Frank Alm Haugen er takstmann med et bredt nedslagsfelt: Billedkunst og skulptur med hovedvekt på norske kunstnere, europeisk porselen fra 1710 og fremover, alt av glass fra Nøstetangen til Hadeland, vin, antikviteter, frimerker og mynter. 

Da Frank Haugen som trettenåring fant veien inn i porselensavdelingen på det lokale loppemarkedet, var hans fremtid beseglet.

Det er lett å mistenke Frank Alm Haugen for å være en skikkelig kunstnerd. Han kan den vestlige kunsthistorien på rams, europeisk porselen kan han plassere på et blunk, han finner historiske feil i Munch-museet, og som om det ikke var nok, er han også spesialist på vin og mynter. Og så samler han på serbiske frimerker fra 1866–1900.

Elsket loppemarkeder

Hva i all verden er det som får en tretten år gammel gutt til å interessere seg for porselen?

– Det begynte vel egentlig med en interesse for arkeologi og historie. Det å grave i fortiden, lese store begivenheter ut av små tegn. Så min interesse for gamle ting ble en slags forlengelse av dette. Man skulle jo egentlig ikke gå på loppemarkeder da jeg var ung, det var for de fattige, men jeg elsket å gå og kikke på gamle bøker, tegneserier og spesielt frimerker. Det var da jeg la merke til at alle damene gikk inn i den avdelingen hvor det stod «Porselen og kjøkkenutstyr». Jeg gikk etter dem og kikket nysgjerrig mens de snudde opp ned på alle kopper. Så jeg gjorde det samme og skjønte fort at det som gjaldt, var det stempelet som stod under koppen, sier han til KUNST.