BARNEKREFT: Askil har måttet tilbringe mye tid på sykehuset i oppveksten. Her sammen med storesøster Amalie. FOTO: Instagram @amalielovrak
BARNEKREFT: Askil har måttet tilbringe mye tid på sykehuset i oppveksten. Her sammen med storesøster Amalie. FOTO: Instagram @amalielovrak Vis mer

Barnekreft:

Familien ble rammet av barnekreft: - I samhold kan vi klare alt

Askil (11) måtte bruke nesten tre år av barndommen på å bekjempe kreft. Nå satser norske bønder på gule høyballer til inntekt for Barnekreftforeningen.

Beskjeden om at det var kreft kom som et sjokk den 22. oktober 2014. Lille Askil hadde en mage som vokste og vokste, mens han selv ble tynnere og tynnere.

Hos legen ble han diagnostisert på dagen. Det viste seg at lever og milt hadde vokst til under navlen. De fikk beskjed om å reise til Drammen sykehus dagen etter, og derfra ble de sendt direkte til Rikshospitalet. Der fikk Askil diagnosen kronisk myelogen leukemi (KML), som er en type blodkreft.

- Vi trodde først at de hadde tatt feil, at legene hadde rotet med noen blodprøver. Selv om han så syk ut ville vi ikke tro at han var så syk, forteller mor Annelena Løvrak.

For storesøster Amalie, kom beskjeden like uforberedt. Hun husker godt hvordan det var når moren hentet henne på jobb, og fortalte at Askil var veldig syk. Hun hadde selv vært med lillebroren og faren til legen tidligere samme dag, og mistenkte ingenting i retning kreft.

- Det var et sjokk, og mange uker med fortvilelse og følelse av urettferdighet fulgte, sier hun.

Bønder mot kreft

I år dekkes norske jorder av gule rundballer til inntekt for Barnekreftforeningen. Felleskjøpet, Trioplast og norske bønder vil bidra med ti kroner hver per kjøpte rull med gul plast i år. Det betyr at det går 30 kroner til støtte til barnekreft for hver plastrull som selges.

- Vi har nå lagt bak oss to år med fargerike jorder til inntekt for en god sak. Vi opplever at norske bønder har trykket sakene til sitt bryst, og virkelig ønsker å være med og vise sin støtte. Etter en nøye vurdering, har vi i år landet på at vi ønsker å gi vårt bidrag til en liten og sårbar gruppe, sier rundballegeneral Jan Håvard Kingsrød i en artikkel på Felleskjøpets nettsider.

Det internasjonale symbolet for barnekreft er en gullsløyfe, men ettersom det skulle vise seg å være en vanskelig farge å produsere, blir rundballene gule. I følge Felleskjøpet har tilsvarende fargekampanjer har blitt gjennomført i 17 forskjellige land, men gule baller til støtte for barnekreft gjennomføres i år for første gang, i Norge og Sverige.

LES OGSÅ: Christine følte seg ung og udødelig. Så fikk hun kreft.

BARNEKREFT: I år dekkes norske jorder av gule rundballer til inntekt for Barnekreftforeningen.
BARNEKREFT: I år dekkes norske jorder av gule rundballer til inntekt for Barnekreftforeningen. Vis mer

Måtte ha transplantasjon

Askil måtte tilbringe masse tid hos legen og på sykehus i lang tid etter at han fikk diagnosen. Regelmessige benmargsprøver viste etterhvert at medisinen han først ble satt på, ikke hadde ønsket effekt. Han ble satt på sterke smertestillende for å dempe de vonde bensmertene, men til slutt ble det bestemt at han måtte få transplantert benmarg. Hverdagen til familien på fire var helt snudd på hodet.

- Det gikk ikke an å planlegge noe, du måtte bare ta det dag for dag. Vi ble veldig isolerte, og alt ble fokusert rundt sykdommen, sier Annelena.

12. juli 2016 ble han lagt inn på Rikshospitalet, og dagen etter begynte han på cellegift. Den 20. juli fikk han ny benmarg, og etter det fulgte seks måneders isolasjon. Det var en tid med veldig mye smerte, og Askil var veldig, veldig dårlig. Han sov hver natt på sykehus fra han ble lagt inn, og helt til den 9. september.

- Etter dette tenkte vi at «nå skal han endelig bli frisk». Men så viste det seg at han hadde fått Graft versus host disease (GVHD), og at benmargen begynte å angripe hud og tarm, forteller Annelena Løvrak.

Sykdommen Askil utviklet kalles også Transplantat-mot-vert-sykdom, og innebar at immunsystemet hans angrep donorceller og vev. Det måtte handles raskt. En ny behandling kalt fotoferese ble redningen på komplikasjonene etter transplantasjonen. Behandlingen gikk ut på å skille en del av de hvite blodlegemene hans fra resten av blodet, tilsette medikamentet psoralen, og så belyse dem med ultrafiolett lys. Når de hvite blodlegemene ble ført tilbake til kroppen, skulle medisinen virke på en slik måte at de syke cellene gikk til grunne.

- Denne behandlingen gikk Askil på tre dager i uken. Legene hadde prøvd å ta ham av medisin to ganger, og den tredje gangen gikk det, ved hjelp av fotoferese.

LES OGSÅ: Barnekreftforskning er ikke tilstrekkelig prioritert i Norge. Nå slår fagmiljøet alarm.

Mer sammensveiset familie

​Askils mor og søster skryter av familiens helt og hans utholdenhet

- Han har vært kjempetøff og tatt den ene utfordringen etter den andre på strak arm. Det ble liksom en del av livet hans, han har evnen til å bare skjønne og godta at sånn er det nå.

13. juni 2017 var Askil ferdig med all behandling og medisinering. Et halvt år senere, den 15. januar 2018, kom den gledelige beskjeden - det var ingen flere spor av kreft å finne i benmargen. Askil var offisielt kreftfri!

- Alt er omtrent som før, nå som han er erklært kreftfri. Han er aktiv, og spiller basket for Hønefoss basketballklubb. Han har også lært seg å spille gitar, trommer og piano. Dette er et resultat av isolasjonen, da han var mye alene og drev med dette dagen lang, sier mor.

Det kan likevel ta flere år før kroppen hans er 100 prosent frisk igjen, og realiteten er at han fremdeles ikke ute av faresonen for tilbakefall.

- Det er så klart noe vi er redd for, nå som vi har sett med egne øyne hvor hard behandlingen var. Men nå som han er tilnærmet frisk må vi bare nyte det, og håpe at det holder seg sånn for alltid, sier Amalie Løvrak.

Storesøsteren vil også trekke frem verdien i det de har vært igjennom som familie.

- Jeg tror vi har blitt enda mer sammensveiset som familie. Man skjønner at i samhold kan man klare alt. Det vanskeligste var nok å se han ha det så vondt uten å kunne gjøre noe for å hjelpe ham. Vi følte mye på urettferdighet, sier hun.

LES OGSÅ: Anette gikk i 10 år med udiagnostisert kreft.

Trenger mer forskning

Det er nesten tre og et halvt år siden hun fikk beskjed om at Askil, familiens yngste medlem, hadde fått kreft.

I dag er 11-åringen kreftfri, men det de har vært igjennom sammen vil følge dem videre. Selv har hun vært med i Barnekreftforeningens styre, og skal snart på likepersonskurs. Det betyr at andre som får et kreftsykt barn kan kontakte henne med spørsmål.

Amalie Løvrak (20), Askils storesøster, er også veldig glad for at det er akkurat Barnekreft Felleskjøpet ønsker å fokusere på i år.

- Det er helt supert at Barnekreftforeningen også får sine egne høyballer. Alle høyballene er et supert initiativ, men når du har hatt barnekreft så nært i familien er det klart du bryr deg litt ekstra, sier hun.

- Det er veldig morsomt at barnekreft også får sine egne høyballer. Det er lite forskning på barnekreft i Norge, sammenlignet med andre europeiske land, så dette er veldig bra, sier Annelena Løvrak.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: