Og jeg som aldri skulle gifte meg!

Merete Lingjærde ser kjærlig bort på forloveden Anders. «Skal vi danse»-dommeren og professoren i jazzdans ved Kunsthøgskolen i Oslo har rukket å bli 58 år, men det stanser henne ikke fra å ha gått inn i den reneste bruderus. For til tross for at Merete frem til nå har vært tro mot sitt mantra om at hun aldri skulle gå opp kirkegulvet, er det i disse dager nettopp det hun skal. Til sommeren står tobarnsmoren nemlig uskyldshvit brud, og hun lar seg ikke stoppe av fordommer og kommentarer om hvorvidt DET er passende for en kvinne – i hennes alder!

– Jeg visste ikke at det å gifte seg i kirken kom med en utløpsdato, sier Merete i kjent munnrapp stil.

– Jeg er førstegangsbrud, og er som en 22-åring!

Pappas kjærlighet til mamma

La oss ta et forsiktig steg tilbake, til desember 2019. Den folkekjære dansedommeren Merete Lingjærde hadde vært singel i seks år etter et langt samboerskap, som hadde resultert i to barn. Ikke en eneste gang frem til nå hadde hun tenkt at ekteskap var for henne. Så hva fikk henne til å endre mening, bortsett fra det ikke ubetydelige faktum at hun møtte Anders, selvsagt?

Merete forteller om faren som ble syk i 2019, og siden døde. Hvordan moren hennes satt ved sykeleiet hans, da han ikke ville ha livsforlengende behandling. Tre dager som ble til tre lange uker.

– Jeg satt ved sengen hans mens vi ventet på den siste pusten. Foreldrene mine skulle feire diamantbryllup senere samme høst, men vi visste at pappa ikke kom til å leve så lenge. Uansett hvor dårlig han var kunne jeg se kjærligheten til mamma i øynene hans. Han kalte mamma kjæresten sin helt til det siste.

Merete smiler over minnet.

– Hver gang han åpnet øynene lette han med blikket rundt i rommet etter mamma og ropte etter henne. Jeg tenkte på tosomheten de delte, og spurte meg selv: «Skal jeg leve alene? Skal jeg dø alene?». Nyttårsforsettet mitt ble å lage meg en datingprofil.

Samlivsterapeut: - Mange er fortvilet over at partneren nettdater

– Begynte med et feilsveip

Livet kan ta mange vendinger. I perioder går det snorrett som på autobahn. I andre snirkler det seg i intrikate vendinger. Hvorfor det ble akkurat Anders for Merete? Hvordan kan det ha seg at hun sitter med diamantbekledd alliansering på fingeren og teller dagene til hun endelig kan gå opp kirkegulvet.

– Det begynte med et feilsveip på Tinder, sier Merete.

– Du gir deg ikke, skyter Anders Mørk (55) inn med en latter fra sidelinjen.

– Men der er jo sant, sier Merete og fortsetter:

– Jeg ville ha en livsledsager, men jeg er ikke noe særlig for å reke rundt på barer. Egentlig var jeg imot å finne noen på nett, men en god bekjent av meg som også har et kjent ansikt mente jeg bare måtte kaste meg ut i det.

Merete forklarer hvordan hun, sterkt inspirert av venninnen lastet ned appen, og sveipet seg forbi kandidater, med moderat forhåpning om at dette var noe for henne:

– Man sveiper jo den ene veien for å komme videre, og den andre om man liker noen.

Og det var her hun som novise gjorde «feilen» som skulle lede til at hun nå sitter her så lykkelig med nettopp Anders.

– Da jeg kom til Anders sveipet jeg tilbake uten at jeg hadde ment det. Det viste seg at han fanget interesse for meg også, og da ble det jo match.

– Du visste ikke at du «likte» han?

– Nei, faktisk.

Anders himler ertelystent med øynene:

– Dette intervjuet går riktig vei, kjenner jeg.

Ble sammen under korona

Paret sitter på hytta på Norefjell og snakker med innlevelse om forhold og forelskelse. Om hvordan de ble sammen to uker før Norge stengte av korona, og siden storkoste seg under lockdown, med masse tid til å bli kjent.

Anders husker ordrett den første meldingen han skrev til det Merete. Frem til nå hadde hun bare vært et kjent TV-fjes for ham, men plutselig hadde de fått match:

– Jeg skrev: «Det kan ikke være så lett for deg å være her inne».

Ordene gjorde inntrykk på Merete, for hun hadde gjort seg sine erfaringer, den korte tiden hun rakk å være på appen.

– Jeg tenkte «Er det bare håpløse menn der ute? Vil de bare ha meg for at jeg er på TV?». Men det tenkte jeg aldri da jeg møtte Anders.

Sexmarked

Mye har vært skrevet om datingapper. Enkelte har beskrevet dem som det rene sodoma og gomora, der gifte mennesker kan boltre seg i utroskap. Andre igjen bruker appene som en arena for å sende bilde av sin erigerte penis, i håp om godord og nakenbilder i retur. Og så er det de som oppretter en profil fordi de ønsker å finne seg en kjæreste. Anders og Merete var begge single, og hadde ærlige hensikter.

– Vi flyttet oss ganske raskt ut fra appen, og begynte å sende hverandre meldinger, forteller Merete.

Anders er selvstendig næringsdrivende og jobber som konsulent innen salgstrening og interimsledelse for næringslivet. Hva slags tanker gjorde han seg om at han plutselig hadde fått match med en kjent person?

– Jeg tenkte at det måtte være en grunn til at hun søkte noen på Tinder, men samtidig tenkte jeg at folk er folk, og ville finne ut hvorfor hun var der.

Han smiler:

– Men Merete har jo skepsis i store bokstaver over hele seg, og jeg måtte bevise at jeg var en ekte person, og vise henne hjemmesiden min og sånne ting.

Merete ler:

– Jeg er nok veldig kritisk til hvem jeg knytter til meg. Når det kommer til menn har jeg vært skeptisk og pessimistisk. Jeg hadde lenge bestemt meg for at livet som singel var OK, og visste ikke om jeg orket å bli kjent med en ny mann.

Romantikk under stjernene

Nøyaktig en uke etter første melding møttes Merete og Anders på en kaffebar i Asker. Praten fløt og siden gikk de videre for å ta et glass vin.

– Jeg hadde akkurat vært med på «Fire stjerners middag», og var skikkelig sliten, forteller Merete.

– Men det var så hyggelig. Jeg hadde jeg måttet avlive hunden min nylig, og var ganske knust for det, og Anders var så fin å prate med. Det var helt friksjonsfritt fra første stund.

Ifølge Merete er hun og Anders er veldig like, i både væremåte, energi og puls. Etter det første møtet ble de enige om å holde kontakten. Anders var kanskje mer ivrig på meldinger enn Merete. Hvert fall i starten, noe som i rettferdighetens navn skal sies å ha jevnet seg ut:

– Han spurte på et tidspunkt: «Hva er dette? Skal vi være brevvenner?», minnes Merete, da hun ikke svarte på meldingene like fort som ham.

Vendepunktet skulle komme da Anders inviterte henne med på hytta i Norefjell helga etter:

– Vi ble sammen den helgen, og siden har vi ikke vært fra hverandre, forteller Anders.

Merete smiler:

– Ja, det var ikke noe spørsmål om noe annet. Vi hadde det utrolig romantisk der oppe under stjernehimmelen.

Har booket to datoer i kirka

Det er passende nok på hytta vi intervjuer dem, gjennom skjerm på behørig korona-avstand. De sitter litt på ank, for sola skinner og pudderet roper med klar stemme rett utenfor døra. Men samtidig har de mye på hjertet. For kjærligheten er sterk, og giftetrangen likeså

– Vi har booket to datoer, i tilfelle koronarestriksjonen stikker kjepper i hjulene, forteller Merete.

– Vi gifter oss i Asker kirke, som er i nærheten av der vi bor, og festen blir på Hvalstrand bad, med 80 gjester.

Merete beskriver malerisk, som bare en brud in spe kan. Kjolen, utsikten, bordene, gjestelisten, bestående av familie og venner. Hun forteller at begge barna elsker Anders, og ser at de har en mor som er superlykkelig.

Hvordan har reaksjonene fra omgivelsene for øvrig vært?

– Det er faktisk flere som har spurt: Men er ikke du for gammel til å gifte deg i kirken, da? Da svarer jeg bare: Det er vel ikke noen aldersgrense på den kirken.

Hun utdyper:
– Noen lurer på om hvit kjole virkelig er nødvendig. Men der vil jeg bare si at det går an å ha full rulle som hvit brud, selv i voksen alder. Ok, så er hvitt tradisjonelt et symbol på uskyld, men det er vel ikke alle 22-åringer som gifter seg som er jomfru heller.

– Ikke siter henne på det, er du snill, sier Anders lattermildt.

Blir du en bedre kjæreste med årene?

– Rørt over omsorgen hennes

Når vi ber Merete beskrive hva hun falt for hos forloveden, sparer hun ikke på superlativene:

– Anders er en veldig flott mann, og utrolig snill og klok.

Hun plasserer hendene godt over ørene hans:

– Han har ikke godt av å høre alt dette. Haha. Nei, vi har det veldig godt sammen.

Anders på sin side trekker frem Meretes omsorgsfullhet. At hun ikke er redd for å vise at hun bryr seg, selv om det av og til tenderer over i det han kaller «tradisjonelle kjønnsroller».

– Om jeg har vært ute og reist med jobben, noe jeg gjør ganske mye, så har hun alltid god mat på bordet når jeg kommer hjem …

Han tørker litt vått fra øyenkorken.

– Jeg blir faktisk veldig rørt over å tenke på det. Merete bryr seg på ekte, og det merket jeg med en gang. Det er det som gjør at vi har det så bra.

Merete stryker ham over ryggen, med samme varme som han nettopp har beskrevet.

– Du ser jo meg akkurat like mye.

– Jeg våkner hver morgen med Bobs varme, deilige kropp

Kan ikke danse!

Ifølge Merete er Anders «superflink til å kjøre båt og motorsykkel». I sommer var de på motorsykkeltur over fjellet til Vestlandet. I tillegg er Anders den som har lært henne å stå skikkelig på ski.

– Han sa ganske tidlig: «Du må like å stå på ski», og jeg tenkte bare «Hjelp!». Det var som om jeg skulle sagt at han måtte kunne danse.

– Ja, hvordan står det til med danseferdighetene, Anders?

– Nei, de er hundre prosent fraværende, faktisk, sier han nøkternt.

Merete rister bestemt på hodet:

– Det der er sikkert bare noe som han har fått høre. Han er ikke urytmisk, og når han holder rundt meg og danser merker jeg at han har det i seg.

Hva med brudevalsen? Har den vordende ektemann muligens høye skuldre for å svinge seg på parketten med en kvinne som faktisk er professor i dans?

– Det er derfor det ikke blir noen brudevals. Det blir brudedans, forklarer Anders og sikter til koreografien han og Merete øver inn.

Merete smiler hemmelighetsfullt:

– Vi kan ikke si så mye, annet enn at vi håper det kommer til å bli en stor overraskelse for gjestene. Og det må jo bli en tier fra Tore og Trine i dommerpanelet på «Skal vi Danse».

Hun legger til:

– Men vi må jo passe på så bryllupet vårt ikke blir en forestilling. Det skal fortsatt være Anders og Meretes dag.

– Når du kjenner av hele ditt hjerte at det er riktig, så kan du ikke la det gå

Frieriet på Norefjell

Merete har en datter og en sønn, og Anders en sønn, alle i alderen 22 til 28 år. Paret beskriver det som en herlig flokk, og i jula møttes alle å hytta for å feire jul på Norefjell.

Anders hadde aldri trodd han skulle gifte seg igjen, men røper at han er nøyaktig like bryllupsgal som forloveden.

Merete nikker ivrig:

– Jeg kan nesten ikke tro at det skjer. Det føles så uvirkelig. Da ser jeg ned på forlovelsesringen. Jeg kaller den bare for huskelappen.

Da Anders fridde til Merete på Norefjell så hun det ikke komme. Datoen var 1. oktober 2020, og jo da, hun hadde håpet at det skulle skje, for i likhet med Anders kjente hun nesten umiddelbart at dette var en hun ønsket å tilbringe resten av livet sammen med:

– Etter bare to uker begynte vi å snakke om å gifte oss. Og selvsagt skulle vi gifte oss i kirken.

Merete vise frem ringen i hvitt gull, med tindrende diamanter. Anders røper hvordan han gikk frem:

– Jeg fridde under stjernehimmelen, med utsikt utover dalen. Det var veldig romantisk og Merete sa ja med en gang.

Skal stå hvit brud

Da Merete gikk forbi brudekjolen i et vindu på Briskeby, falt hun nesten like pladask som for Anders. Da hun prøvde kjolen på begynte forloveden å gråte, og Merete visste at hun ikke trengte å prøve en eneste kjole til. Da en stylistvenn ble med for å kvalitetssikre, bare sånn i tilfelle at hun ikke bare var i bryllupsrus, men over i ren galskap, var de enige om at kjolen var perfekt. Merete vil ikke røpe for mye, men er man først romantiker er det en ting som er viktig:

– Jeg bare håper at ingen rekker å bli avbildet i samme kjole før vi gifter oss!

Anders nikker megetsigende og utdyper forlovedens sterke forhold til nettopp kjoler:

– Jeg har jo sittet på sidelinja på «Skal vi Danse» en hel sesong, og lært meg Meretes forhold til kjoler. Det er ikke tilfeldig hva hun har på seg. Når vi drar hjemmefra til sending har hun alltid en kjole på seg, og en ekstra i veska, i tilfelle hun ombestemmer seg.

Merete smiler:

– Jeg vil jo at Anders skal synes at jeg er fin. Så det kan hende jeg dukker opp til vielsen med to kjoler!

Slettet Tinder sammen

Noe av det første Merete og Anders gjorde da de ble et par, var å sette seg ned sammen og slette datingappen. For de hadde hørt om relasjoner der den ene fortsetter å chatte med andre.

– Om du ikke tar den bort, er det jo som å gå på bar hver dag for å sjekke om gresset er grønnere på den andre siden, mener Merete.

Hun innrømmer at hun ikke alltid har flagget like høyt hvordan de møttes:

– I begynnelsen var jeg flau over at jeg hadde vært på Tinder. Men jeg vil gjerne gi et ansikt til at det faktisk går an å finne lykken på sånne plattformer.

Hun utdyper:

– Å finne kjærlighet i voksen alder er en fantastisk opplevelse. Å bli stormforelsket har ingen aldersgrense. Til dem som lurer på om det er mulig å bli like forelsket når man er godt voksen vil jeg si: Ja, og kanskje enda mer!

– Vet det er for resten av livet

Våren er i emning og den store dagen nærmer seg. Paret vet at de er prisgitt covid og myndighetenes anbefalinger. Men går alt som det skal kan de gifte seg i juli. Eller i august, alt etter hvor langt vaksineringa har kommet. Hva med henne egne ord, om at hun aldri skulle gifte seg? Merete mener det er lov til å ta feil. Det har hun sagt til vennene sine:

– Jeg trodde ikke det gikk an å love et menneske å leve sammen resten av livet. Men så møtte jeg Anders, og visste umiddelbart at han kan jeg leve med resten av livet.

Bryllupsreise må vente, med de skal hvert fall ha en langhelg på det Anders kaller «et nydelig sted i Meretes familie».

Men først blir det feiring, i den lyse sommernatten på stranden i Asker, like romantisk og blikkstille som i et Skagen-maleri.

– Det eneste som er trist, er at pappa ikke kan følge meg opp kirkegulvet, sier Merete og snur seg kjærlig mot forloveden.

– Men Anders og jeg skal gå arm i arm opp kirkegulvet. Det kommer til å bli så fint.