VERTSFAMILIE: Datteren til John og Kari, Vilde, ønsket at de skulle være vertsfamilie etter at hun selv hadde vært på utveksling. Det ble en god opplevelse for hele familien. FOTO: Privat
VERTSFAMILIE: Datteren til John og Kari, Vilde, ønsket at de skulle være vertsfamilie etter at hun selv hadde vært på utveksling. Det ble en god opplevelse for hele familien. FOTO: Privat
Vertsfamilie:

Familien Sørlie valgte å bli vertsfamilie, noe de aldri har angret på

- Det er veldig lærerikt; du lærer mye om deg selv, i tillegg til at du blir kjent med nye mennesker og deres kultur.

– Helt siden ungdomsskolen hadde datteren vår, Vilde, hatt et sterkt ønske om å dra på utveksling til USA i andreklasse på videregående skole. Etter hvert kom også ideen om at vi skulle være vertsfamilie når hun kom tilbake til Norge igjen, sier Kari og John Sørlie.

Kari og John, som bor i Skien, ble veldig interessert i å være vertsfamilie, derfor tok de kontakt med STS Education, som hjelper utvekslingselever med å finne en passende vertsfamilie. De skulle i utgangspunktet ikke være vertsfamilie før datteren Vilde kom hjem fra USA, men STS lurte på om de kunne ta imot en gutt fra Canada.

– Ettersom han kun trengte opphold for seks måneder, sa vi ja til dette. Vi hadde allerede diskutert emnet, og vi visste at det var vanskelig å skaffe vertsfamilier i Norge, sier John.

Prosessen videre besto av hjemmebesøk av en representant fra STS, som del av en bakgrunnssjekk. De ønsket å treffe Kari og John personlig, og se på boforholdene.

– Vi måtte skaffe politiattest for oss selv og for vår eldste sønn som bodde og studerte i Grimstad på den tiden. STS tok også kontakt med den aktuelle skolen for å sjekke ut muligheten de hadde for å ta imot eleven, sier Kari.

En klok, men beskjeden gutt fra Canada

Gutten fra Canada het Matthew, og han kom til Norge i august 2015. Familien Sørlie hadde på forhånd fått vite at han var litt stille og sjenert, og at han kunne være kresen i matveien.

– Alt dette stemte, men vi ble etter hvert kjent med ham, og om det oppsto utfordringer var det ikke verre enn at vi tilpasset oss. Det oppsto noen humoristiske øyeblikk også; han likte fisk, men ble litt lang i maska da vi serverte kokt torsk til middag. Fiskepinner var han derimot mer vant til, og han elsket den norske laksen, sier John.

Da Matthew flyttet til sin nye vertsfamilie bodde ingen av barna hjemme, men Kari og John kjente til ungdom på hans alder, som gjorde det noe lettere for ham å bli inkludert.

– Matthew var en intelligent og belest gutt, og vi hadde mange gode samtaler med han om ting han hadde lest. Da han dro etter seks måneder, skjønte han hva vi sa til han på norsk, og vi vet at han leste norske nyheter på nettet etter at han kom hjem.

LES OGSÅ: Finn Bjelke: - Det er når barna blir tenåringer at jobben virkelig begynner!

Kom til Norge, og fikk venner for livet

Den andre eleven som kom til familien Sørlie, ett år senere, het Giorgia, og var fra Italia. Hun var den rake motsetningen til Matthew; hun var veldig utadvendt, og følte seg hjemme etter fem minutter.

BLE EN DEL AV FAMILIEN: Giorgia følte seg hjemme hos familien Sørlie etter fem minutter. Her er hun sammen med familiens eldste sønn, Simen. FOTO: Privat
BLE EN DEL AV FAMILIEN: Giorgia følte seg hjemme hos familien Sørlie etter fem minutter. Her er hun sammen med familiens eldste sønn, Simen. FOTO: Privat Vis mer

– Hun ble raskt et medlem av familien. Hun tilpasset seg hverdagen, og det tok ikke lang tid før hun hadde fått seg en vennekrets. Målet hennes var å oppleve så mye som mulig mens hun var i Norge, derfor tok vi henne med på det vi hadde anledning til, sier Kari.

Giorgia ble med vertsfamilien sin på hytteturer ved sjøen og til fjells, og en lengre tur i høstferien hvor de besøkte Trondheim, Atlanterhavsveien og Trollstigen. På våren reiste de til Bergen.

– Giorgia er en dyktig fotograf, derfor benyttet hun enhver anledning til å knipse noen nye blinkskudd. Hun fikk mange venninner for livet, og en av dem har besøkt henne i Italia flere ganger. Bare noen uker etter at hun reiste hjem, hadde hun besøk av syv venninner fra Norge.

Kari og John understreker at det å være vertsfamilie er en beslutning hele familien må være med på å ta. Dette betyr mye for trivselen til alle sammen.

– Det er et stort ansvar å skulle ta vare på andres barn. Eleven skal møtes med åpent sinn, og behandles som om det var din egen. Det er vertsfamilien som er på hjemmebane, og har i oppgave å få eleven til å føle seg trygg og inkludert i familien. Det kan by på utfordringer på grunn av kulturforskjeller i noen tilfeller, men det er viktig å ikke gi opp, sier de.

Har besøkt hverandre flere ganger

Familien Sørlie har utelukkende positive erfaringer med å være vertsfamilie, og vil anbefale andre å gjøre det samme.

– Det er veldig lærerikt; du lærer mye om deg selv, i tillegg til at du blir kjent med nye mennesker og deres kultur. Det krever en del av hele familien, men på en positiv måte. Og hvis alt går bra, får man igjen i mangfold.

Matthew gir lyd fra seg fra tid til annen, og Giorgia har jevnlig kontakt med vertsfamilien. Hun har også reist tilbake for å besøke dem etter at oppholdet hennes var over, og planlegger flere turer.

– Vi har allerede besøkt Vildes vertsfamilie i Texas to ganger, og vært på besøk hos Giorgia i Italia én gang. Vildes vertsfamilie kommer også på Norgesbesøk etter hvert. Hun har også fått gode venner i Texas; en av dem bodde hos oss i seks uker, og feiret både jul og nyttår sammen med oss, sier Kari og John.

Vilde fikk masse erfaring og gode minner fra sitt opphold i Texas. Hun lærte å kjenne en helt ny kultur og et nytt skolesystem, i tillegg til å bli trygg på språket, og seg selv. Hun ble merkbart mer selvstendig etter oppholdet.

- Vi synes det er litt trist at nyhetene bare fokuserer på elever som har vært veldig uheldige med plasseringen sin, noe som dessverre skjer, men for hver av disse er det faktisk hundrevis av elever som er kjempefornøyd med sine opphold i utlandet, sier Kari og John.

GODE ERFARINGER: Familien Særlie har gode erfaringer med utveksling - både ved selv å være vertsfamilie, og erfaringene Vilde har tatt med seg fra sitt opphold i Texas. FOTO: Privat
GODE ERFARINGER: Familien Særlie har gode erfaringer med utveksling - både ved selv å være vertsfamilie, og erfaringene Vilde har tatt med seg fra sitt opphold i Texas. FOTO: Privat Vis mer

LES OGSÅ: Derfor er det ekstra slitsomt for tenåringer å stå opp om morgenen

Vil du bli vertsfamilie?

Er du interessert i å være vertsfamilie for en utvekslingselev? Ifølge Martine Fonseca, program specialist ved STS Education, har de som ønsker dette ofte veldig mange spørsmål. Fonseca har vanligvis en lang dialog med potensielle familier før selve søknadsprosessen settes i gang.

– Familien fyller inn en ganske omfattende søknad med informasjon om seg selv, også er vi på hjemmebesøk hos dem for å inspisere hjemmet, og prate mer om hva det innebærer. De må også sende inn politiattester og to referanser som er utenfor familiære bånd.

Fonseca forklarer at familien gjerne kan ha barn fra før, i alle aldre, men da må alle være åpne for å ta imot en utvekslingselev. Elevene som trenger en vertsfamilie, er mellom 15 og 18 år.

– Vi har hatt en fordobling i antall elever fra i fjor til i år – det er veldig positivt at det vokser, og at det blir vist større interesse for Norge.

Familiene får en vertsfamiliehåndbok som de oppfordres til å lese, for å tilegne seg mest mulig informasjon. Alle familiene får en representant fra STS Education, som følger opp både dem og eleven. Der kan de få hjelp og støtte.

– Familiene er ofte veldig ivrige, og gleder seg til eleven kommer. Så fort vi finner en bra match, setter vi familien i kontakt med eleven, slik at de kan holde kontakt i god tid før de møtes. Før elevene kommer til sin familie, blir de sendt til en Welcome camp sammen med andre internasjonale elever, hvor de er i et par dager, før de flyr til vertsfamiliene sine.

– Kommunikasjon er det viktigste verktøyet

Å skulle flytte til et helt nytt land, med en ny kultur og et nytt språk, og bo hos en fremmed familie, kan være utfordrende. Det å være tenåring er jo en utfordring i seg selv.

– Jeg tror at tenåringene som er på utveksling sliter mest med hjemlengsel. Vi oppfordrer både familien og eleven til å snakke åpent med hverandre – kommunikasjon er det viktigste verktøyet, sier Fonsesca.

Noen ganger kan det bli litt krasj mellom familien og eleven, og dersom det ikke fungerer i det hele tatt, må eleven flytte til en ny familie.

– Noen ganger stemmer ikke kjemien helt, og ingen av partene klarer å tilpasse seg det nye samværet. Da må vi sette i gang nødvendige tiltak. Men i de aller fleste tilfellene går det kjempebra, smiler Fonsesca.

Hva kan man gjøre om oppholdet ikke blir som forventet?

Mange tenåringer er fristet til å ta et skoleår i utlandet, og for de fleste blir det en god opplevelse for livet med mange nye erfaringer, men det passer ikke for alle.

– Det å reise som utvekslingselev er en stor avgjørelse, og det er mange ting eleven bør tenke over før endelig avgjørelse tas. De aller fleste som reiser ut som utvekslingselever har en grei erfaring, men det ser ut som at 10 prosent (ifølge undersøkelser over flere år i Danmark) har usedvanlig store problemer, sier Lise Lotte M. Almenningen.

Almenningen er grunnleggeren av CSFES Norge, en organisasjon som hjelper utvekslingselever som får problemer under sitt utenlandsopphold.

– Det vanligste problemet som går igjen, er vertsforeldre som utøver psykisk vold mot utvekslingseleven. Dette betyr at utvekslingseleven får skylda for alt som går galt: De gjør ikke nok, de krangler alltid, de er aldri fornøyde, de er bortskjemte, og så videre. Beskyldningene er mange. Innimellom får vi også utvekslingselever som oppfører seg dårlig, og det er ganske kjipt.

Almenningen råder alle utvekslingselever til å si ifra om de opplever noe som ikke er greit.

LES OGSÅ: Derfor kan tenåringer ha en tendens til å være sure

Til forsiden