– Det hele begynte egentlig med at samboeren min foreslo at vi kunne ha Halloween-tema på bursdagfesten til den eldste datteren vår og at vi kunne pynte litt i kjelleren. Men da jeg ble med på laget ble det kanskje litt større enn det hun i utgangspunktet hadde tenkt seg, ler Jan Georg Askheim.

De siste tre årene har Jan Georg, sammen med samboer Rita Einarsen og døtrene Ylva og Ronja, brukt mye tid og penger på å skape det som kan være nabolagets skrekkeligste Halloween-hus.

Utsiden av huset dekoreres med masse spindelvev, gresskar, lykter, skjeletter og edderkopper. Den uhyggelige stemningen forsterkes av røyk fra en røykmaskin og et lydanlegg som sender ut nifse lyder.

Utelampene har fått et grønt fargefilter som gjør belysningen ekstra skummel og det hele toppes selvsagt med at familien selv kler seg ut til skapninger som matcher huset.

– Vi har egentlig ikke forsøkt å gjøre det så skremmende at folk skal bli livredde, men det har hendt at det har kommet barn som ikke har turt å gå inn. Det er mest moro, både for unger og voksne, sier Jan Georg.

Verdt å bruke litt mer på ting som varer

Med hjelp fra døtrene tar pyntingen cirka en dag og Jan Georg anslår at han totalt har brukt rundt 10 000 kroner på ulike Halloween-effekter.

– For å unngå masse søppel har vi valgt å kjøpe ordentlige ting som kan brukes igjen seinere også. Det hender jo selvsagt at noe blir ødelagt slik at det må skiftes ut, men mesteparten er ting som kan brukes om igjen. Vi har tre Halloween-kasser med pyntesaker, på samme måte som vi har en egen julekasse, sier han.

Mens Jan Georg har ansvaret for utendørs pynting, er det samboer Rita som står for pyntingen inne. Hun forteller at denne prosessen fort kan ta ei hel uke.

– Jeg var opprinnelig veldig imot hele Halloween, men når basillen først beit seg fast beit den skikkelig, ler hun.

– Jeg pynter med masse blodige laken og duker, blodvann med hjerner i og avhogde kroppsdeler. Det har blitt så skummelt at noen faktisk ikke turte å bli! Tips til andre er å investere i ting du kan bruke på nytt, samt å kjøpe godteri i Sverige. Men det viktigste er at du lever deg inn i rollen og koser deg like mye som barna, sier hun.

LES OGSÅ: Skummel mat til Halloween

Opplevelsen betyr mest

Ifølge Jan Georg har familien bare fått positive tilbakemeldinger på dekorasjonene – også fra naboene.

– De fleste som kommenterer sier at det er veldig morsomt at vi gjør dette. Da Halloween først begynte å bli populært her i Norge tenkte også jeg at dette var en litt tullete amerikansk tradisjon, men det har endret seg med åra – spesielt etter at jeg selv fikk barn.

– For meg handler ikke Halloween om at barna skal få så mye godteri som mulig, men at de får en morsom opplevelse og at det skjer noe litt utenom det vanlige.

LES OGSÅ: Halloweenreglene alle bør kjenne til

Halloween har blitt en familiefest

Ifølge kulturforsker Virginie Amilien ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO er mange norske familier involverte i Halloween-feiringen.

– Halloween har blitt en familiefest hvor foreldre og barn samles og konstruerer noe sammen. Festen kommer som et lyspunkt i en periode av året som ellers er preget av mørke, kulde og skolehverdag, sier hun.

Amilien er en av forskerne bak en norsk studie fra 2013 som så nærmere på hvordan denne forholdsvis nye tradisjonen feires i Norge. Her kom det frem at selv om butikkene i disse dager er fylt til randen av skumle Halloween-effekter, er de fleste norske husstander forholdsvis nøkterne når det gjelder innkjøp.

I overkant av 40 prosent bruker mindre enn 250 kroner på Halloweenfeiringen og mesteparten av disse pengene går til å kjøpe «knask». Cirka 25 prosent bruker mellom 250 og 499 kroner, mens kun litt over en prosent bruker mer enn 1000 kroner.

45 prosent av de spurte brukte penger på å kjøpe kostymer eller pyntegjenstander, men oppga at mye av dette brukes om igjen hvert år.

Undersøkelsen antyder at Halloween kan ha blitt en så populær feiring her i Norge fordi det er en god anledning for foreldre og barn til å gjøre noe sammen.

– Det å lage noe sammen synes å være en viktig del av å feire Halloween. Familiene planlegger lenge på forhånd og begynner gjerne året før, sier Amilien.

– Flere syntes det var viktig å spare og bruke ting om igjen, til tross for at de kan kjøpe noe nytt. Det finnes kasser med Halloween-gjenstander eller drakter som brukes til ulike anledninger i mange norske loft, i tillegg til at gamle sengetøy kan bli til noe skummelt. Vi noterte også at gresskar brukes til pynt, men at mange lager suppe eller gresskarpai av «kjøttet» inni.

LES OGSÅ: Silje Sandmæls tips for en billig Halloween-feiring

En tradisjon som har fått fotfeste

Selv om det var mye motstand mot å innføre Halloween i Norge på begynnelsen av 2000-tallet, ser feiringen ifølge Amilien til å ha fått et visst fotfeste i de norske kulturen.

Ifølge rapporten er det riktignok flest barnefamilier med barn i alderen 6-15 år som aktivt feirer Halloween.

– Feiringen her i Norge har vært gjenstand for prøving og eksperimentering, men det er få i dag som ikke vet hva Halloween er. Selv om det på ingen måte betyr at flertallet av nordmenn markerer 31. oktober, understreker hun.

LES OGSÅ: Skremmende god Halloween-bakst