Gunn Hild Lem

Fant hverandre i sorgen

Gunn Hilds ektemann Steinar Lem døde av kreft for fire år siden. På sorgkurs møtte hun Mads. Men når er det riktig å forelske seg igjen?

For 11 år siden lovet Gunn Hild å elske og ære en mann til døden skilte dem – det løftet har hun holdt. At hun mistet mannen hun elsket, kan hun ikke gjøre noe med, men hvordan hun lever videre, er opp til henne.

Gunn Hild Lem har elsket og blitt elsket igjen – så til de grader. Kjærligheten har ingen alder. Hun traff mannen hun skulle få nesten ti år sammen med da hun var 24, Steinar 48.

Det knitrer i peisen og brenner levende lys i et varmt innredet hus på Fetsund i Akershus. Det er her Gunn Hild og tvillingjentene Erle og Tina (10) flyttet inn for snart et år siden. 

Fant hverandre i sorgen

Bryllup. 8. juni 2002 giftet Steinar og Gunn Hild Lem seg. De var gift i 7 av de 10 årene de kjente hverandre.

Det var gjennom frivillig arbeid at 24 år gamle Gunn Hild møtte Steiner Lem, den mangeårige talsmannen for organisasjonen Framtiden i våre hender, for første gang.

– Jeg har jo alltid vært idealist og hadde meldt meg inn som frivillig i organisasjonen. Det ble ikke pang mellom Steinar og meg med en gang. Det vi fikk sammen, vokste fram etter hvert, forteller hun.

Fant hverandre i sorgen

Jobbrelaterte samtaler utviklet seg til noe mer. De begynte å sende e-poster til hverandre etter jobb. Om engasjement, bøker og litteratur, saker som opptok dem begge.

– Det tok et halvt år før bare vi to gikk ut sammen. Jeg gikk på date med flere andre i akkurat den perioden, men hver gang en date gikk skeis, visste jeg at Steinar hadde en favorittkafé ved Youngstorget i Oslo som jeg pleide å oppsøke i håp om at han var der. Vi kunne bli sittende i timevis og diskutere.

Gunn Hild blir stille og tenker seg om. Smiler. Hun kan aldri glemme blikket hans.

– Det var så stødig. Jeg vet ikke om et mer helstøpt og ordentlig menneske enn Steinar. Da han endelig rørte meg, tok han rett på sjelen min.

Det at et menneske kunne være så interessert i mine tankerekker som han var, vekket noe i meg. Han utfordret meg intellektuelt. Jeg føler meg fantastisk heldig som har opplevd en mann som han, sier hun.

Fant hverandre i sorgen


Linedans. Første sommeren Gunn Hild og Mads kjente hverandre, skrev han dette kortet til henne - til støtte og oppmuntring. 

De møttes på høsten. Et år etterpå var de kjærester. Sammen kjøpte de seg et hus i Svartskog som de ble boende i. De i alt nesten ti årene de fikk, oppsummerer hun som noen av de beste i hennes liv.

– En stund etter at Steinar døde var det en dame som sendte meg en e-post. Hun hadde sett oss to sammen på toget i årevis og synes det var så trist han var borte, fordi vi hadde sett så lykkelige og glade ut, forteller hun.

Fant hverandre i sorgen

Steinar var sprek og sporty. Trente hver dag – gjerne flere ganger om dagen. Tur, trening og skogen var for ham viktige energikilder.

Fem dager i uken spiste han fisk, og han gikk alltid til bussen. Dessuten var han over gjennomsnittet varmblodig.Familie på fire. Steinar, Gunn Hild og tvillingjentene Erle og Tina.

– Steinar var av den typen som kunne gå ut midt på vinteren i bar overkropp for å skrape bilen.

Gunn Hild glemmer aldri episoden som gjorde at Steinar måtte til legen.

– Han skulle bare ut en tur for å måke snø av taket. Noe han hadde gjort mange ganger før. Han kom raskt inn igjen og sa at jeg måtte overta jobben, fordi han hadde holdt på å besvime.

Da forsto jeg at noe var alvorlig galt. Steinar var ikke av den typen som ba om hjelp eller som ikke klarte å fullføre noe. Dessuten hadde han begynt å klage på trekk. Han frøs oftere. Det hadde han aldri gjort før, minnes hun.

Fant hverandre i sorgen

Hos legen ble det spekulert i blødende magesår eller nyrestein. Steinar ble sendt på ultralyd for nærmere undersøkelse. Problemet var mer alvorlig enn som så. Det viste seg å være bukspyttkjertelkreft.
Båttur. Steinar og Gunn Hild i Tvedestrand sommeren 2009.

– Det var først den fjerde legen vi møtte på sykehuset som fortalte oss at det var dødelig. At de ikke kunne gjøre noe. Jeg hadde allerede lest journalen og forsto det før noen sa det. Den følelsen av avmakt og redsel kommer jeg aldri til å glemme. Jeg var totalt lamslått.

Legene forespeilet seks måneder. Kanskje mer, kanskje mindre. Steinar fikk to.

– Steinar var ikke en mann som ville gi seg, uansett hvor dårlig han ble. Han døde en tirsdag og ga opp søndag.

Vi involverte jentene etter hvert, selv om Steinar først mente at vi burde la være. At de skulle slippe å bekymre seg og være redd for at han skulle dø fra den ene dagen til den andre.

At livet skulle være mest mulig normalt. Men vi forsto jo at åpenhet overfor barna også er uhyre viktig. De forstår uansett en god del, og så fyller de hullene etter egen fantasi.

Fant hverandre i sorgen


I et hus på Svartskog satt Gunn Hild og jentene deres igjen uten en ektemann og pappa. Personen som hadde vært deres bauta, var ikke der mer.

– Det går ikke an å forberede seg på døden. Jeg levde i et vakuum. I nesten to måneder hadde jeg ikke pustet av bare angst for at han skulle dø, og så var han bare borte.

Jeg fikk jentene i barnehagen og drev selv rundt på et kjøpesenter. Jeg klarte ikke å være alene ett minutt. Alt kjentes meningsløst, sier hun ærlig.

Gunn Hild hadde aldri planlagt å gå på sorgkurs.

– Der må jeg si at kreftforeningen er enestående. Mister du noen i kreft, blir du tatt vare på. Du får tilbud om både det ene og det andre.

Andre som mister noen, av andre årsaker, får som regel ikke det tilbudet. Ikke av seg selv i alle fall. Jeg fikk en telefon fra Montebello-Senteret en ettermiddag om jeg kunne tenke meg å komme på et kurs. De hadde fått en avbestilling i siste liten.

Fant hverandre i sorgen

Montebello-Senteret er et landsdekkende kurs- og rekreasjonssenter for kreftpasienter og deres pårørende. Hun tenkte seg om, men sa ja da hun forsto at det var inkludert mat.

– Det med matlaging ble det dårlig med en periode. Jeg orket jo ikke tanken på mat, og det å engasjere seg i mat, krever både litt tid og planlegging, sier hun.

Det var på Montebello hun traff Mads Blegen (46). Mannen som skulle vise seg til å bli mer enn en bekjent på sorgkurs. Mannen som spøker med at han har lakenskrekk og fikk Gunn Hild til å sitte oppe til langt på natt for å prate.

På et tidspunkt kommer spørsmålet; når er det riktig å forelske seg igjen? Finnes det noe fasitsvar? Noe rett eller galt?

– For meg førte et helt tilfeldig møte til noe bra som jeg kunne bygge videre på. Mads har gitt meg håp om en god framtid. Folk som vet hvor vondt jeg har hatt det, unner meg denne mannen. Jentene mine likte Mads fra første stund, så det har aldri vært noe problem, forteller hun.

Fant hverandre i sorgen

Mads og kona Tove fikk 23 år sammen før hun døde av kreft januar 2009, samme år som Steinar døde. Steinar er en naturlig del av hverdagen deres – på samme måte som Tove er det. 

– Jeg spurte Mads her om dagen om han kunne tenke seg å ha en kveld med Steinars gamle plater og favorittvinen hans. Det ville han gjerne. Det sier alt om hva slags menneske Mads er. Han forstår meg og er veldig, veldig snill.

Mads og Gunn Hild har betydd mye for hverandre siden de møttes første gang. 

– Vi har backet hverandre opp når ting har vært vanskelig. Det faktum at vi har erfart det vi har, gjør at vi kan være et positivt tilskudd for hverandre. Jeg er positiv av natur og tror at meningen med livet er å gjøre livet best mulig, sier Mads.

Mads er også årsaken til at Gunn Hild valgte å flytte til Fetsund. Kjæresten bor nemlig bare litt lenger opp i gata med sine to døtre på 10 og 15. En stund forsøkte de å bo sammen, men valgte et hus hver for seg av praktiske grunner. 

– Akkurat slik ting er nå, fungerer det best at vi bor hver for oss, men det ikke utenkelig at vi flytter sammen igjen med tiden, sier Gunn Hild. 

Boken «Sorg og Sommfugler», som hun begynte på kort tid etter at Steinar gikk bort, er en oppsummering av et år i hennes liv. Om den store kjærligheten og den store sorgen. Om hvordan man overlever når tilværelsen rakner. 

– Boken har blitt til gjennom dagboknotater og blogginnlegg jeg skrev både mens Steinar var syk og etterpå. Tilbakemeldingene har vært fantastiske fine. Det å føle at ordene mine kan hjelpe folk til å komme videre, betyr veldig mye for meg som menneske.

Sorgogsommerfugler.no

I tillegg til foredrag tilbyr Gunn Hild samtaler. Pågangen hun fikk etter at boken «Sorg og Sommerfugler» kom ut, viser at det er mange der ute som trenger noen å snakke med, men at det er vanskelig å nå dem. Folk som ønsker å komme i kontakt med Gunn Hild kan nå henne via denne hjemmesiden: Sorgogsommerfugler.no

 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: