Matglede:

«Et år senere var jeg tvangsinnlagt fordi jeg nesten hadde sultet meg selv til døde»

Linnéa Myhre kjempet med spiseforstyrrelsen. Nå gir hun ut kokebok om matglede - sammen med sitt store forbilde.

WHEN LIFE GIVES YOU LEMONS: Helt siden hun utviklet spiseforstyrrelse som tenåring, har Linnéa Myhre kjempet for å ta maten tilbake. Med kokeboken Matglede, vil hun nå sette fokus på måten vi snakker om mat på. Foto: Sara Johannessen / Kagge Forlag.
WHEN LIFE GIVES YOU LEMONS: Helt siden hun utviklet spiseforstyrrelse som tenåring, har Linnéa Myhre kjempet for å ta maten tilbake. Med kokeboken Matglede, vil hun nå sette fokus på måten vi snakker om mat på. Foto: Sara Johannessen / Kagge Forlag. Vis mer
Publisert

Det året jeg begynte å rote med maten, kan jeg huske at jeg forsikret mamma om at jeg var altfor glad i mat til at jeg noen gang kunne slanke meg. Jeg husker at jeg mente det.

Et år senere var jeg tvangsinnlagt fordi jeg nesten hadde sultet meg selv til døde.

Det er en sjelden kokebok Linnéa Myhre og Wenche Andersen kommer med denne høsten, Matglede.

Innimellom Wenches oppskrifter på velsmakende frokoster, småretter, kosemat og middager, skriver Linnéa om veien inn og ut av spiseforstyrrelsen hun utviklet i tenårene. Og om det hun beskriver som jakten på matgleden.

Den vonde erfaringen har gitt et stort engasjement for hvordan vi snakker om mat.

- Mange vet ikke hvor farlig det kan være å snakke negativt om mat, men barn lærer i tidlig alder. Det var det som skjedde med meg.

BOKAKTUELLE: Det er lett å tenke at den tidligere sinnabloggeren og landets blideste tv-kokk er et umake par. Men Linnéa Myhre og Wenche Andersen har begge kjempet med maten på hver sin måte. Foto: Sara Johannessen / Kagge Forlag.
BOKAKTUELLE: Det er lett å tenke at den tidligere sinnabloggeren og landets blideste tv-kokk er et umake par. Men Linnéa Myhre og Wenche Andersen har begge kjempet med maten på hver sin måte. Foto: Sara Johannessen / Kagge Forlag. Vis mer

De to er også et umake par, er det lett å tenke. Linnéa har vært kjent som sinnablogger. Nå er hun forfatter og programleder har i over et tiår snakket åpent om spiseforstyrrelse og depresjon.

Wenche er hele Norges blide matmor, som i nesten tre tiår har formidlet matglede som tv-kokk i God Morgen Norge på TV2.

Nå sitter de ved siden av hverandre på en kafé i Oslo, og i den neste timen skal de bytte på å konsekvent fortsette der den andre slutter.

Wenche ble et trygt ansikt

Linnéa var fem år gammel da hun så Wenche på God Morgen Norge for første gang. Gjennom det hun beskriver som en flyktig barndom der mye skjedde, ble Wenche et fast anker, et trygt ansikt hun siden har fulgt.

- Jeg ser opp til henne. Hun har en unik måte å snakke om mat på og formidle mat på. Det er ingenting som er slankemat, og da er det trygt.

- Jeg blir veldig stolt når jeg hører det, sier Wenche.

I de femten årene som har gått etter at Linnéa utviklet spiseforstyrrelsen, har det vært en kamp hver dag for å ta tilbake maten.

Jeg har måttet finne tilbake til matvarer jeg har mistet til dårlige opplevelser og minner, og lære meg hva mat egentlig er og betyr. Hvilke følelser jeg knytter til maten, og hvordan jeg bruker den. Uten å ha visst helt hvor jeg skal, har jeg snublet i mine egne bein flere ganger enn jeg kan telle, skriver hun i boken.

Det skulle ta mange år før Linnéa forstod hvordan hun kunne gjøre det, og at det ikke handlet om drømmekroppen eller et spesifikt tall på vekten.

Og at det var Wenche Andersen som satt på nøkkelen, med sitt ustoppelige engasjement for sesongbaserte varer og gleden over å samles rundt bordet.

Det er jakten på matgleden som er den røde tråden i kokeboken de har laget.

Den følelsen jeg hadde som barn, men som druknet i et hav av mentalt og kroppslig kaos, og ble borte for godt. Nå vil jeg ha den tilbake.

Gjærbakst det farligste hun kunne spise

En gang var mat lett for Linnéa Myhre. De beste matminnene hun har, er knyttet til besøkene hjemme hos farmoren og farfaren. Det hun husker best er stemningen.

Duften av farfarens nybakte brød fra kjøkkenet. Lydene fra farmoren som dekket bordet, med pålegg nennsomt dandert på små fat og tente telys. Farmoren som endelig ropte «nå må dere være så gode.»

Så satte de seg sammen rundt bordet, og delte stort og smått over en skive nybakt brød med brunost.

Hun spiste alltid opp maten og kunne ikke forstå barn som ikke orket mer dessert. Og hun elsket gjærbakst, spesielt morens kanelboller.

I Linnéas oppvekst var også slanking et tema. Ofte hørte hun voksne snakke detaljert om hva de kunne spise og ikke.

Enten at det var nei-mat, at de ikke fikk lov til å spise noe eller de måtte være flinke.

TILBAKE: Sakte men sikkert har Linnéa tatt tilbake mye av maten det før var knyttet så mange vanskelige følelser til. Gjærbakst - som var det beste hun visste, er fortsatt noe av det vanskeligste. Foto: Sara Johannessen / Kagge Forlag.
TILBAKE: Sakte men sikkert har Linnéa tatt tilbake mye av maten det før var knyttet så mange vanskelige følelser til. Gjærbakst - som var det beste hun visste, er fortsatt noe av det vanskeligste. Foto: Sara Johannessen / Kagge Forlag. Vis mer

Det ble aldri foreslått at Linnea skulle følge de samme reglene. For henne hadde det likevel stor påvirkningskraft.

For om noen hun så opp til, kalte brunosten for nei-mat - hvorfor skulle hun spise den? Burde ikke hun også være flink og la være? Og hva med kanelbollene? Linnéa kan smile av det i dag, men den gangen var det ramme alvor.

- Noe man elsker så høyt … plutselig ble gjærbakst det farligste jeg kunne spise. Fordi jeg hadde hørt at det var usunt.

Kommenterte aldri mat eller vekt

Hjemme hos Wenche var det annerledes. Hun var overvektig som barn, og ble ertet for det på skolen. Men hjemme ble vekten aldri kommentert.

Og maten ble det bare snakket positivt rundt. Den ble brukt til å feire, varte opp og invitere inn med.

Om det var bevisst eller ikke fra foreldrenes side, å aldri kommentere rundt verken mat eller vekt, vet ikke Wenche. Men Linnéa mener vi alle har noe å lære av denne måten å forholde seg til mat på.

- Jeg har lyst til at de som leser boka kan reflektere over hvordan de selv snakker om mat hjemme. Det viktigste er hva som skjer hjemme rundt middagsbordene.

Wenche fortsetter. Å sette seg ned og samles rundt matbordet, er en av hennes fanesaker.

- Det er så mye lettere å snakke sammen over et måltid som er laget med kjærlighet. Det er noe som heter at bordet er brobygger. Det er samlende å kunne sette seg ned og dele ting.

- Og så nyter man ikke maten på samme måte om man spiser i farta. Kroppen drar heller ikke nytte av næringen på samme måte. Vi er ikke beitende dyr. Et måltid er en mulighet til å sette seg ned, til å dele en samtale.

TRYGG: Wenche Andersen, tv-kokken i God Morgen Norge gjennom snart tredve år, er hele Norges trygge matmor, mener Linnéa Myhre. Foto: Sara Johannessen / Kagge Forlag.
TRYGG: Wenche Andersen, tv-kokken i God Morgen Norge gjennom snart tredve år, er hele Norges trygge matmor, mener Linnéa Myhre. Foto: Sara Johannessen / Kagge Forlag. Vis mer

Wenche er i ferd med å snakke seg varm nå, og fortsetter engasjert mens det nærmest tindrer i øynene.

- For hva er ernæring, pleier jeg å spørre. Ordet kan deles opp i to: Er og næring. Du skal spise noe som er bra for deg og få næring.

Imponerte tv-kokken

De møttes første gangen i 2014, da Linnéa var gjest i Wenches kjøkken på God Morgen Norge.

Linnéa lå søvnløs natten før, var redd både for å føkke opp tacoen de skulle lage, og for at Wenche ikke kom til å like henne.

Det gikk helt fint begge deler, og etter at Linnéa kom til finalen i mat-realityprogrammet Camp Kulinaris i 2019, ble hun invitert på nytt til Wenches kjøkken, og imponerte med å lage en perfekt Key Lime Pai - noe den erfarne tv-kokken hadde mislyktes med da hun prøvde.

HELDIG VALG: 28 år har gått siden Wenche Andersen fikk telefonen med spørsmålet om hun ville bli tv-kokk på God Morgen Norge. - Det har gått i ett siden det. Jeg har bare gode minner, sier hun. Foto: Sara Johannessen / Kagge Forlag.
HELDIG VALG: 28 år har gått siden Wenche Andersen fikk telefonen med spørsmålet om hun ville bli tv-kokk på God Morgen Norge. - Det har gått i ett siden det. Jeg har bare gode minner, sier hun. Foto: Sara Johannessen / Kagge Forlag. Vis mer

- Da ble jeg så imponert. Du var så nøyaktig, utbryter Wenche, som også la merke til en annen ting.

- Du oppførte deg så pent mot andre. Så skriver du så godt …

Hun bryter ut i et stort smil.

- Jeg blir litt stolt. Jeg kjenner henne! sier Wenche og peker mot Linnéa.

Etter det siste møtet, var det Wenche som kastet ut at de burde lage en kokebok sammen. Da Linnéa tok henne på ordet, var Wenche umiddelbart med. Den blideste av alle tv-kokker, har også hatt sine kamper med maten.

Måtte ta et oppgjør med seg selv

Det var etter å ha fått tilbudet om å begynne i God Morgen Norge i 1994, Wenche bestemte seg for å ta grep. Hun beskriver seg selv som«stor og tjukk» den gangen. I en krevende småbarnsperiode med et barn som gråt mye, endte hun med det hun kaller mye nødspising.

- Jeg måtte ta et oppgjør med meg selv. Jeg ble mer og mer misfornøyd med meg selv og følte meg som en taper. Som kostholdsutdannet burde jeg klare å holde vekten.

- Men det tok tid. Jeg sov lite, spiste mye kaker og sjokolade. Det er det mange som gjør når de opplever noe vanskelig. Søtsuget kan bli stort fordi du er lei deg. Et hjemmebakt brød med brunost var løsningen på alt.

Hun ler litt, før hun fortsetter med alvor i ansiktet.

- Det er så mange grunner til at man spiser feil mat - uten at man skjønner at man gjør det heller.

Linnéa har lyttet oppmerksomt, og fortsetter.

- Du må ha en motivasjon for å komme deg ut av det. For meg ble det også at «sånn vil jeg ikke ha det lenger». Jeg ville ikke være i den bitte lille bobla.

Wenche ser forståelsesfullt på Linnéa.

- Du synes du var verdt noe mer enn det. Men om du ikke er omgitt av gode folk eller har verktøyene, er det vanskelig å komme seg ut av det. Det ligger så mye skam rundt maten.

Usikkerheten på egen kropp

«Nå har du spist for mye» er en setning Linnéa har fått høre noen ganger, og som kan gi skamfølelse.

- Det er sårbart. Det er utseendet ditt. Der er vi veldig dårlige. Vi krenker hverandres kropper hele tiden.

- Som når man kommer hjem til jul og møter igjen folk, og får høre at kroppen din ser sånn og sånn ut … Kan vi ikke heller fokusere på at det er hyggelig å møtes? Mange av oss er usikre på egen kropp. Da er det unødvendig å kommentere på den.

Linnéa fortsetter engasjert.

- Vi må snakke ordentlig om maten. Mange tenåringer snakker om kropp, men ikke ordentlig. Når du sitter rundt et bord og sier du skal slutte med karbohydrater, så vil alle andre rundt det bordet også påvirkes at det som blir sagt.

- Det er så mange dårlige matkulturer. 1 av 3 jenter på videregående har et komplisert forhold til mat. Da snakker vi om det på feil måte, mener hun.

Har tatt havregrøten tilbake

Gjærbakst er fortsatt noe av det vanskeligste Linnéa kan spise.

- Det handler ikke om at jeg ikke synes jeg fortjener det, men det minner meg om en vanskelig tid. Når jeg spiser det, kommer jeg tilbake til følelsen av å ikke ha kontroll.

Å endre matvaner er en like stor kamp hver gang. Som da hun bestemte seg for å droppe brus og proteinbarer til frokost og ta havregrøten tilbake.

- Å holde ut i de ukene det tar før det blir en vane, er grusomt. Så plutselig føler jeg at jeg har funnet opp livet på nytt … Det er dette kostholdet jeg vil ha!

Sakte men sikkert har hun likevel funnet tilbake til matgleden.

- Jeg har matglede hver dag, men særlig når jeg får ha de faste rutinene mine. Å stå opp og se på God Morgen Norge og spise havregrøt … Da nyter jeg maten.

Hun smiler.

- Og å spise sammen med kjæresten hver kveld, er jeg dypt takknemlig for.

TV-ANKER: Bare to gode matvenninner som trives i hverandres selskap. Helt siden Linnéa så Wenche på tv som femåring, har hun vært et trygt ansikt å feste blikket på. Foto: Sara Johannessen / Kagge Forlag.
TV-ANKER: Bare to gode matvenninner som trives i hverandres selskap. Helt siden Linnéa så Wenche på tv som femåring, har hun vært et trygt ansikt å feste blikket på. Foto: Sara Johannessen / Kagge Forlag. Vis mer

Lenge var mat noe Linnéa spiste i farta eller mens hun skrollet på mobilen eller så på tv. Da var det forbløffende å høre om hvordan Wenche gjorde det.

Etter å ha laget et næringsrikt måltid til seg selv, setter hun seg ned for å nyte maten hun har laget - mens hun ser ut av vinduet!

- En matstund er også en pause, et avbrekk fra hverdagen, minner Wenche om.

- Det skjer noe med respekten du har for deg selv også, når du stopper opp og gir deg selv den pausen og næringen du trenger, påpeker hun.

Nå øver Linnéa seg på det samme, men uten å bli fanatisk. Får hun til ett måltid i løpet av dagen uten skjerm, er det godt nok.

Følte seg sett

Det er helt på tampen av intervjuet, når vi sier vi har det vi trenger, og at vi kan avslutte, Wenche Andersen spør om hun kan få lov til å si bare én ting til.

- Jeg er så stolt over at Linnea ringte for å spørre om jeg ville lage kokebok sammen med henne. Jeg blir nesten litt rørt når jeg snakker om det nå.

Hun er blank i øynene når hun nå snur seg mot Linnéa.

- Jeg følte meg sett. Jeg tenkte yess! Dette er så mye mer enn en kokebok. Det er en kokebok om livet i alle aldre, for alle skal vi jo spise. Og det handler om den respekten man skal ha for seg selv.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer