forteller hun.

Erikas store drøm var også å krysse av på bucket-listen at hun hadde sett isbjørn. Og siden resten av mannskapet visste om det, ropte de ofte «ulv, ulv» eller rettere sagt «bjørn, bjørn».

EN DRØM: Isbjørn sto på Erikas bucket-liste. Det var stort da hun fikk se isbjørn med unger. FOTO: privat
EN DRØM: Isbjørn sto på Erikas bucket-liste. Det var stort da hun fikk se isbjørn med unger. FOTO: privat Vis mer

- De ropte stadig falsk alarm, men vi fikk se isbjørn tre ganger. Da jeg så isbjørnen stå der med to unger, heldigvis på lang avstand fra oss i båten. Ja, det var helt fantastisk. Vi så også sel, hai, blåhval, spekkhoggere, håkjerring og nise. Men jeg var aldri redd. Enten var de på god avstand fra oss i båten, og de dyrene vi fikk ombord var stort sett døde, forteller hun.

Trives ved sjøen

Hun er oppvokst med «tean i tanga», som man sier på Sørlandet og har vært vant til sjøen og båtlivet fra hun ble født. Men det er langt fra en sommerdag på Sørlandet til en iskald og værhard dag på snøkrabbefiske i Barentshavet.

- Jeg vokste opp med pappa på Flekkerøy og har nok alltid vært ei pappajente. Stemoren min, Stina, kom inn i bildet da jeg var fire år gammel, og hun har også vært en veldig god støttespiller for meg. Etterhvert ble jeg storesøster til mine to yngre søsken, Maria (13) OG Christian (10). Det har vært utrolig fint å vokse opp på Flekkerøy, forteller hun.

Erika har alltid hatt et nært forhold til sjøen, og sammen med faren og bestekompisen hans har hun vært med på hummerfiske og krabbefiske fra hun var liten. Hun har gått i land på flere av holmene i skjærgården og overnattet der med venninner, og om somrene har familien nærmest flyttet inn i sjøbua på Flekkerøy, med sjøen rett utenfor stuedøra. Og hun har alltid elsket å bade og dykke.

Faren hennes, Ragnvald Eeg, er leder for dykkerklubben på øya. Han har også samarbeidet tett med Erik Bakkevig, som skrev flere bøker om skipsforlis på Sørlandet. Ragnvald Eeg var toktleder for flere dykkerruter på Agder og i Telemark under arbeidet med bøkene, og Erika var med på flere av disse turene. Bakkevig døde i 2016.

- Jeg var vel sju år første gang jeg prøvde å dykke. Jeg har også vært med å dykke på flere av skipsvrakene som er avbildet i boka, sier hun. Synes det er kult Erika har lyst til å jobbe videre til sjøs og kanskje prøve en annen fiskebåt på sikt. Planen var også at hun skulle også inn i marinen på Madla, men det er blitt utsatt på grunn av korona-situasjonen.

HJEMSTED: Erika Eeg er bokstavelig talt oppvokst med «tean i tanga» på Flekkerøy og har vært glad i sjøliv og båtliv siden hun var liten. FOTO: Silje Marie Rølland
HJEMSTED: Erika Eeg er bokstavelig talt oppvokst med «tean i tanga» på Flekkerøy og har vært glad i sjøliv og båtliv siden hun var liten. FOTO: Silje Marie Rølland Vis mer

- Venninnene mine synes det er kult at jeg har valgt litt utradisjonelt. Mange av dem sier at de selv aldri hadde turt å gjøre det samme. Men det er ikke så vanskelig, egentlig. Man må bare tørre å bevege seg utenfor komfortsonen og tørre å utfordre seg selv. Mye av det jeg gjør er rutinepreget, på samme måte som det er for venninnene mine som jobber i barnehage eller helsevesenet. Jeg tror nok det er mange jenter i dag som tør å velge utradisjonelt, men det er ennå en vei å gå, sier hun.

Kaptein ombord på «M/S Northeastern», Atle Forland, tror det kan være vanskelig å få jenter inn i et mannsdominert yrke, men han tror ikke at de må bevise mer enn sine mannlige kollegaer når de er ombord.

- Det er fint å få jenter ombord, og de klarer seg godt, og de trengs ombord. Det er til enhver tid to til fire kvinner ombord i forpleining, på dekk eller i fabrikk, sier han.

Fiskeridirektoratet: - Fokus på kvinner

I fiskermanntallet er det oppført 42 personer som er født i 2002 og yngre. Tre av disse er kvinner.

- De aller fleste av disse 42 har fiske som hovedyrke, det gjelder også for de tre kvinnene. I fiskermanntallet for 2020 er det registrert totalt 311 kvinner som har fiske som hovedyrke, mot 329 kvinner i 2019. 61 kvinner har fiske som bijobb i år, det er 8 færre enn i fjor, skriver senior kommunikasjonsrådgiver Vegard Oen Hatten i en e-post.

Fiskeridirektoratet har tidsserier som viser at kvinneandelen blant de som har fisker som hovedyrke fra 2009 og frem til 2019 (fra 271 til 329) har variert noe, men har hatt en jevn stigning fra 2015. Det har vært en ganske stabil kvinneandel i fiskeriene av de som har det som bijobb fra 2009 – 2019.

- Rekrutteringskvoter er et eksempel på et tiltak der man har fokusert på økt kvinnedeltagelse. Fiskeridirektoratet har oppfordrer kvinner til å søke disse, forteller Hatten.

LES OGSÅ: Da barna flyttet ut, kvittet Katarina seg med nesten alt hun eide

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer