KARANTENEPAR: Evert og Line fant kjærligheten da de måtte sitte i karantene sammen. FOTO: Privat
KARANTENEPAR: Evert og Line fant kjærligheten da de måtte sitte i karantene sammen. FOTO: Privat Vis mer

Karantene

Evert hadde gitt opp kjærestehåpet. Så måtte han i karantene med Line

Da Evert (38) tok over en falleferdig gård i Valdres, var det med håp om å finne noen å dele den med. I stedet ble det ensomme vintre med uhorvelig mye arbeid.

Publisert

Allerede da Tor-Evert Grøndal Johansen leste «Markens grøde» av Knut Hamsun som ung gutt, ble han fasinert av jord- og gardsbruk. Boken ble utgitt i 1917, og hundre år senere, i 2017, kjøpte Evert gården Brekkebakkan i Vang kommune i Valdres. Han hadde lite penger, men mye pågangsmot, og kjøpte gården, som var uten innlagt strøm, vann og kloakk, for kr. 50 000.

Du har kanskje sett han i TV-programmet Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, som blant besøkte han på låven på julaften, da han endelig hadde fått et funksjonelt rom på gården.

Det hører 72 mål til gården. Håpet var å kunne sette i stand den til et trivelig bosted, der han kunne leve med kone og kanskje barn. Men det var ikke så enkelt, verken å tilbakeføre gården til opprinnelig tilstand eller å treffe en jente.

Da han flyttet inn på låven i juni 2018, hadde Evert blant annet studert tradisjonshåndverk. Om sommeren var det gøy å jobbe på gården, men vinteren 2019 ble kald og mørk på alle måter. Han innså at å bo alene på en falleferdig gård kanskje ikke var den beste måten å tilbringe resten av livet på.

JOBBER SAMMEN: Evert ansatte Line som grønnsaksdyrker på gården. Men de er også kjærester. FOTO: Privat
JOBBER SAMMEN: Evert ansatte Line som grønnsaksdyrker på gården. Men de er også kjærester. FOTO: Privat Vis mer

Så kom vendepunktet.

Vinteren 2020 skjedde det noe han kanskje kan takke koronapandemien for. 1. februar 2020 dro Evert til meditasjonssenteren like ved Sveriges nest største innsjø, Vättern. Han hadde jobbet der noen uker som frivillig i mange år, og visste det var et godt sted å finne ro for seg selv, og også hjelpe andre. På senteret er det kun fokus på meditasjon og det er ikke lov med kjæresteri. Stedet blir drevet omtrent som et kloster.

Evert la knapt nok merke til den danske jenta Line Raunkjær, og hun la i hvert fall ikke merke til ham. Hun hadde reist mye og hadde et nylig brutt forhold bak seg, så Line var kommet for å meditere og finne ut av ting. Planen var å ta videre utdanning i København. Slik gikk det ikke.

Meditasjonssenteret har en leilighet i en by like ved, der de frivillige bytter på å bo et par dager når de har fri. Men kun én av gangen.

– Da det ble sånn at jeg skulle kjøre Evert til bussholdeplassen, der han skulle ta bussen videre til leiligheten, la jeg plutselig merke til hvor flott han var, sier Line og ler.

– Samtalen fløt lett, og jeg ble fascinert av den an fortalte om det enkle livet på Brekkenbakkan. Men bilturen tok dessverre bare ti minutter.

– Jeg satte pris på interessen til Line, og oppdaget at hun er en kjempesøt jente, som jeg hadde lyst til å bli bedre kjent med. Men det skjedde overhodet ikke noe da, smiler Evert.

Benyttet de sjansene som fantes

Evert og Line respekterte reglene på senteret, men Evert innrømmer at han var litt slu, og benyttet alle smutthull for å få alenetid med Line. Noe hun ikke så ut til å ha det minste imot.

– Jeg er ikke spesielt glad i å sykle, men en gang jeg skulle overta leiligheten etter Line, foreslo jeg å sykle fra senteret til bussholdeplassen. Så kunne jeg gi Line nøkkelen til sykkelen da jeg kom til leiligheten, og hun kunne sykle fra bussen til senteret. En smart plan, tenkte jeg, sier Evert og ler.

– Men sykkelen hadde kodelås! Likevel lurte jeg meg inn i leiligheten og vi ruslet en tur i skogen sammen.

Samtalen gikk av seg selv.

Da Line dro en tur til København, ble det sendt mange meldinger mellom de to. Og da Evert fikk bilder av vakre vårblomster i Danmarks hovedstad, skjønte han at Line var interessert. Siste gang den ene skulle ta over byleiligheten etter den andre, gikk de enda en tur, denne gangen ned til tjernet.

De badet, og satte seg på en veltet trestamme for å spise. Vårsolen tittet fint gjennom trærne, og Evert tenkte at denne sjansen måtte han benytte. Meningen var jo at han skulle tilbake til Valdres i slutten av mars. Han bøyde seg frem og kysset Line, og dermed var det gjort for begge to. Nå ble det vanskelig å skilles.

Med sommerfugler i magen dro Evert tilbake til senteret, mens Line ble i leiligheten. Så kom koronaen.

MYE JOBB: Det er mye å jobbe med på den falleferdige gården, men det er enklere når man er to. FOTO: Privat
MYE JOBB: Det er mye å jobbe med på den falleferdige gården, men det er enklere når man er to. FOTO: Privat Vis mer

Fra karantene i Sverige til grønnsakdyrking i Norge

Evert hadde kjent noe i halsen en stund, men regnet med at det kom av støv fra slipemaskinene han jobbet med. To dager etter kysset ble han imidlertid verre, og meldte fra til ledelsen på senteret. Han fikk beskjed om å være i karantene i leiligheten. På senteret kunne han ikke være, og grensene var stengt.

Evert visste han måtte fortelle om kysset. At Line og han var et par, ble heldigvis godt mottatt. Dermed måtte begge i karantene i den 25 kvm store leiligheten.

– Vi ble godt kjent på de 17 dagene vi bodde sammen. Vi stilte hverandre filosofiske spørsmål, mediterte og lagde mat, sier Line.

– Jeg hadde sett tv-programmet om Evert (Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, red. anm.) og ble mer og mer interessert i det enkle livet.

Evert begynte å få litt panikk. Det eneste han ville var å få med seg Line hjem, men hvordan skulle han klare det, med innreiseforbudet? Da den norske regjeringen åpnet for å ta inn folk til jordbruksarbeid, skjønte han hva han måtte gjøre.

– Jeg ansatte Line som grønnsaksdyrker, og sørget for at hun hadde alle papirer i orden, sier Evert.

Det var en spennende bussreise, der Lines papirer blant annet ble grensekontrollert av en streng politidame og en godslig heimevernsoldat med snusleppe. Alt var i orden, Line kom uten problemer inn i Norge.

Det er godt å være to

Det er midtsommers da KK snakker med Line og Evert. De bor sammen på låven på den fortsatt tungdrevne gården. Men alt går lettere når de kan jobbe sammen. Utedo og utedusj med vann fra bekken er ikke noe problem.

IMPONERT: – Jeg er imponert over Line. Hun kommer fra et hjem der alt er på stell, og tar alle utfordringer hun møter her på strak arm. FOTO: Privat
IMPONERT: – Jeg er imponert over Line. Hun kommer fra et hjem der alt er på stell, og tar alle utfordringer hun møter her på strak arm. FOTO: Privat Vis mer

– Jeg har blant annet reist som backpacker i Østen i halvannet år, og er vant til primitive boforhold, sier Line.

– Men vi måtte senke ambisjonsnivået litt, for det ble rett og slett for mye å gjøre for meg.

I tillegg til å lære seg grønnsakdyrking, hjelper Line til med vedhogst i skogen, hun tar mye av matlagingen og de huslige syslene. Hun elsker å være ute, og vil ikke at samboeren skal ta det som en selvfølge at hun skal være husmor. Derfor er hun glad Evert også kan lage mat.

– Jeg er imponert over Line. Hun kommer fra et hjem der alt er på stell, og tar alle utfordringer hun møter her på strak arm. Det finnes ikke mange kvinner som både er feminine, tekniske og som liker meg. Line er jenta jeg har lett etter hele mitt liv, og nå planlegger vi fremtiden sammen her, sier Evert.

– Jeg har fått sommerjobb, der jeg skal melke geiter. Men til høsten vil jeg prøve å finne en fast jobb, sier Line, som ikke er redd for å ta i et tak.

– Jeg likte stedet fra første stund, og synes det er ubeskrivelig vakkert her.

Evert forteller at de har fått støtte fra Kulturminnefondet og Fortidsminneforeningen, og håper å kunne flytte fra låven og inn i huset neste høst. Selv om verken Line eller Evert trenger luksus, ser de frem til litt mer komfort.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer