Allerede fra første scene er man bergtatt: Sortkledde kvinner står i sterk vind, håret blafrer under løse skaut, de steller graver på kirkegården, sine foreldres gravstener, ektemennenes, kanskje er det et barns grav de pusser og vasker.

Det er betegnende for den spanske regissøren Pedro Almodóvars univers: her er det kvinnene som ses, og mennene spiller andrefiolin. Faktisk tar det omlag 15-20 minutter før den første mannen dukker opp i filmen, da i form av en ikke spesielt viktig nabo. Kjernen her er to søstre, Raimunda og Sole, og Raimundas datter Paula.

Da Raimundas ektemann Paco forsvinner på mystisk vis, begynner utfordringene å tårne seg opp for kvinnefellesskapet, som også må forholde seg til en avdød mor som går igjen, en venninne med kreft, og en stadig mer presset økonomi. Veien til lykke viser seg å gå gjennom en restaurantdør, etter at Raimunda på noe tvilsomt vis overtar en nedlagt restaurant i nabolaget.

Volver er et ytterst rørende, fantastisk morsomt og medrivende melodrama om kjærlighet, tap og samhold. Å si at Almodóvar har et godt blikk for kvinner, ville være en underdrivelse - jeg kommer ikke på noen regissør som gir sine kvinner bedre roller. Penelope Cruz er nydelig i rollen som Raimunda, i motsetning til i hennes engelskspråklige roller, hvor hun som regel er mer irriterende enn overbevisende. Samtlige figurer i Volver er Almodóvars hyllest til kvinnens mange sider.

Volver er også en hyllest til det snurrige, til menneskene helt i utkanten av «det vanlige». Almodóvar har et stort hjerte med plass til alle, og han får det meste - transseksualitet, pasjonsdrap og prostitusjon for eksempel - til å fremstå som de naturligste ting i verden. Slik utvider han horisonter og øker vår forståelse og evne til empati.

Dette er en leken film breddfull av hjerte, godhet og mennesker som vil hverandre vel. Framstillingen av kjærligheten mellom søstrene, og ikke minst mellom mor og datter, får fram tårene opptil flere ganger. Man får fornyet tro på det gode og sterke i menneskene når man rusler ut av kinosalen. Volver er dessuten en estetisk nytelse uten sidestykke, fargene, bildene, små, nesten umerkelige grep er med på å gjøre filmen til et filmatisk gourmetmåltid.

Almodóvar er en mesterregissør som forvirrer oss, forbløffer oss, forfører oss. Han får oss til å tenke på de vi er glade i, og bygger varme og ømme hjerter. Volver er den desidert vakreste filmen jeg har sett på lenge. Se den med noen som er viktige for deg.