Kjetil Østli

- Fanden ta, det stopper jo aldri!

KKs spaltist Kjetil Østli har fått nok av den evige oppussingen.

OPPUSSING: - Dette er hva nordmenn gjør: De går rundt i husene sine og ser etter feil, skriver spaltist Kjetil Østli. Foto: yellowj - Fotolia
OPPUSSING: - Dette er hva nordmenn gjør: De går rundt i husene sine og ser etter feil, skriver spaltist Kjetil Østli. Foto: yellowj - Fotolia Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

KK.NO: I seneste utgave av KK, skriver spaltist Kjetil Østli om oppussing, og vi skal ikke nekte for at vi kjenner oss igjen.  

Vi skal heller ikke nekte for at han har et poeng!

Her kan du lese Kjetils spalte:

LES OGSÅ: - Det er lov til å rømme familien

Ser stadig nye feil

I februar, rett etter at vi hadde bygd soverom og satt inn ny peisovn, la hun det fram på en åpen, undrende måte.

Hun: Vi skulle ikke forandret litt på kontoret?

Jeg: Hæ? Nei, hvorfor det?

Hun: Skrivepulten. Bokhyllene. Sofaen. Det ser litt rotete ut der.

Jeg: Da kan vi jo rydde?

Mars.

KK-SPALTIST: Kjetil Østli. Foto: Astrid Waller / All Over Press
KK-SPALTIST: Kjetil Østli. Foto: Astrid Waller / All Over Press Vis mer

Hun: Vi bør forandre på det kontoret snart.

Forandre? Det er uoriginalt å kritisere det her, men fanden ta, det stopper jo aldri, det er vår evighetsmaskin, som holder oss våkne, får oss til å jobbe, til å gruble på de mest meningsløse ting, som nye pokkers lister og benkeplaters innhold og fargetyper og hva med å bytte ut det drittbordet der?

Dette er hva nordmenn gjør: De går i husene sine og ser etter feil, og visualiserer hva som kan byttes ut, når man etter åtte timers jobbing kunne tenkt: Livet er kort, snart skal vi dø, la oss prøve dop, få fem barn, klatre K2 eller sykle til Nordkapp. Alt ligger klart! Og timene teller ned!

April.

Hun: Nå må vi sette av tid til det kontoret. Det er helt kaos der inne.

Ingen spørsmål nå. Noe er feil på kontoret. Kontoret er altså som det var, og jeg sitter på dette «helt kaotiske, slitte, forferdelige» hjemmekontoret nå. Til venstre: Hvite, streite bokhyller fra Ikea. Pulten: En hvit benkeplate. Til høyre: En sovesofa fra Ikea. Det er intet spesielt med dette kontoret. Og akkurat slik kan alt forbli.

LES OGSÅ: KK-spaltist Kjetil Østli har studert småbarnsmødre

MALE? Nordmenn har dilla på oppussing, til Kjetil Østlis store frustrasjon.  Foto: Gennadiy Poznyakov - Fotolia
MALE? Nordmenn har dilla på oppussing, til Kjetil Østlis store frustrasjon. Foto: Gennadiy Poznyakov - Fotolia Vis mer

Hekta på oppussing

Men på orwelliansk vis (2+2=5 om man sier det ofte nok) har hun tatt retorisk føring og skapt en ruin av det. Som i forrige leilighet. Først: Burde vi malt den veggen? Kort tid etter: Det er jo totalt nedslitt her, se på kjøkkenet! Nesten ubeboelig!

Motstand ytrer man ikke. Da er man en dass, en som ikke bryr seg. Og jeg bryr meg heller ikke, så lenge det ser greit ut. 

I dagens skrivepause leser jeg Aftenposten. Forsiden på boligbilaget: «Planla boligen til minste detalj. I denne leiligheten er ingenting overlatt til tilfeldighetene». Jeg blir psyka ut, og sender artikkelen til en kompis.

«Haha, den norske tomheten cont’d!» svarer han.

Jeg leser videre i teksten: Den lille stuen rommer en romslig sofa. I stedet for at bilder henges på veggen, er de i stadig forflytning fra rom til rom, enten stående opp mot veggen, eller oppå møbler, står det.

Stadig forflytning fra rom til rom? Hva i alle dager er det? Er det bra at de er i «stadig forflytning»? Hva om de detter ned på gulvet eller faller bak sofaen?

Videre i artikkelen: Veggene er dekket med flere lag sparkel for å få en betongaktig matt flate.

En betongaktig flate? Tuller de med oss? Er det satire?

Og: Soverommet har fått myke tekstiler i velour og ull, som gir rommet en lun følelse.

«Selv ikke forfatteren av American Psycho (om den gale Patrick Bateman som vil ha alle symbolene på et perfekt ytre) kunne skrevet dette om normale mennesker i 1985. Ingen ville trodd på det», svarer jeg i SMS.

LES OGSÅ: Ifølge KK-spaltist Kjetil Østli er det fullt mulig å organisere seg i hjel

Oppussingsgalskap

«Egne bilag i Norges største avis? Galskap er normen, og du er helt ute. Slutt å bekymre deg. Men du husker hva som skjedde med P. Bateman da han hadde alt og derfor kjedet seg? Det bør bekymre deg. Snart fylles Norge av kvinner som begår sadistiske seksualdrap fordi de ikke har mer å pusse opp», svarer han.

KK 21 i salg fra 22. mai
KK 21 i salg fra 22. mai Vis mer

I dagens andre skrivepause henter jeg frem verktøy og skrur ned skrivepulten. Når det er gjort, skal Pavel eller Geir se på løsninger.

Jeg begynner å tenke på dyr. Kaster linerla reiret sitt på bakken fordi «det ser stygt og rotete ut der». Blir bjørner frustrert over at «hiet har mangler»? Har huggormer gjort opprør mot rotete vedstabler?

Så langt har mennesket kommet, tenker jeg, og føler meg som i en «Lille lørdag»-sketsj. Vi kan rive ned ting som funker. Fordi vi ikke er dyr, vi er moderne mennesker.

Plutselig begynner det å knake, hyllene til venstre svaier. Benkeplata er nemlig bygd inn i veggen, og den holder bokhyllene oppe. Skrur jeg mer, raser venstresiden av rommet ned.

Hun jeg bor med blir engstelig. Da blir det jo «helt kaos» her inne, sier hun.

Jeg spiller skuespill nå, jeg nikker alvorlig, sier:

Ja, da raser alt.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer